VG-Torry: – Det er jo relativt praktisk å kjøpe boka i nærheten av en bokanmeldelse

- Vi må finne nye måter å finansiere journalistikken på.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

2014 var det store året for content marketing, kommersielt innhold og ikke minst debatten rundt. På tampen av året rammet også denne oppmerksomheten VG, rundt kommersielle linker fra mediehusets motestoff.

Dagbladets klubbleder og «Jævla bra reklame»-general Harald Klungtveit klaget disse tilfellene inn for PFU.

Og for dem som oppfattet MinMote-saken som et stemningsskifte fra redaktør og direktør Torry Pedersen i VG, er ikke det nødvendigvis sant. På spørsmål om hvorvidt han har vært kritisk til Nettavisens betalte innhold, er Pedersen nyansert:

- Jeg tok ikke noe verdistandpunkt i forhold til praksisen. Jeg bare konstaterte at Nettavisen hadde gått lengre enn de fleste andre i Norge, sier Pedersen nå.

(Hva han sa høsten 2014, kan du forøvrig se helt nederst i saken).

- Teknologien endrer alt

VG-redaktøren framfører - som man også kan se på hans uttalelser fra i fjor høst - et pragmatisk forhold til temaet: Han er åpen for å prøve nye ting. Men på en måte som ivaretar integriteten. Og mener vi da må løfte blikket ut av andedammen.

- Vi må få et regelverk som ivaretar journalistikkens integritet, samtidig som det er tilpasset det mediebildet vi lever i. Teknologien endrer på mange måter alt. Det er relativt praktisk å kunne kjøpe en bok i nærheten av en bokanmeldelse. Det vesentlige er å være transparent der hvor det går pengestrømmer, sier Pedersen.

Og videre:

- Hvis vi skriver en sak om at «disse luene vil vi bruke nå», så legger teknologien til rette for at vi kan lenke til de butikkene som selger disse luene. Det er ikke det samfunnskritiske oppdraget pressen holder på med da. Det fins sjangre innenfor journalistikken også.

Løfter blikket utover

Når man prøver nye ting, blir det alltid litt prøving og feiling, slår VG-sjefen fast. Særlig når regelverket ikke er tilpasset dagens verden, mener Pedersen.

- På den ene siden mener jeg at reglene ikke er strenge nok til å ivareta den journalistiske integriteten. Samtidig er vi kanskje ikke åpne nok for at det må være mulig å frembringe kommersielle budskap i den og den drakten og på den og den måten, hvis du bare er transparent på en tilstrekkelig måte. Jeg forstår ikke den «sånn har vi alltid gjort det»-holdningen. Forståelsen av journalistisk troverdighet i verden er ikke monopolisert til et lite utvalg eller en liten akse i Oslo sentrum, sier han.

Pedersen peker på satsinger på kommersielt innhold og content marketing i store, internasjonale og vel ansette mediehus.

- Den kanskje største redaktøren i vår tid nå, Alan Rushbridger i The Guardian, har publisert avsløringer om NSA, Snowden og hackingskandalen i Storbritannia. På samme nettsted driver Rushbridger en bokhandel, betting og en rekke andre ting. Det er jo litt rart hvis vi mener at han ikke er i besittelse av integritet? Eller New York Times, verdens kanskje beste journalistiske produkt. Der hadde de nettopp en ferieguide med femti eller hundre julegaver som du kunne handle, sier Torry Pedersen.

Nye tider og nye penger

VG-sjefen trekker samtidig linjene til revolusjonen bransjen er midt i. Om opplags- og abonnementsinntekter som forsvinner ut vinduet. Den tradisjonelle finansieringen av journalistisk innhold står for fall.

Mens det teknologiske lokomotivet går i full fart.

- Den digitale utviklingen gjør at verden er helt flat. Tidligere var det konkurranse i en liten norsk andedam. Nå er våre konkurrenter Facebook og Google. Vi har en utvikling der man i større grad bruker algoritmer for å kjøpe annonser. Hele verden er i endring. Det er i hvert fall ikke ved å stikke hodet i sanda at vi kommer ut av dette på en god måte. Vi kan ikke se på dette med papirøyne, mener Torry Pedersen.

Hva betyr det for VG framover? Sjefen vil ikke si så mye konkret når det gjelder nye produkter. Men han avviser ikke at det kan komme.

- Vi er ikke så konservative at vi ikke tilnærmer oss den utviklingen vi ser internasjonalt. Nå er det foreløpig veldig små penger for eksempel på MinMote. Men vi må lete etter nye måter å finansiere journalistikken på, samtidig som vi ivaretar den journalistiske integriteten og troverdigheten. På noen områder er vi konservative, på MinMote bruker vi andre virkemidler. Vi må bare prøve oss fram og se hva som fungerer, innenfor rammeverket, sier Pedersen.

- Midt i dette kommer det angrep fra alle kanter, på Facebook og fra «museumsvokterne». Hva synes du om det?

- Debatten er viktig. Både Gunnar Stavrum og Svein Egil Omdal argumenterer godt. Så kanskje svaret er et eller annet sted midt i mellom.

Dette sa Torry til Aftenposten høsten 2014:

- Journalistikk skal være noe annet enn markedsføring. Leseren skal uten problemer forstå forskjellen. Etablerte medier må forholde seg realistisk til utviklingen. Vi kan ikke late som om Google, Facebook, Buzzfeed og andre som i stor grad baserer seg på såkalt native advertising ikke finnes. I dette skjæringspunktet må løsningene finnes. Nettavisen har tatt dette lenger enn noe annet medium jeg leser regelmessig. Så vidt jeg har registrert helt uten påtale fra Presseforbundet. Det synes som en særdeles liberal og vid praksis er etablert.

- Så langt har vi fulgt en policy med tydelig merking, et annet skriftbilde enn det redaksjonelle, og en annen fargebakgrunn enn for det redaksjonelle stoffet på det som kan rubriseres som innholdsmarkedsføring.

Powered by Labrador CMS