Synnøve Åsebø i VG.
Synnøve Åsebø i VG. (Foto: Erik Waatland)

#MinMetode

VGs Synnøve Åsebø: – Jeg liker å kunne fordype meg, og er en ganske tålmodig sjel

Nyhetssjef Synnøve Åsebø i VG forteller om sine journalistiske metoder i Medier24s spalte #MinMetode.

I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.

Denne gang er det VGs Synnøve Åsebø som svarer på Medier24s ti spørsmål om alt fra undervurderte kvaliteter, kilderelasjoner og sitatsjekking.

– Hva er din viktigste egenskap for å sette dagsorden?

– Som nyhetssjef på dagsordenavdelingen i VG handler det om å jobbe tett sammen med, og legge til rette for, reporterne på avdelingen som jobber med store og krevende prosjekter. Jeg håper at jeg er en god sparringspartner for dem. Og så gjelder det å finne en god balanse mellom å være både motivator - og stein i skoen.

– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?

– Evnen til å stoppe opp og virkelig lytte. Det er den viktigste kvaliteten man kan ha. Hva blir sagt mellom linjene? Hva betyr dette egentlig? Hva unnlater vedkommende å fortelle? Og hvilke oppfølgingsspørsmål er de riktige å stille?

– Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?

– Å bruke veldig komplisert språk. Jeg er sikkert preget etter 10 år i VG, men det enkle er tross alt ofte det beste.

– Hva foretrekker du å jobbe med: Breaking news eller lengre reportasjer? Hvorfor?

– På dagsordenavdelingen jobber vi utelukkende med store prosjekter. Jeg var journalist på samme avdeling før jeg ble leder, og har jobbet slik i mange år. Jeg liker å kunne fordype meg, og er en ganske tålmodig sjel. Lite slår den følelsen av at puslebrikkene begynner å falle på plass etter mange uker eller måneders jobb. Samtidig er breaking news i ferd med å bli en helt egen spesialisering. Jeg har enorm respekt for de som bemanner nyhetsdesken i VG - de er virkelig på hugget til enhver tid!

– Hva er din mest utradisjonelle måte å finne gode saker på?

– Det kan jeg selvsagt ikke avsløre.

– Hva er dine beste triks for å bygge et bredt og relevant kildenettverk?

– Først og fremst må man være glad i folk. Etter det vil jeg si: vanlig folkeskikk. Vær interessert, følg opp, hold avtaler og vær til å stole på.

– Hvordan håndterer du motstand fra kilder som føler seg urettferdig behandlet?

– Dersom man investerer tid og krefter til å klargjøre premisser og roller i forkant, så vil man sjeldnere havne i den situasjonen. Men fra tid til annen skjer det jo at noen føler seg urettferdig behandlet. Da er jeg tilhenger av å møtes ansikt til ansikt og snakke gjennom det som har skjedd - og selvsagt rette opp dersom det er gjort feil.  

– Hvilken sak er den mest krevende du har laget så langt?

– Det tror jeg må være Odin-saken, som jeg jobbet med sammen med kollega Maria Mikkelsen i 2014. Jeg har nok jobbet med mer kompliserte saker, men denne var presseetisk svært krevende fordi den handlet om et barn som hadde begått selvmord. Samtidig opplevde vi et voldsomt press fra de involverte instansene i ukene og dagene rundt publisering.

– Hva er de største misoppfatningene folk har til journalister?

– At vi bare er ute etter klikk. Det er ikke sjelden man møter den holdningen når man presenterer seg som journalist i VG.

– I USA innførte New York Times forbud mot sitatsjekk i 2012. Mener du norske medier bør gjøre det samme? Hvorfor eller hvorfor ikke?

– Nei, det mener jeg ikke. Sitatsjekk opplever jeg som en trygghet både for reporter og kilde. Når det er sagt, så er jeg fryktelig lei av at helprofesjonelle kilder sender tilbake helt omskrevne sitater, eller vil trekke seg på uttalelser i ettertid. Der tror jeg vi som journalister og ledere kan bli tøffere.

Til toppen