Bjørn Lie Rønningen, redaktør for lokalavisa Hitra-Frøya i Nord-Trøndelag.

KOMMENTAR:

Vi har spurt leserne våre hva de mener om avisa. Her er seks klare beskjeder fra dem - og hva vi skal gjøre med det

- Skal vi bli enda bedre, må vi høre på de vi lager journalistikk for, skriver Bjørn Lie Rønningen.

  • BJØRN LIE RØNNINGEN, redaktør for Hitra-Frøya. Opprinnelig publisert i egen avis, og gjengitt etter avtale.

 

Vi spurte om – og har fått – skriftlig tilbakemelding fra hele 165 abonnenter. Enda flere har uttrykt sin mening i en måling.

Og vi har dybdeintervjuet åtte lokale mediebrukere. Til sammen har dette gitt oss noen klare råd om hvordan vi tar lokalavisa videre.

Det er alltid spennende å be om ærlige svar fra leserne, for av og til kan svarene bli svært så direkte, noen ganger også nesten ubehagelig treffsikre. Eller rødmende rosende.

Men skal vi bli enda bedre, må vi høre hva øyværinger flest synes, både på godt og vondt. Viktigst er det siste.

 

Gjennom denne våren og forsommeren har vi gjennom hjelp fra et byrå og med egne dybdeintervjuer spurt vanlige folk på Hitra og Frøya (altså de vi kaller øyværinger) om hvordan deres mediehverdag er, fra de våkner – sannsynlig med mobilen på nattbordet – gjennom dagen og kvelden til man legger seg.

Målet er å lære hvordan øyværingen omgir seg med og bruker medier i 2017 og hvilke behov vi i lokalavisa må dekke for at øyværingen skal bruke tid på våre kanaler.

Blant nye DAB-kanaler, Facebook, Netflix-tv, ukeblader, lokal/regional/riks (nett) aviser og en bråta med andre og sosiale medier vet vi at lokalavisa Hitra-Frøya må kjempe hver time for folks oppmerksomhet og interesse. Vi vil fortsatt være en avgjørende del av alle øyværingers (medie)hverdag. Vi skal levere en attraktiv «pakke» av det du vil lese/se, og det du ikke visste at du vil lese. Inkludert det vi mener du burde vite mer om for å fungere godt i lokalmiljøet.

Oppskriften på god og viktig journalistikk har ikke endret seg, men folks behov har det, og plattformene det serveres på er blitt mange. Det var derfor vi ville lære mer.

Bruks- og salgsstatistikkene våre sier at lokalavisa er svært mye brukt i det daglige, både på mobil, som nettavis og som tradisjonell papiravis. Og det siste halvåret har vi også opplevd en kraftig vekst i bruk av digitale abonnementstjenester – det vi kaller HF+.

Knapt noen nettavis i landet har samme høye daglige bruk som vår – det gjør oss både stolt og ydmyke. Og papiravisa har (tro det eller ei etter all dommedagsprofetien) fortsatt et lesertall som overgår det meste av andre medietilbud her ute.

De nevnte tilbakemeldingene spenner fra «Hitra-Frøya er en meget god lokalavis med bra dekning av lokale nyheter" til "det er for tiden dårlig journalistikk, for mye VG-oppslag med masse store bilder». Noen tilbakemeldinger har fått oss til å tenke annerledes i videreutviklinga av innhold og innholdstjenester, andre forsikrer oss om at vi er på rett vei. Nedenfor har jeg i kortform forsøkt å sortere og oppsummere noen av dem som har med utvikling å gjøre:

 

1: Rydd opp!

«Jeg synes nettsiden har blitt uoversiktlig og funksjonaliteten når det gjelder å manøvrere kunne vært bedre.»

Hitra-Frøya har gjennom årene bygd opp en rekke tjenester for å komplettere innholdstilbudet vårt. F.eks. aktivitetskalenderen HFkalenderen, foreningsportalen Mitt Lag, tilbudsoversikten Hainnel lokalt, webkameraene og nyhetssamleren Heromkring. Alt dette fortjener sin tydelige plass, men vi erkjenner at det har blitt vel mye som stjeler oppmerksomhet på framsida fra de viktige nyhetene.

