Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen (t.v.) og nå publistisk ansvarlig og styreleder for alle Schibsted-avisene, Torry Pedersen. Her på konsernets julearrangement i desember 2016. (Bilde: Gard L. Michalsen)

VG leverte 272 millioner på bunnlinja i fjor. Sterk sluttspurt og gode tall fra Aftenposten og regionavisene også

Det er «litt mindre krise» for Schibsteds mediehus etter fjerde kvartal. For første gang på lenge ser vi 10 prosent driftsmargin fra abonnementsavisene:

Tredje kvartal i fjor så Aftenposten og de andre regionavisene for Schibsted en utvikling i annonseinntektene som var «verre enn noen gang før»: Totalt stupte annonser med 28 prosent, og aller verst var de digitale inntektene, ned 30 prosent.

Den kurven har heldigvis forbedret seg noe.

4. kvartal falt annonseinntektene for disse mediehusene med «bare» 19 prosent, kan vi lese i Schibsteds kvartalsrapport.

Papir ned 17, nett ned 22 prosent.

Samtidig leverer mediehusene solid på brukerbetaling og abonnement, som gir en vekst i opplagsinntekter å hele 8 prosent i fjerde kvartal, målt mot året før.

 

 

Bilde: Schibsteds kvartalsrapport

Ser 10-tallet igjen

Det gir et driftsresultat (EBITDA) i kvartalet på 71 millioner kroner for disse fire avisene samlet.

Det er hele 33 prosent bedre enn samme periode i 2015. Og for første gang på noen kvartaler ser avisene 10-tallet i driftsmargin.

Samlet leverer disse mediehusene 161 millioner kroner på bunnlinja, av en omsetning på 2,847 milliarder kroner. Summen er noe svakrere enn fjoråret, men marginen er den samme - 6 prosent. Mye takket være solide kostnadskutt gjennom fjoråret i flere mediehus. 

Schibsted rapporterer ikke lenger på enkeltmediehus for regionavisene, så deres tall ser vi ikke før tallene kommer til Brønnøysund senere i år.

 

Bilde: Schibsteds kvartalsrapport

VG går fortsatt godt

VG leverer fortsatt som en klokke:

I 2015 var driftsresultatet (EBITDA) for hele året på 272 millioner kroner. Resultatet for 2016 er sannelig også på 272 millioner kroner. Med en margin på 16 prosent, og fjerde kvartal var den på hele 19 prosent.

Ser vi bak tallene, er det en positiv trend på digitale inntekter igjen fjerde kvartal, med en vekst på hele 20 prosent fra samme periode i fjor. Veksten kommer fra mobil, web-TV og brukerbetaling, mens desktop fortsatt faller.

Men papirinntektene er fortsatt viktigst for VG - og utgjør 1,017 milliarder av totalt 1,7 milliarder kroner i omsetning. Men med solid fall på papir, er det på mange måter kostnadskuttene som også her holder liv i de gode resultatene.

 

Papir faller, vokser digitalt

For den som fortsatt liker å lese om opplagstall, så kan vi nå slå fast at VG på papir er godt under 100.000 aviser: 96.987 på hverdager, og 83.027 på søndager. Så vet vi fra forrige uke at det heldigitale produktet VG+, dog med langt lavere inntekter, har 100.000 abonnenter.

Aftenposten og regionavisene meldte om 8 prosent vekst i opplagsinntekter, og opplagsutviklingen her er som for det siste året relativt stabil.

Papiropplaget faller fort, mens digitale abonnenter sørger for at tallet for avisene er omtrent som 2015, eller noen hundre eksemplarer bak.

Det vil si 210.472 for Aftenposten på hverdager, 69.067 for Bergens Tidende, 55.450 for Stavanger Aftenblad - og 32.104 for Fædrelandsvennen.

Med unntak for noen eksemplarer flere for Aftenbladet, er det ingen av dem som kan vise til vekst i samlet opplag målt mot 4. kvartal 2015 - men en historisk trend med bratt nedgang er altså helt stoppet opp, takket være vekst i digitale abonnenter. 

 

 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen