Laila Anita Bertheussen har klaget inn VG for PFU. Her er et foto av utvalget som vurderer saken.
Laila Anita Bertheussen har klaget inn VG for PFU. Her er et foto av utvalget som vurderer saken. (Terje Pedersen / NTB scanpix)

VG felt i PFU: Publiserte faktafeil om at Wara og samboeren ikke kjente til overvåkningskamera

VG ble felt av utvalget på punkt 3.2 og 4.13 i Vær varsom-plakaten etter sak om tidligere justisminister Tor Mikkel Wara og hans samboer Laila Anita Bertheussen.

  • Saken oppdateres

Det har stormet rundt tidligere justisminister Tor Mikkel Wara og hans samboer Laila Anita Bertheussen de siste månedene.

Bertheussen har, via advokat John Christian Elden, klaget VG inn til PFU, etter deres artikkel «Opplysninger til VG: PST sikret bevis med hemmelig kamera», hvor ingressen lød: 

«I all hemmelighet installerte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) overvåkningskamera i nabolaget til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) – og sikret seg bevis i straffesaken mot samboeren hans».

Klager mener VG skapte et inntrykk av at Bertheussen var «tatt på fersken» og har klaget VG inn for en rekke brudd på Vær varsom-plakaten. VG har erkjent at de har gjort en feil i saken, ettersom Wara og Bertheussen var kjent med installeringen av overvåkningskameraet, på tross av at de skrev at de to ikke var informert om installeringen av kameraene. 

PFU konkluderte med at VG fortjener krass kritikk for for dårlig opplysningskontroll, altså at de ikke har fulgt punkt 3.2 og 4.13 i Vær varsom-plakaten. 

– Da har Pressens Faglige Utvalg konkludert med at VG har brutt punkt 3.2 og 4.13 i Vær varsom-plakaten, sa PFUs nestleder Anne Weider Aasen, som ledet behandlingen av saken, ettersom VG-journalist og utvalgsleder Alf Bjarne Johnsen er inhabil i saker som angår VG. 

Diskusjonen i utvalget dreide seg i stor grad om hvorvidt man skal felle på punkt 4.13 om retting av feil, i tillegg til punkt 3.2 om opplysningskontroll.

 

– Klart brudd 

NRKs Stein Bjøntegård var klar på at han mener dette er et brudd på både 3.2 og 4.13, ikke bare kritikk på 3.2, slik sekretariatet opprinnelig innstilte på: 

Fakta om Bertheussen-saken

* Natt til 6. desember 2018 tegnet noen et hakekors og skrev ordet «rasist» på huset og bilen til daværende justisminister Tor Mikkel Wara (Frp). I tillegg hang en hyssing ut av bensintanken på en bil som sto parkert ved huset, noe som ble ansett som et forsøk på å tenne på bilen eller en trussel om det.

* 26. desember anmeldte Waras samboer Laila Anita Bertheussen teateret Black Box i Oslo for å ha filmet parets hus. Anmeldelsen ble siden henlagt, og Bertheussen klaget henleggelsen inn for Statsadvokaten, og fikk medhold.

* Senere ble den igjen henlagt, og i mars sendte Bertheussens advokat inn en ny klage. Også Black Box sendte inn klage på politiets opptreden og påtalemyndigheten under arbeidet med etterforskningen. Med klagen fulgte også et erstatningskrav.

* 17. januar var det et branntilløp i søppelkassen på utsiden av Waras hus.

* 11. februar undersøkte politiet en mistenkelig gjenstand som var plassert ved Waras bolig i Oslo. Et tøystykke med flasker ble funnet bundet fast med knute i en krok under støtfangeren på bilen. Ifølge Dagbladets kilder fant politiet spor etter brennbar væske i flaskene. Politiets bombegruppe undersøkte gjenstanden og konkluderte senere med at gjenstanden var ufarlig.

* 4. mars rykket politiets bombegruppe ut til Wara og Bertheussens hus etter at det ble funnet et brev i postkassen. Brevet ble oppfattet som truende.

* Natt til 10. mars rykket politiet ut til en brann i Waras bil, som sto parkert utenfor huset. Brannen ble raskt slukket, og etterforskningen ble overlatt til PST.

* Torsdag 14. mars ble Waras samboer, Laila Anita Bertheussen (54), siktet for å ha tent på bilen 10. mars. Hun var da ikke siktet for de tidligere hendelsene, men PST-sjef Benedicte Bjørnland sa det er «naturlig å se disse i sammenheng».