Veldig snart har vi på plass de tekniske løsningene som gir oss ryddehjelp. Nye nettsider og mobilsider er i disse dager på vei ut fra planlegging til produksjon. Her blir layouten renere rundt det vi vet leserne besøker oss for – nemlig nyhetene. Og vi beholder selvsagt de andre innholdstjenestene som sammen med nyhetene gjør Hitra-Frøya.no til informasjonstorget i regionen Hitra og Frøya.

 

2: Personlig, men ikke datastyrt

«Personalisering? Det er jeg imot. Hvis det jeg får skal skreddersys etter min profil, så liker jeg ikke det. Facebook opererer jo sånn. Da blir det det samme som det som skremmer med Facebook, der man bare får det man tror man vil ha. Og forsterker tendenser. En rasist blir mer rasist for at han fores med det samme. Jeg synes ikke dere skal gi folk bare det folk vet de vil ha.»

I sommer har vi tatt i bruk vår splitter nye nyhets-app. (Den kan du nå laste ned gratis i AppStore/Google Play og bruke helt gratis.) I utviklinga av denne ble såkalt personalisering snart et viktig tema.

Personalisert (eller personlig tilpasset, om du vil) innhold vet vi er viktig. Og det blir enda viktigere i årene som kommer i den stadig større strømmen av innhold.

Vi har valgt å gå bort fra at datamaskinene skal tolke bruksmønsteret ditt og på den måten prioritere innholdet på førstesida av mobilen din. Vi vil heller at mennesker skal gjøre denne vurderinga – redaktøren og deg selv.

I den nye mobilappen lar vi deg som bruker selv velge og ha full kontroll på egne innstillinger. Du mister ikke noe innhold på dette; redaksjonen serverer fortsatt en nyhetsstrøm av ting vi mener du bør vite. Ingenting blir skjult, uansett innstilling. Men vi framhever innhold du har sagt at vi skal servere nettopp din egen mobil.

Det er naturlig at noen er mer opptatt av sport enn av kultur, av trafikk enn havbruk og av Hitra enn Frøya. Eller omvendt. Derfor har den nye appen lagt opp til at DU SELV enkelt kan stille inn hva du er mer opptatt av. Så når vi nå sender ut nyhetsvarslinger direkte til mobiltelefonen din (pushvarsel), kan det være at siden du har huket av for "Frøya" og/eller "sport", så får du nettopp denne påminnelsen, og ikke han/hun som heller vil bli varslet om f.eks. "Hitra".

Og i en videreutvikling som snart er på plass, kan du også få egne framhevinger av innhold fra de ulike geografiene. Fortsatt uten å miste oversikten over nyhetsbildet i hele øyregionen. For det mener vi er viktig for to gode naboøyer, at alle vet litt om alt. Eller "aill kjeinne aill", som det heter i sangen. Og alt supplert med innhold fra sosiale mediekanaler som passer til dine valg.

Alt på ett sted, altså, og personlig tilpasset slik du selv har valgt det.

 

3: Bli grundigere

«Jeg tenker at HF er den eneste seriøse nyhetsformidleren vi har i distriktet.» «Skrivefeilene florerer, skjerp dere.» «Viktige saker burde ikke være på HF+».

Avisa ble merkbart bedre da dere fornyet layouten, sier flere. Men kjedelig mange påpeker også skrivefeil i artiklene. De finnes det ingen unnskyldning for. Her må vi bare skjerpe oss.

En annen side ved dette er grundighet i journalistikken. Det er lett å lage kjappe nettmeldinger – det er arbeidskrevende å beskrive større samfunnstrender eller å stille ansvarshavere til veggs. Til dette trengs journalister. Viktige saker har abonnementsaviser som vår alltid tatt betalt for. Det nye med HF+ er bare at de er gjort tilgjengelig digitalt. Derfor tror vi at alle som ønsker å følge med på det viktige av stort og smått som skjer på Hitra og Frøya, er villig til å betale 99 kroner i måneden.

