- Vi kan ikke la oss stoppe av trusler og hets. Det beste svaret er å «kjøre på» enda litt hardere.

PROFIL: Den jævla muslimhetsen stopper ikke en enkel kar fra Lier.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

MANDAG 12. JANUAR skal TV2-journalist Kadafi Zaman dekke en demonstrasjon mot islam i Oslo sentrum. Det er første gang den norske avarten av den tyske bevegelsen PEGIDA skal demonstrere i Norge, men det er ikke så spesielt for Kadafi; han har dekket langt verre ting. Likevel blir det en dag han skal huske, og et nyhetsklipp som knuser alle rekorder på TV2.no.

- Jeg viser min avsky mot sånne muslimjævler som deg. Jævla innvandrerdrit som deg, sier en av demonstrantene til Kadafi før toget begynner. Det hele går direkte på Nyhetskanalen.

Før Kadafi later som ingenting og setter tilbake til studio.

Kadafi Zaman (41)

Journalist i TV2

Vokst opp og bor i Lier

Utdannet journalist ved Universitetet i Stavanger

Har jobbet i Drammens Tidende, Stavanger Aftenblad, VG, TV2

SIDEN HAR HAN fått flere hundre meldinger og blitt intervjuet en rekke ganger. Medier24 møter TV2-journalisten i kanalens lokaler på Karl Johan i Oslo fredag formiddag. Og slik snakker han om forrige ukes hendelser:

- Det har vært uvant å være i nyhetene selv. Jeg er nyhetsmann, og lager saker om andre. Plutselig var jeg nyheten, samtidig som jeg skulle dekke det. Det var veldig rart, sier han.

- «Muslimjævel» er selvsagt ikke noen god beskrivelse, men brukes vel på nettet hver eneste dag. Hva tror du gjorde denne episoden så spesiell?

- På nett har du ikke et ansikt, og gjemmer deg bak et navn eller bare et kallenavn. Jeg tror dette ble litt annerledes når det gikk live, skjedde der da. Det gikk litt midt i magen, kanskje, tenker Kadafi.

I etterkant har han fått flere hundre meldinger, støtteerklæringer og beklagelser. Postkort fra 80 år gamle damer. Og sånt. Mange reagerte.

Kanskje minst av alt Kadafi selv, kunne det virke som?

- Jeg har opplevd verre ting. Men ja, det var selvsagt ubehagelig. Samtidig er jeg veldig konsentrert når vi sender live, og du kan ikke gå i dialog med et menneske som kaller deg muslimjævel. Eller begynne å le. Det var jo en seriøs demonstrasjon.

DAGEN ETTER HENDELSEN, fant TV2 ut hvem mannen var. Kanalen har forsøkt flere ganger å få ham i tale.

- Han vil ikke snakke med oss. Vi kunne jo ha fortalt det vi vet om han, men føler det ikke blir rett når han selv ikke vil bidra. Men hvis han ville ha sagt noe, så har han fått mulighet til det. Og fortelle historien bak, hvis det er noe vi ikke vet, sier Kadafi Zaman.

Journalisten ville ikke hatt noe i mot å møte mannen. Tvert i mot er Kadafi vant til å møte meningsmotstandere fra mange leirer. Det være seg kilder i ekstreme islamistmiljøer, nazister i fengsel og andre høyreekstreme.

- Men en unnskyldning, ville det betydd noe for deg?

- Det hadde selvsagt vært hyggelig, men: Jeg går ikke rundt og er lei meg eller mister nattesøvnen. Og dette handler egentlig ikke om meg. Han er nok mer et eksempel å at det fins grums der ute. Holdninger som ikke bare er islamfrykt, men islamhat, sier Kadafi.

HAN FORSØKER å skille mellom frykt og hat. Mellom skepsis og religionskrig.

- Jeg kan forstå at mennesker er skeptisk og har frykt for muslimer. Det er en tildels rasjonell frykt, det vi kalte fremmedfrykt i gamle dager. Men derfra har det for noen gått til hat, til å hate en religion og alle muslimer. For mange av disse er det ingen gode muslimer. For dem er Abid Raja bare en femtekolonist...

- Når det gjelder islamske ekstremister og terrorister, er det jo ingen som er mer bekymret enn muslimer. De fleste som blir drept av terror i verden, er jo muslimer, sier Kadafi, og legger til:

- Men å være skeptisk til den lokale kebab-selgeren, det forstår jeg ikke!

Hva med Kadafi Zaman selv? Hvilket forhold har han personlig til region? Han har sagt lite om det i media. Så når vi spør, er det med forbehold for om han ønsker å snakke om det.

Men det svarer han gjerne på. Verken hemmelig eller mystisk:

- Jo – jeg er muslim og jeg tror på Gud. Men jeg ber ikke så mye, eller er veldig aktiv. Jeg har et avslappet forhold til religion. Omtrent som de fleste kristne nordmenn? Kanskje går jeg i moskeen på Id, svarer Kadafi.

