«Vi kan vasse i ebola og Boko Haram, men må også få fram de gode historiene»

KORRESPONDENTENE: Sverre Tom og Christine deler både hjem og jobb i Afrika. Onsdag møtte de og alle kollegene publikum i Store Studio.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Forrige uke hentet NRK alle sine ti utenrikskorrespondenter hjem til Norge. Og brukte blant annet anledningen til et åpent møte for publikum, med alle korrespondentene, i Store Studio på Marienlyst onsdag 20. Mai.

Det vil si elleve korrespondenter, fem menn og seks kvinner. Blant kanalens nye urix-medarbeidere er det til og med et ektepar: Christine Præsttun og Sverre Tom Radøy deler på den ene av Afrika-stillingene.

De dekker 50 land i Afrika sør for Sahara. Paret bor i Nairobi, Kenya til daglig sammen med de to døtrene sine.

Og må daglig prioritere hardt:

- Vi må øve oss opp på begrensningens kunst og ta tøffe valg, sier Presttun.

Særlig i valgene mellom hvilke type historier som tar plass i nyhetsbildene.

- Vi kan vasse i ebola og Boko Haram til knes, men vi må også få fram de positive hendelsene, de gode historiene fra Afrika. Vi prøver derfor å ha en balanse. For eksempel så er det helt fantastisk å se hvordan den grønne teknologien vokser og tar form i Kenya, sier Radøy.

- Min største opplevelse var å besøke en kirke med 3000 kvinner som var blitt voldtatt av Boko Haram. De møtte meg med en utrolig åpenhet, verdighet og et stort smil til tross for det grusomme de har opplevd, sier Præsttun.

I sentrum av verden

Arrangementet ble sparket i gang med små filmklipp, blant annet fra båtflyktninger i Middelhavet, konflikten i Ukraina, valget i Storbritannia, Ebola-epidemien i Vest-Afrika og framgang i forhandlingene mellom USA og Cuba. Og kvelden ble åpnet av kringkastingssjef i NRK, Thor Gjermund Eriksen, med noen ord om den økte satsninga på utenrikskorrespondenter:

- Vi bygger opp vår utenriksaktivitet i NRK og har fått to nye kontorer. Guri Norstrøm har nylig fått korrespondentstilling der hun rapporterer fra Berlin og Kristin Solberg starter snart å rapportere fra Istanbul, der hun skal dekke hele Midtøsten for øvrig, sier Eriksen.

Et mørkt Europa

Brüssel-korrespondent Åse Marit Befring dekker Vest-Europa og Sør-Europa. Verdens oppmerksomhet har i de siste månedene vært på det økende antallet båtflyktninger som mister livet på havet i håp om en bedre tilværelse i Europa:

- Jeg opplevde det som en voldsom affære å være med den italienske kystvakta for å hente båtflyktningene. Det tok tre måneder fra jeg søkte om å få komme med den italienske kystvakta, til jeg ble med ut. Jeg jobbet under ganske vanskelige forhold på sjøen. Det å møte libyske flyktninger i en helt overfylt gummibåt, med håp om et bedre liv i Europa, var en voldsom opplevelse. Å være vitne til at EU bare står og ser på disse mange tusen båtflyktningene, det er for meg helt uforståelig, sier Åse Marit Befring.

Hun fortalte også om den fortsatt pågående økonomiske krisen i Sør-Europa:

- Det er en ekstrem arbeidsledighet i Europa, og vi kan ikke se at det har skjedd noe. Kreditorene er lei, Hellas har mistet håpet, tiden renner ut. Sykdomsbildet i Europa er økende. Vi ser på dette kontinentet med velferd og trygghet, men det er ikke realiteten. Greske, unge studenter venter på at noe skal skje, men ingenting skjer. De ser en mørk framtid, sier Åse Marit Befring.

USA påvirker det meste

Gro Holm og Tove Bjørgaas dekker sammen hele det amerikanske kontinentet. Det i seg selv er en tung verdensdel å dekke:

- Vi må hele tiden ha et blikk på internasjonal politikk fra USA, fordi USA har en finger med i det meste, og er en supermakt både økonomisk og militært, sier Gro Holm.

- Mine hjertesaker er sosiale forskjeller, velferdspolitikk og kjønnsroller, forteller Tove Bjørgaas.