* Torsdag 28. mars endret PST Bertheussens status fra fornærmet til mistenkt i samtlige saker, bortsett fra den hun allerede er siktet for. Samme dag gikk Tor Mikkel Wara av som justisminister.

Bertheussen erkjenner ikke straffskyld, og hennes forsvarer John Christian Elden har sagt at saken kun er bygd på indisier, og at han regner med at den blir henlagt.

* 3. juni fikk PST et brev med innhold som skal være til fordel for Bertheussen, ifølge Dagbladet. Pakken ble først sendt til Elden, som siden overleverte den til PST. Konvolutten er poststemplet 28. april 2019, og sendt fra Norge. På dette tidspunktet skal både Bertheussen og Wara ha oppholdt seg i USA.

* 25. juni valgte Riksadvokaten å avvise Bertheussens klage på henleggelsen av hennes anmeldelse av Black Box. Samtidig avvises Black Box' klage og erstatningskrav i forbindelse med politiets håndtering av saken.

* 23. september bekrefter PST at innstillingen om påtalespørsmålet er oversendt til Det nasjonale statsadvokatembetet. Det er Riksadvokaten som tar endelig stilling til påtalespørsmålet. Ifølge flere medier har PST innstilt på å tiltale Bertheussen.

Kilde: NTB

– Å overvåke landets justisminister uten at han vet om det, er svært oppsiktsvekkende. Det er egentlig ganske sensasjonelt, og det var det alle leste da denne saken kom på trykk. Da dette viste seg å være feil, mener jeg dette er et klart brudd på god presseskikk, sa Bjøntegård innledningsvis og legger til: 

– Når det tar fire uker å rette opp dette, tar det for lang tid, sa han videre. 

Han understreket også at han mener det er brudd på 4.13 i Vær varsom-plakaten, om at «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig». 

– VGs argumentasjon om at dette ikke var en viktig opplysning holder ikke. Da vi fikk varsel om denne saken, så var det det vi var opptatt av, sa Gunnar Kagge fra Aftenposten. 

I sin uttalelse skriver utvalget:

«Utvalget merker seg at VG innrømmer å ha publisert en uriktig opplysning. Det var feil at klager og statsråden ikke var orientert om det omtalte overvåkingskameraet. 

VVP 4.14 sier at den som utsettes for sterke beskyldninger, skal få imøtegå faktiske opplysninger. PFU mener imidlertid at den feilaktige opplysningen ikke var en sterk beskyldning som utløste denne retten.

Derimot er det relevant å se feilen opp mot VVP 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde. Pressen har et ansvar for å kontrollere at opplysninger er korrekte før de publiseres. PFU merker seg at VG sjekket den aktuelle opplysningen med andre kilder. VGs kilder var imidlertid anonyme, og informasjonen som redaksjonen fikk, var ikke korrekt. PFU viser til at VVP 3.2 ber pressen være spesielt aktsom når informasjon kommer fra anonyme kilder. Slik PFU ser det, burde redaksjonen gjort mer for å kontrollere opplysningen. Hvis dette ikke lot seg gjøre, burde VG tatt forbehold». 

 

– Mye faller vekk, om dette ikke stemmer 

– Mye av saken faller vekk, om dette viser seg å ikke stemme. Dette er jo en del av en løpende nyhetsdekning, sa utvalgsmedlem Nina Fjeldheim. 

- Man kan publisere noe som redaksjonen mener å ha tilstrekkelig kildemateriale for å publisere, selv om det senere viser seg å være galt. Er det automatisk et presseetisk brudd, om det viser seg å ikke stemme, spurte Fjeldheim videre. 

Aasen svarte: 

– Redaksjonen burde tatt flere forbehold. Redaksjonen holder her på sitt kildevern, også overfor PFU, sa hun og fortsatte:

– VG har nok sittet på en kilde, som de oppfattet som veldig sentral, og slik at de kunne melde dette. Men når du kommer med en slik påstand uten forbehold, blir det noe annet.

Hun var klar på at man ikke kan erfare slike ting, selv om man har det fra veldig sikre kilder, på tross av at det er et krevende felt å manøvrere i: 

– Får du en rettslig kjennelse til hemmelig overvåkning, så er det en annen alvorlighetsgrad. Man kan ikke bare erfare sånt, hvis man ikke har det hundre prosent sikkert, sa hun og legger til: 

– Har du en bombesikker kilde, så skal det mye til for at en redaksjon ikke melder dette, fordi en forsvarsadvokat sier det ikke stemmer. 