De fleste muslimer lever i dag som helt vanlige nordmenn, mener han. Viser til statistikk om hvor godt andre og tredje generasjon lykkes. Høyere utdanning. Jobb. Ledende posisjoner.

Men fortsatt i en verden med frykt, hat og «krig». Kan man vinne over dette?

- Vi må ikke undervurdere disse kreftene. Vi ser jo at det er en polarisering flere steder, og vi må diskutere ting som er sensitive. Som integrering og manglende språkkunnskaper. Men jeg tror det blir feil å knytte det til religion. Hvis somaliere topper arbeidsledighetsstatistikken, så handler det om mange andre faktorer, mener Kadafi.

Man må se på tallene, fremhever journalisten. Er det så mye tvangsekteskap? Står det så dårlig til? Holder Islam på å ta over landet vårt?

- Det er mellom 110.000 og 200.000 muslimer i Norge. Det er to til fire prosent av befolkningen. Og på bare én generasjon, er de fleste godt integrert. Vi har ikke i nærheten av de samme problemene som andre europeiske land, mener Kadafi.

- Jeg er jo optimist, mener at vi må se lyst på ting. Og bruker jo min egen historie: Faren min jobbet i Oslo Sporveier i 40 år. Jeg ble journalist i TV2. Jeg har vokst opp med ettbindsleksikon hjemme. Men faren min sa: Les, les les. Det gjorde jeg.

KADAFI LESTE og skrev. Han var opptatt av språk. Engasjert i ungdomspolitikk. Fikk en sommerjobb i Drammens Tidende. Skrev boka «Norge i svart, hvitt og brunt». Det ga mersmak, han likte å skrive, dro til Stavanger for å studere journalistikk. Fikk jobb i Stavanger Aftenblad. Så ringte det noen fra VG, og han jobbet der i tre år. Før noen ringte fra TV2, og der har Kadafi vært siden.

- Jeg syns jo det er kjempespennende. Jeg digger å stå opp hver morgen for å komme på jobb, og alltid spennende dager. Jeg kan komme på jobb klokka ni, og klokka tolv er jeg plutselig på et fly til Peshawar i Pakistan.

- Du er engasjert. Er målet ditt å bidra til en positiv utvikling i samfunnet?

- Jeg er klar på at jeg er ingen aktør, eller aktivist. Jeg er en journalist, som rapporterer fra det som skjer. Og ja, jeg rapporterer jo mye konfliktorienterte nyheter. Og sånn er jo medias vesen, at vi har fokus på konflikter.

- Samtidig er det viktig at vi har en konstruktiv presse, som forteller også om det som går bra. Hvis vi har en nyhetssending på 20 minutter som bare inneholder krig i Syria, demonstrasjon med PEGIDA, drap i Alta og en helseskandale, så stemmer det ikke med virkeligheten til folk der ute. Mediene må speile virkeligheten. Det handler om å være både positive og konstruktive. Og med alle plattformene vi har, er det også rom for analyse og sammenheng.

Den sammenhengen får vi ofte fra Kadafi Zaman. Som ekspert i studio på Nyhetskanalen. Eller på TV2-bloggen hans, som er det nærmeste Kadafi kommer å være kommentator.

- Jeg mener ikke så mye, men det er ofte mer «overskuddsinfo» og analyse. Et tv-innslag på 1.40 er ganske kort, men når Krekar-saken har gått i tolv år er det fint å sette det i en sammenheng.

KADAFI GJØR begge deler. Både sammenheng og usammenhengende action. På terroråsteder og i krigssoner. I ekstreme miljøer. Men han er egentlig ingen actionhelt:

- Jeg er jo en enkel fyr fra Lier, jeg er ingen actionfrik. Men jeg har alltid jobbet med dette. Jeg dekket 9. september fra grenseområdene mellom Afghanistan og Pakistan, og har fulgt «terroren» siden da. Det er blitt noe jeg kan. Og det du kan, er du trygg på. Derfor kan jeg gå inn på Nyhetskanalen live og snakke lenge om Mullah Krekar eller Arfan Bhatti. Bhatti har jeg jo fulgt siden jeg jobbet med gjengkrigen i VG.

Blant alt han har opplevd, er det ingen tvil om hva som var «verst». Da han rapporterte fra opprøret mot Egypts tidligere president Hosni Mubarak. 55 pressefolk ble tatt til fange, flere ble knivstukket.

- Ja, da var jeg redd. Vi ble kidnappet av en mobb, fotograf Åge Aune og meg. De ville slette opptakene fra Tahrir-plassen. Men det gikk bra for vår del, det løste seg opp, minnes Kadafi.

En annen actionfylt episode var da han jaktet på B-gjengen i Brasil for VG. De hadde snust opp et drapsmistenkt gjengmedlem på rømmen. Og ble forfulgt av en bil:

- Jeg ringte sjefen. Han ba oss riste de av oss, komme oss på hotellet og ta første fly til hvor som helst. Det blir litt filmaktig når du har en bil bak deg, hopper inn i en drosje, kjører til hotellet og som f... til flyplassen. Første fly fra Natal gikk til Recife, så vi dro dit og lå på stranda et par dager, smiler Kadafi i dag.