Vi – i likhet med mediebransjen over hele landet – ser en økende interesse for å lese god journalistikk også på nett/mobil. Etter at abonnements-artiklene kom på nett og mobil gjennom HF+, har vi merket en fornyet og sterk interesse for abonnement på Hitra-Frøya. I skrivende stund passerer vi 600 som abonnerer direkte på HF+. I tillegg kommer de 2.700 abonnentene som også vil ha papiravisa levert i postkassen og derfor også har gratis tilgang på HF+. Nå i sommerukene har vi over 2.500 unike brukere av HF+ innom hver uke. Isolert sett begynner derfor også HF+ å bli et sterkt nettsted.

For første gang på veldig mange år opplever nå Hitra-Frøya vekst i abonnementsmassen, og det tror jeg nettopp har med god journalistikk å gjøre. Og at vi har gjort innholdet tilgjengelig over hele verden.

Så lover vi fortsatt å henge i stroppen både for å være først med de kjappe blålysmeldingene, de artige, kuriøse hendelsene samt å lage grundig journalistikk på viktige samfunnsområder i Hitra og Frøya.

 

4: Mobilen er dødsviktig

«Alt skjer på mobilen. Har nesten ikke PC-en oppe.»

Her er det fortsatt store aldersvariasjoner. Men en ting er sikkert; mobiltelefonen er og blir viktig i alles hverdag. Derfor betyr all nyutvikling hos oss å ha mobilen fremst i tankene. Hvordan skal vi informere øyværingen om de viktige (og uviktige) tingene fra morran til kveld? Du skal klare å holde deg oppdatert på alt gjennom mobiltelefonen. Nettopp derfor har vi også brukt store ressurser på den tidligere nevnte nyhetsappen.

(PS: Det kommer snart også helt ny versjon av eavisa. Den bygger vi inn i den nye nyhetsappen slik at vi får alt på en app, og ikke to, som i dag.)

 

5: Pålogging

«Som abonnent burde det vært enklere å logge seg inn.»

Mange av tilbakemeldingene fra abonnentene forteller om ulike grader av problemer rundt innlogging. Vi tar nå direktekontakt med de som har konkrete spørsmål og tilbakemeldinger. Jeg tror det meste løses med bitte litt mer info og hjelp fra vår side. 

 

6: Den utskjelte nettdebatten

Her kunne det vært sagt mye. For her har jeg fått så ørene har flagret gjennom årene. Og mye er skrevet, også fra min side, om hvordan nettdebatter rundt om er preget av mer eller mindre saklighet.

For å gjøre en lang historie kort: Når vi nå bytter nett- og mobilsider, går vi også bort fra systemet Disqus, som vi har brukt som debattforum i mange år. Fra nå av blir Facebook-debatt standard under artiklene våre. Det betyr at de som vil kommentere, må ha en Facebook-konto med navn og bilde.

-Jammen, nettrollene bryr seg ikke om de framstår mednavn og bilde, vil noen hevde. Jeg tror – og dette er basert på erfaringer hos mine redaktørkolleger i andre små aviser – er at selvjustisen i mindre lokalsamfunn er så sterk at dette ikke blir et problem.

Og skulle det bli det, er det lett å utestenge de useriøse. Hitra-Frøyas egne erfaringer under saker på avisas Facebook-side, er at så å si alle øyværinger kan debattere, skryte og kritisere på svært saklig vis.

(PS: Men viktig for mitt prinsipielle syn om at samfunnskritikk også må kunne framsettes anonymt: Våre vanlige leserbrevspalter (både på papir og nett) er fortsatt åpne for anonyme innlegg. Men de må sendes til redaksjonen på e-post, og redaktøren må uansett kjenne identiteten til skribenten.)

 

  • Hitra-Frøya er blant lokalavisene som har vært med på et MBL-prosjekt om lokal relevans. Erfaringene herfra skal deles på et seminar 22. august.
Til toppen