NRK-programleder Andreas Wahl og Marion Isabell Stærfelt (17) og Helle Erica Hartløv (17)
NRK-programleder Andreas Wahl og Marion Isabell Stærfelt (17) og Helle Erica Hartløv (17) (Foto: NRK / Privat / montasje)

DEBATT

Vi elever har fått vår leksjon i å være kildekritiske. Nå er det de voksne sin tur

«Man kan stille mange spørsmål ved om det NRK gjorde var uetisk, men hva med etikken i hvordan mediene håndterte saken i ettertid», spør Marion Isabell Stærfelt (17) og Helle Erica Hartløv (17).

  • Endret
  • MARION ISABELL STÆRFELT (17) og HELLE ERICA HARTLØV (17), elever ved 2. klasse Medier og Kommunikasjon ved Lillestrøm videregående skole

Da Andreas Wahl sammen med NRK-teamet Folkeopplysningen dukket opp på Lillestrøm videregående skole og avdekket hva de hadde gjort i hemmelighet i et halvt år, oppsto det en bølge av applaus, latter, jubel og sjokk. Mediene som omtalte saken, ga et annet inntrykk.

Man kan stille mange spørsmål ved om det NRK gjorde var uetisk, men hva med etikken i hvordan mediene håndterte saken i ettertid?

 

Hviskeleken

VG var de første til å uttale seg rundt denne saken, og brukte deler av en privat video som kilde for sin sak. Utdraget av direktesendingen tyder på selektiv bruk av kildematerialet som passer med VGs vinkling:

«Elevene ble lurt og skolevalget ble manipulert av NRK». Kilden VG brukte var ikke journalist selv, nettopp fordi ingen andre journalister enn TV-teamet og redaksjonelle medarbeidere fra NRK var til stede.

Det virker som at mediene lekte hviskeleken herfra.

Debatten i aulaen sluttet ca. klokken 10:10. VGs oppslag ble publisert klokken 13:06, med Nettavisen hakk i hæl klokken 13:14. Nettavisen har ingen andre kilder enn VG og publiserte sin versjon av samme artikkel, basert på det samme videoklippet som de fikk derifra. VG og Nettavisen er to eksempler på medier som har brutt Vær varsom-plakaten punkt 3.2 og 4.1.

Disse sier at man må være kritisk til valg av kilder, og kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. Det står også at man skal legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. I dette tilfellet er det grunn til å stille spørsmål ved hvordan disse redaksjonene har kildegrunnlag nok til å gi en balansert fremstilling av hva som skjedde i aulaen.

 

Brudd på Åndsverkloven

I innlegget som ble publisert av VG fant man en link til direktesendingen med avsløringen fra Folkeopplysningen som hadde blitt sendt på YouTube. Direktesendingen, som skolens MK-elever stod for, var satt i gang for at alle elever på skolen kunne få se debatten samtidig i hvert sitt klasserom.

Ordningen var godkjent av Fylkeskommunen på forhånd. Linken var privat for å ikke bli publisert offentlig, og distribuert til 30 lærere som var til stede i 15 rom. For å kunne gjøre dette var det en forutsetning at denne direktesendingen ikke ble delt. Likevel skjedde dette, uten tillatelse. VG hadde ikke innhentet tillatelse til å publisere videoklippet offentlig.

Direktesendingen er skolens eiendom, og den skal ikke publiseres offentlig av hensyn til personvernet til de mange elevene under 18 år.

De hadde altså ikke lov til å bruke deler av eller hele direktesendingen. Spesielt merkelig er det at verken VG eller Nettavisen fant det verdt bryet å kreditere produsenten av sendingen.

Dette er et klart bruddÅndsverkloven §3 om opphavsrett og Vær varsom-plakaten punkt 4.4 som handler om det samme.

 

Hva mente elevene egentlig?

Vi ser at VG-oppslaget spredde seg som ild i tørt gress. Ifølge Retriever A-tekst, er det publisert over 100 artikler om saken, kun tre dager etter hendelsen.

Svært mange omtaler bygger kun på VGs oppslag og deres skjeve vinkling. Det er få som har snakket med førstehåndskilder, og mange som ikke var til stede snakker på vegne av elevene som var der, inkludert statsminister Erna Solberg og valgminister Monica Mæland.

Uttalelser fra offentlige personer som disse ble gjengitt, uten at de fikk opplyst om hva som egentlig skjedde i aulaen. De fikk bare VGs versjon, som ikke var der, som baserte sin sak stort sett på en kilde som journalistene tolket etter eget hode. Politikere og eksperter fikk ikke satt seg grundig inn i saken og det er den største feilvurderingen av alle. Ord som skandale og feilvurdering kom opp, og plutselig virket det som om hele landet gikk i krise.

Når redaksjoner som Klassekampen fastslår på lederplass at elevene ble latterliggjort, er det grunn til å spørre hvor de har det fra.

Helt fra minuttet saken ble publisert, jobbet vi elever på spreng med å få ut vår mening. Det er skremmende at det skal ta så lang tid før de ekte og mest troverdige kildene skal kunne få sagt sin side av saken.

Det som skremmer enda mer er at vi ikke engang var påtenkt som verdige kilder, og at de heller gikk rett til alle som ikke var der som f.eks. ungdomspolitikere, Monica Mæland og andre politikere.

Det gikk hele fire timer og 49 minutter etter at alle de andre ble spurt før VG spurte noen få elever som faktisk var der.

 

Likt for alle

Kanskje man synes det NRK gjorde var å gå over streken, og det er det gode grunner til å mene.

Det er en etisk vanskelig sak.

Men før man har snakket med oss elever og hørt alle sider av saken, har man nesten ingen grunn til å uttale seg om dette. Hvis NRK burde si unnskyld til oss, burde kanskje VG også unnskylde seg ovenfor elevene for måten de har behandlet saken.

Vi elever har fått vår leksjon i å være kildekritiske, nå er det de voksne sin tur.

Til toppen