Skal fotojournalistikkens framtid bli noe mer enn pressekonferanser, må fotografene selv ta grep, mener KYRRE LIEN. Her fra en pressekonferanse med NATO-sjef Jens Stoltenberg i Italia. (Foto: Kyrre Lien / VG)

Vi fotografer må selv ta ansvar. Nå gjør vi det enkelt for mediehusene å kutte jobbene våre

KRONIKK: Fotoavdelinger kuttes til beinet, og rørleggere skal gjøre samfunnsoppdraget. Vi må selv ta ansvar før det er for sent.

  • Endret
  • KYRRE LIEN, frilansfotograf (og rørlegger?)

Lien ble premiert med Årets Bilde i 2015. Han jobber med egne dokumentarprosjekter, og på oppdrag for aviser som VG og The New York Times.

KYRRE LIEN, frilanser og fotojournalist.
KYRRE LIEN, frilanser og fotojournalist. Bilde: Lien,Kyrre

Stadig mindre av den gode fotojournalistikken produseres hos avisene.

Det er ikke bare redaktørenes feil, vi må selv gjøre noe med det.

Vi ser det hver eneste dag, og klager mye over det.

Men vi gjør ikke så mye med det.

De mange håpløse bildene som preger norske aviser. Kildebilder, illustrasjonsbilder, casebilder og ordførere som står rett opp og ned og peker mot et nytt kjøpesenter.

Kanskje er vi blitt for late.


Stadig mindre av den gode fotojournalistikken produseres hos avisene, hvor den egentlig hører hjemme. Det viser også kåringen Årets bilde, hvor 62 prosent av fjorårets premierte bidragene ble gjort av frilansere.

Mange av bildene var egne prosjekter uten tilknytting til en redaksjon.

(Årets bilde 2014: Kyrre Lien. Fra den forrige krigen på Gazastripen.)
(Årets bilde 2014: Kyrre Lien. Fra den forrige krigen på Gazastripen.)

Denne kommentaren er ikke ment for å skape en splid mellom frilansere og faste fotografer, men heller komme med en oppfordring om at vi alle må tørre å ta større plass i redaksjonen.

Vi må tørre å sette krav for hva vi skal markere oss med i fremtiden, for hvilken journalistikk vi ønsker å formidle.

Og for hvilket samfunnsoppdrag vi skal utføre. For det er et demokratisk problem når god fotojournalistikk ikke havner i avisene.


Flere medienyheter og mer debatt? Følg oss på Facebook:

Trynebilder

Fotografiet er blitt mye mer tilgjengelig de siste årene. Bedre teknologi har gjort at mange skrivende klarer å ta et greit bilde av en nyhetshendelse eller en SoMe-ekspert.

Men få klarer å ta et virkelig godt bilde som formidler en historie og følelser. Et fotografi med flere lag som får leseren til å stoppe opp.

Dét er vår styrke. Og der vil vi aldri bli utkonkurrert av et kamera med mange megapixler.

Men vi må kunne klare å formidle følelser i det vi gjør og ikke bare skrape på overflaten i historiene, enten det er video eller stills vi bruker til å fortelle historien.

Vi må i større grad tenke journalistikk.

Vi må inn tidlig i idéprosessen og finne visuelle løsninger.

Noe vi ofte er dårlige på er å komme med gode ideer til redaksjonene våre. Ideer som har et journalistisk fundament, men som også er mulig å løse på en visuelt spennende måte.

Og når skrivende tar bilder, hvorfor skal ikke vi kunne skrive en reportasje også? Vi må jobbe for å gjøre oss uunnværlig i avishuset.


I dag setter vi oss i en posisjon hvor vi illustrerer en sak til en skrivende, i stedet for å tenke selv på hvilken historie vi skal formidle. Da gjør vi det enkelt å miste jobben når avisene må kutte i budsjettene.

Latskap og diskusjoner


Mange fast ansatte fotografer utnytter ikke muligheten de har til å påvirke hvilken fotojournalistikk de selv produserer, og hvilke bilder avisen publiserer.

I stadig større grad tas disse beslutningene av journalister, mellomledere og redaktører uten noen særlig visuell kompetanse.

De diskusjonene er ofte mer krevende for frilansere å ta, da mange frykter å bli «upopulære» om en kritiserer.

Men her må vi med den visuelle kompetansen ta de ubehagelige diskusjonene, argumentere for bildene og bidra til en kulturendring.

Det er vi som sitter på den visuelle kompetansen og som bør tørre å ta diskusjonene når reportasjeledelsen mener et kildebilde kan tas på nærmeste café.

Hvorfor ikke fotografere personen hjemme eller et sted de føler seg avslappet?

Blir vi bedt om å dekke en intetsigende pressekonferanse om flyktningsituasjonen, burde vi heller tilbringe tid sammen med flyktningene.

Fotografere dem det gjelder og ikke velge den raskeste eller mest opplagte løsningen.

Politiken

I den danske avisen Politiken, som huser noen av verdens beste fotografer og mellomledere, jobber fotografer og journalister ofte selvstendig.

Ofte avtaler fotografen fotograferingen individuelt og drar gjerne hjem til de som skal fotograferes. Det gir nære, troverdige portretter som formidler hvem personen er.

Vi er vi i en mediehverdag hvor det kuttes i mange redaksjoner og den fotojournalistiske kvaliteten i avisene på vei nedover.

Mye av den gode fotojournalistikken blir nå produsert utenfor redaksjonene.

For en stund tilbake ble det kjent at Bergens Tidende skulle halvere fotoavdelingen. Det var en mørk dag for journalistikken. Fotografene i BT har vært kjent for å lage noe av den beste fotojournalistikken i norske aviser.

Også fotoavdelingen i VG skal reduseres.

Jeg vil påstå at det aldri før har vært viktigere å markere seg og ta plass i redaksjonen.

Men hvis stillbildet og de gode videoene skal overleve den epoken vi er i nå, må vi selv tørre å ta grep og verne om fotojournalistikken.

Slik at vi ikke bare ender opp som kildebildefotograferende privatsjåfører, som vi i blant er nå.

Det er en kamp vi må ta i redaksjonene. Hver eneste dag.

Vi må kunne ta plass og produsere god bilde- og videojournalistikk.

Gode historier, kvalitet og journalistikk.

Til toppen