Nærmer seg Sovjet-tankegang

Morten Jentoft kom nettopp tilbake som Moskva-korrespondent, en jobb han har hatt også på 90-tallet. Den siste tida har han hatt et særlig ansvar for å dekke Ukraina-konflikten. Og ser ingen snarlig løsning:

- Det er veldig skremmende i 2015 at vi ikke kan rydde opp i dette, at vi ikke har statsmenn eller kvinner sterke nok til å løse konflikten i Ukraina. Vi ser gammel sovjetisk tankegang i Ukraina-krisen, og det er synd. Det har skjedd en sterkere polarisering etter at konflikten oppstod, sier Morten Jentoft.

- Den menneskelige lidelsen i Ukraina er viktig for meg å formidle. For eksempel om rektoren på en skole i Ukraina som skulle gå av med pensjon, men som ikke fikk den fordi myndighetene i Kiev har stoppet utbetaling av pensjon i de områdene som separatistene i Ukraina kontrollerer. Å se henne med tårer i øynene, bitter, skuffet og trist, var viktig for meg å formidle, sier Morten Jentoft.

På spørsmål fra salen om det kalde krigsnarrativet kan gjøre journalistikken svakere, svarte Jentoft slik:

- Russisk media har samlet seg rundt Putins linje i Ukraina-konflikten. Hvis du kritiserer ledelsen i Russland er du illojal. Det har vært en pluralistisk presse i Russland, men etter Ukraina-konflikten har den blitt mer strømlinjeformet, og det er veldig synd, sier Morten Jentoft. 

Solberg på plass i Istanbul

Tidligere Aftenposten-reporter Kristin Solberg har nettopp startet som korrespondent fra Istanbul, med ansvar for Midtøsten. En region hun kjenner godt. Og er bevisst det viktige og til dels farlige ansvaret hun påtar seg:

- Jeg er opptatt av at det er viktig å ha uavhengige journalister i krigs- og konfliktområder. Jeg synes det er viktig å fortelle hvordan enkeltskjebnene blir rammet av krig. Det er svært få krigsherrer og forsvar i et land som vil si at «nå skal vi drepe mange tusen sivile». Derfor er det så utrolig viktig at vi har journalister som kan rapportere hva som skjer på bakken, hvordan krig påvirker millioner av enkeltskjebner som blir uskyldige ofre for en krig de ikke har bedt om.

- Troen på at det kan bli endringer i Midtøsten er kanskje sterkere nå enn før, men jeg ser ikke lyst på det likevel, sier Kristin Solberg.

De vanskelige arbeidsvilkårene gjelder ikke bare de tradisjonelt konfliktfylte landene i Midtøsten. Også i Tyrkia er det stadig vanskeligere pressefrihetskår, kunne Solberg bekrefte.

- Politisk kollaps i hele Midtøsten

Mangeårig utenrikskorrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen rapporterer fra Kairo og dekker deler av Midtøsten og Nord-Afrika. Han har jobbet for NRKs utenriksavdeling siden 1999 og sett den kraftige endringen i Midtøsten på nært hold:

- Min beste opplevelse var å stå på Tahrir-plassen i Kairo blant folkemassen og se folk for første gang engasjere seg politisk og tro at deres stemme ville bli hørt. Det verste har vært å se det håpet bli knust over hele Midtøsten. Vi er vitne til en form for politisk kollaps i hele Midtøsten. Det skaper grobunn for totalitære stater. Den optimismen som var under Den arabiske våren i 2011 er så å si borte.

Men det betyr ikke at han ikke kan gjøre jobben sin. Slik beskriver Sigurd Falkenberg Mikkelsen hverdagen:

- Likevel prøver jeg å speile alle fasettene i samfunnet, for Midtøsten er mye mer enn krig, elendighet og bilbomber, slår han fast.

- Utfordringen er å forstå hva som skjer i et område som opplever så grunnleggende omveltninger. Det er krig i Syria, Irak, Jemen og Libya, og mange ganger har jeg ønsket å kunne være flere steder samtidig.

  • ...vil du høre mer fra samlingen? Deler av den er også å høre i denne ukas Urix på lørdag, som du finner her på NRK.no
Powered by Labrador CMS