Sjefredaktør og administrerende direktør Gard Steiro i VG.
Sjefredaktør og administrerende direktør Gard Steiro i VG. (Arkvifoto: Erik Waatland)

Felt i PFU:

VG-sjef Gard Steiro mener det gir en god bruker­opplevelse å bruke samme font på reklame og journalistikk

Men nå må han kanskje endre på praksisen, etter ny fellelse. - Vanskelig å forholde seg til PFU, mener Steiro.

VG ble noe overraskende felt i Pressens faglige utvalg torsdag, for måten nettavisen presenterer innholdsmarkedsføring på.

Utvalget mener avisen kan gjøre mer for å gjøre det åpenbart hva som er reklame og hva som er journalistikk - og kritikken går særlig på hvordan annonsene presenteres på forsida.

Her kokte diskusjonen i praksis ned til hvilken font avisen bruker. På forsiden holder VG seg med den samme skriften for både redaksjonelt og kommersielt innhold.

Overfor Medier24 mener imidlertid VG-sjef Gard Steiro at den diskusjonen er et feilspor:

- Jeg mener i utgangspunktet at dette ikke handler om hvilken font vi bruker. Det som er viktig er at dette er tydelig merket, og jeg tror ikke noen nyanser i fonten vil gjøre noen stor forskjell her, sier han.

 

Kan reklame her forveksles med journalistikk? Ja, mener PFU - som nå slår fast at merking alene ikke er godt nok. Dette er fra VG-fronten torsdag formiddag, og ikke blant eksemplene PFU behandlet.

 

- Samme font gir ryddig uttrykk

- Men det står ikke noe om «merking» i Vær varsom-plakaten?

- Nei, men det er ikke vi som har gjort dette til et spørsmål om merking. Det er det PFU som har gjort med sine tidligere uttalelser, sier Steiro.

- I Vær varsom-plakaten heter det blant annet at man skal «avvise kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon». Hvorfor ønsker dere da å bruke samme font på annonser og redaksjonelle saker på forsiden?

- Vi er opptatt av brukeropplevelse på fronten. Det skal være tydelig, men så ryddig som mulig. Det gir et tydelig og ryddig uttrykk på hele fronten når vi bruker samme font - og vi har en tydelig merking. Jeg tror egentlig denne diskusjonen om fonter bare er en avsporing, en intern pressegreie, sier Steiro.

Han legger til: 

- Det er mulig enkelte pressefolk ser forskjell, men jeg tror ikke den jevne leser legger merke til nyanser i skrift og størrelse. 

 

Det var disse publiseringene VG var klaget inn og torsdag ble felt for.

 

- Vanskelig å forholde seg til

På forsiden er det en tydelig merking over hver henvisning til innholdsreklame, men tittelfonten er altså den samme som på journalistikken. En presentasjon som 2015 og 2016 da var innenfor i PFU, men nå tilsynelatende ikke i 2018.

Og det er dette som gjør VGs sjefredaktør og administrerende direktør Gard Steiro noe oppgitt:

- Det utvalget i praksis gjør er å si at den forrige behandlingen ikke var god nok. VG har fulgt alle reglene, vi har rettet oss etter tidligere fellelser, og så blir vi likevel felt. Da blir det vanskelig å forholde seg til PFU.

Sjefredaktøren sier at han var overrasket over at saken i det hele tatt ble tatt opp til behandling, siden minst én klage de seneste åra er avvist etter såkalt «forenklet behandling».

 

Vil lese uttalelsen grundig

Steiro understreker at det «sitter langt inne» å kritisere PFU.

- Vi mener selvdømmeordningen til pressen er utrolig viktig, og det skal sitte langt inne å kritisere utvalget. Men det er kompliserte å forholde seg til det når PFU etter vår oppfatning vingler, sier Steiro videre.

- Men dere vil rette dere etter uttalelsen?

- Vi må selvsagt forholde oss til PFU. Nå skal vi lese uttalelsen grundig, se debatten om igjen og prøve å forstå hva det er utvalget mener.

Steiro mener samtidig at kritikken er en tydelig endring, som også kan få konsekvenser for andre mediehus:

- Her er jeg helt enig med nestleder Anne Weider Aasen, som tok dissens og uttalte at PFU nå satte en ny bransjestandard.

- Hvis du tar et sveip over de fleste store norske nettaviser, så vil flere av dem nå bli felt for måten de presenterer innholdsmarkedsføring på, sier VG-sjefen.

 

Avviser sticky header på hver reklamesak

I tråd med tidligere PFU-saker har VG de seneste år fått på plass nye rutiner for merking, ord som «annonsørinnhold» og en såkalt sticky header som følger med når man blar nedover en artikkel med innholdsreklame. Og uttrykket på hver enkelt «sak» er innenfor, mener utvalget.

Men på forsiden er altså ikke merkingen i seg selv nok til at man åpenbart og umiddelbart ser forskjell på journalistikk og reklame, mener PFU.

Utvalget var tydelig på at man ikke vil si hva det er VG må gjøre. Hovedpoenget er at uttrykket i sum må være tydelig:

Tradisjonell reklame trenger normalt ingen merking. Reklame som etterligner redaksjonelle virkemidler, må merkes.

I PFU-møtet trakk flere fram muligheten for å ha en sticky header på forsiden - som gjør at den følger forsidehenvisningen etterhvert som man scroller. Det forslaget kommenterer VG-sjefen slik:

- Det synes jeg er et underlig forslag. Hvis du er på mobil, så er den ruten noen kvadratcentimeter stor. En sticky header vil da bare irritere leseren, sier Steiro.

- Men da står vi igen med at dere må endre på fonten?

- Vi får se - vi skal vurdere dette. Akkurat nå er vi mest overrasket, og så må vi prøve å tolke dette fra PFU.

 

 

Tor-Erling Thømt Ruud, klubbleder i VG. Bilde: Erik Waatland

Klubbleder er enig med PFU - ber VG endre fontbruken på forsida

VG-journalistene har tradisjon for å engasjere seg i spørsmål om merking av reklame.

Klubbleder Tor-Erling Thømt Ruud vurderte senest i fjor å klage inn sin egen arbeidsgiver til PFU da VG Partnerstudio laget en bloddryppende kopi av VG-forsiden med fiktive nyhetssaker om drapsgåter, som reklame for storfilmen «Snømannen».

Den gang røkte ledelsen og klubben fredspipe, og det ble aldri noen klage.

- Men jeg tror Snømannen-saken var en vekker her på huset, sier klubbleder Thømt Ruud til Medier24 torsdag.

Han har fått med seg fellelsen mot VG fra PFU, og sier seg langt på vei enig i uttalelsen mot sin egen avis:

- Vi har flere ganger bemerket dette med fontene. Det er ikke lenge siden vi skiftet font på VG.no, og da fulgte reklamen etter, sier klubblederen.

- Nå konstaterer vi at flere også mener dette. Da synes jeg at redaktørene må ta den kritikken til etterretning, og gjøre noe med fontbruken.

 

Til toppen