I sitt tilsvar til utvalget, skriver VG:

«Om man vurderer den innklagede artikkelen linje for linje, vil man se at VG - med unntak av én setning i brødteksten - hadde dekning for alle formuleringer. Tittel og ingress stadfester kun det Elden selv skriver i sin klage: PST hadde installert et skjult overvåkningskamera. Dette kamerat sikret bevis som benyttes i den pågående straffesaken mot Bertheussen.», skriver VG i sitt PFU-tilsvar. 

 

– Burde rettet tidligere 

NRKs Bjøntegård fortsatte å argumentere for brudd på 4.13, om retting. 

– VG jobber ikke i et vakuum. Dette var noe alle jobbet med i den perioden. Men det var ikke så vanskelig å få det avkreftet at dette var feil. Det tok ikke så lang tid for oss andre, i alle fall, sa Bjøntegård og fortsatte: 

– Derfor oppfatter jeg  at VG burde har rettet opp denne feilen tidligere. At en så spesiell opplysning ikke blir rettet før fire uker etter, det holder ikke. 

Ekeberg stilte seg bak det Bjøntegård sa, og fortsatte med å peke på at hun mener VGs argumentasjon i tilsvaret er for svak.

– Det er jo det hemmelige kameraet de vinkler på, selv om VG argumenterer for at den opplysningen ikke var det viktigste i denne saken, sa hun og fortsatte med at hun mener det er viktig å understreke at den opplysningen som er feil, også er et hovedpoeng i artikkelen, og at hun mener det bør presiseres i utvalgets uttalelse. 

Videre stilte de seg spørsmål om utvalget må konkludere med at de ikke er enig med VG. 

– Det jeg lurer på er om vi må presisere at utvalget er uenig i VGs vurdering om at denne opplysningen ikke var sentral for saken, sa Kvalnes. 

 

– De rettet jo opp

Aasen forteller at hun har latt seg overbevise om 3.2-brudd i løpet av debatten:

– Jeg synes vi lever godt med at VG har brutt 3.2 i Vær varsom-plakaten. 

– Og 4.13, skyter Ekeberg og Bjøntegård inn.

– Ja, ikke nødvendigvis, svarte Aasen, og understreket at hun mener VGs forsøk på å rette opp må gjøre opp for den opprinnelige feilen - og at det derfor er strengt å felle på 4.13. 

Taraldsrud Hoff stilte spørsmål om hvorfor man ikke skal felle på 4.13. Aasen svarte: 

– De har jo rettet opp. Det tok tid, men de har rettet, sa hun og fortsatte:

– Jeg har forståelse for at det tar tid for at VG brukte tid på å rette opp i dette. Elden er jo ingen nøytral kilde her, han jobber jo for Bertheussen. Jeg skulle likt å se den redaksjon som retter den artikkelen etter fem minutter, fordi forsvarsadvokaten sier at det er feil, sa Aasen videre. 

Taraldsrud Hoff var ikke enig:

– Jeg følger egentlig ikke helt den. Elden sier det er feil, og så må VG følge opp med de kildene med de har. Men hvis jeg var VG, ville jeg stilt spørsmålet om vi egentlig har helt kontroll her og om vi er helt sikre på dette. Det kan jo være språklig: At det er et skjult kamera er jo åpenbart, men er det hemmelig for dem? 

Fjeldheim fulgte opp: 

– Jeg synes det er for lettvint å si at forsvarsadvokater har sin agenda. Elden er jo en av de personene som har best innsikt i dette sakskomplekset, og dette var en helt konkret ting han sa var galt, sa Fjeldheim. 

Utvalget diskuterte hvor lang tid som egentlig er for lang tid på å rette opp en feil, og Liv Ekeberg pekte på at det er krevende å vurdere om en måned er for lang tid. 

Sekretariatsmedlem Mathias Vedeler opplyste at en måned er lang tid, om man ser tidsbruken i denne saken opp mot andre 4.13-saker, utvalget har behandlet tidligere.

– Fire uker er for lenge. Det er spesielt lenge når påstanden er så alvorlig, sa Taraldsrud Hoff.

Til toppen