Men om han virker rolig: I en journalistverden av trusler, krig og terror, kan han aldri slappe av.

- Du kan ikke senke guarden. Det er bare en sunn refleks å følge med. Og hvis du ser det innslaget fra forrige uke, så jo at det blikket mitt går litt til venstre, at jeg følger med. Du kan aldri være sikker på hva som skjer.

DERFOR FØLGER Kadafi med rundt seg. Det er det han liker minst å snakke om; at han gjennom mange år har fått stadige trusler mot seg. Noen bærer preg av å være useriøs hets, andre han er mer bekymret for.

- Jeg har aldri frontet det noe særlig. Jeg har følt at det er litt sånn «nå blir jeg truet»-oppmerksomhet. Det kan være bare en ekkel mail, og da svarer jeg ofte bare «takk for feedback». Noen av truslene er politianmeldt. Mens andre er litt mer heavy, og det er de jeg ikke prater om. Det er pågående, og det er fra alle typer miljøer, forteller Kadafi.

- Men jeg er ikke redd. Jeg ser meg kanskje litt bak skulderen når jeg går, men ellers lever jeg et helt normalt liv. Og som journalist kan jeg ikke la meg stoppe. Hvis noen truer, så er det bare en måte å svare på. Det er å fortsette å ha et søkelys på de som truer. Vi kan ikke la oss stoppe av trusler og hets. Det beste svaret er å «kjøre på» enda litt hardere, mener han.

- Det var derfor du dukket opp igjen på PEGIDA-dekningen denne mandag?

- Ja, det var litt symbolsk viktig. Det er viktig å ikke gi etter.

For noen år siden filmet Kadafi og kollegene Arfan Bhatti på vei ut fra en rettsal. Bhatti skal ha truet dem for åpent kamera, og tok etterpå kontakt og ba om at truslene ikke ble sendt på tv.

- Jeg kom tilbake til TV2, ville at vi skulle vise innslaget og lage saken. Det er et viktig signal til alle slike miljøer. De kan ikke bestemme hva vi skal publisere. Det er det TV2s redaktør som gjør.

KADAFI ZAMAN er en «journalist-journalist», sier han. Den sorten som alltid er beredt.

- Jeg blir forbanna hvis jeg blir slått på en sak. Telefonen er alltid på, og kilder kan alltid ta kontakt. Skjer det noe, så rykker jeg ut. 22. juli kom jeg på jobb med en gang, selv om jeg hadde ferie.

- Men du hadde fri to dager denne uka?

- Ja. Men jeg jobbet litt med Krekar hjemmefra. Jeg klarer ikke å ha for lenge fri...

Kadafi har kone, barn og familie hjemme i Lier. Men på det punktet er han litt privat. Skal han snakke om hva han gjør på fritida, er fotballen en viktig pustepause.

- For å koble av, så har vi noen røffe fotballtreninger i Drammen. Der er det både norskpakistanere og indere og alt mulig annet. Det blir mye banning og taklinger, smiler Kadafi.

- Forøvrig har jeg det jo også artig på jobb. Her har vi mye humor og kødd. Og det er viktig, sier han.

NOE ANNET han vil snakke om? Vil Kadafi si noe til norsk presse?

Det gjør han gjerne. Som en stolt optimist. 

- Jeg er stolt av norsk presse. Utøya viste det på en veldig god måte. Hvor ryddig vi er, og hvordan norsk presse faktisk er veldig anstendig. Jeg reiser mye og ser utenlandsk presse i aksjon. Da ser jeg ofte hvor rå og kyniske medier fra andre land kan være. Når jeg da kommer hjem til kolleger og redaktører, tenker jeg at vi må være verdens mest ryddige presse, sier Kadafi Zaman.

- ...men Dagbladet og VG er jo bare tull, harselerer lesere gjerne med. Hva vil du si til det?

- De burde ha prøvd seg i VG og Dagbladet. Det er få bedrifter som tar etikken så på alvor. Og det er nok mye uvitenhet der ute, sier han.

- Vi ser jo dessuten på SKUP at det er rekordhøyt antall deltakelser i år. Selv i tøffe tider, setter redaksjonene av ressurser og folk til å grave. Også i små aviser. Det er mulig. Nei, jeg er ikke så bekymret for pressen, sier Kadafi.

Så får han avslutte med litt skryt til kollegene:

- Og her på TV2 har jeg det flott. Det er en utrolig god arbedsplass. Med fantastiske kolleger og sjefer, smiler Kadafi.

Kaffekoppen er tom. Timen er over. Journalisten Kadafi Zaman skal til neste avtale. Og han gjør som han har snakket om i hele intervjuet:

- Nå skal jeg møte den nye lederen i SIAN. Stopp Islamiseringen av Norge. 

Powered by Labrador CMS