- Vi må ikke dra taustigen opp etter oss. Sånt gjør ikke en fagforening.

#NJlm2015: Vedtektskamp kan sende frilanserne på dør.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Vedtektskamp kan sende frilanserne på dør. 

Det kan nemlig bli resultatet, dersom NJs landsmøte denne uka vedtar å beholde de aller skarpeste medlemskriteriene.

Og ikke bare frilanserne selv tegnet opp dette skremselsbildet.

Slik sa Stein Sneve det:

- Vi er i ferd med å bevege oss mot en eksklusiv bevegelse av journalsiter i 100 prosent fast stilling, hvis det går slik jeg frykter dette. Og det synes jeg ikke NJ skal bli, sa han.

Eller som Lars Døvle Larssen sa det:

- Vi har mistet en tredel av vår redaksjon det siste året. Det blir en usikker virkelighet for mange av våre kolleger framover. Og vi må ikke dra taustigen opp etter oss. Sånt gjør ikke en fagforening, sa han.

Hvem skal ut og hvem får bli?

Denne uka startet NJs tredagers landsmøte, og da debatten om forslag til endring av vedtekter ble det som ventet en lang og engasjert debatt.

Bakgrunnen for debatten er landsstyrets mange forslag til endring av vedtektene i Norsk Journalistlag.

- Noen ganger er det viktig å ha en total gjennomgang av vedtektene, for å forsikre seg om at de er i tråd med virkeligheten, sa NJ-nestleder Hege Iren Frantzen i presentasjonen av forslagene.

Det landsstyret foreslår, er å endre regelverket slik at frilansere, deltidsjournalister og andre i større grad kan bli medlem - også om de har andre jobber på si. I dag må man per streng definisjon av regelverket være frilanser eller journalist på heltid for å være medlem.

De to mest sentrale endringene som foreslås er å:

Endre paragraf 3B fra

Redaksjonelle medarbeidere, ledere og frilansere som har journalistikk som hovedyrke, kan bli medlem i NJ.

til

Redaksjonelle medarbeidere, herunder ledere, og frilansere som har journalistikk som yrke, kan bli medlem i NJ.

Slette paragraf 4A:

Pressetalsmenn/kvinner, informasjonsmedarbeidere, presse- og informasjonsrådgivere kan ikke være medlem.

I tillegg foreslås en rekke store og små justeringer og forenklinger av vedtektene - du kan lese alle her. www.lm2015.info

Landsstyrets begrunnelse har vært todelt:

Fjerne en gammel og historisk paragraf, som var viktig da man i sin tid kastet ut informasjonsmedarbeidere. Og samtidig oppdatere regelverket slik at frilansere som ikke er 100 prosent journalist, kan være medlem.

Paragraf 3A er ikke foreslått endret, og den sier følgende:

Medlemmer i NJ skal arbeide på grunnlag av retten til fri informasjon og hensynet til faglig integritet i samsvar med Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten.

- Åpner ikke for PR

NJ-nestleder Frantzen sa følgende om forslaget:

- PR-rådgivere vil ikke kunne bli medlem i NJ. Men journalister eller frilansere som er informasjonsansvarlige i festivaler, tar noen kommersielle bilder eller skriver litt for et Widerøe-magasin, bør kunne være medlem i NJ. Eller de som har en annen deltidsjobb, og tar vakter i redaksjonen.

- NJ definerer ikke hvem som får virke som journalister. Det gjør redaktørene, og det reguleres av presseetikken. Og vi bør sørge for at alle som jobber med journalistikk i våre redaksjoner, kan være medlem i NJ, sa Frantzen. Hun beskrev for eksempel en strekesituasjon, der man kunne risikere at mange journalister som ikke var ansatt fortsatt kunne gå på jobb og lage avis.

- Vi må ikke støte fra oss flere

Og mange på talerstolen støttet landsstyret. En av dem var student Hans-Olav Rise:

- Jeg var skeptisk, men er nå i stor grad enig i endringene. Færre søker nå på journalistikk-studier. Halvparten hopper av. Og når man er 27 år og vil ut på boligmarkedet etter sitt tredje vikariat, er det fristende å ta pr-jobber. Det er vanskelige tider, og vi må ikke støte fra oss enda flere frilansere, studenter og deltidsarbeidere. Det frykter jeg at vi gjør, sa Rise.

Han foreslo dog en justering, slik at man ikke kunne gjøre kommersielt arbeid i samme bedrift som man gjorde journalistisk arbeid.

Flere, især fra frilansdelen av NJ, tegnet opp et bilde av at å ikke endre reglene, kunne bli tolket som et signal om at de ikke lenger var velkommen. Og pekte på at hverdagen er slik at mange frilansere må gjøre «litt av alt».

- Vi skal ikke sende signaler til eiere og samfunnet i våre vedtekter. Der skal vi vurdere hva som er best for NJ og lønner seg for vårt faglige fellesskap. Og da handler det om en realitetsorientering, sa NJ Frilans-leder Anette Selmer Andresen.

De som gjør litt av alt

Og frilans-lederen fikk følge av kollega Jørn Wad:

- Da jeg snakket med folk før jeg dro hit, var det folk som sa - ja, lykke til, da får vi vel bare melde oss ut. Jeg kjenner en kar som jobber litt som journalist, og litt på bensinstasjonen. Og han skulle gjerne jobbet mer i avisa, selv om han tjener mer på bensinstasjonen. Disse kan ikke vi skyve fra oss. La de små journalistene komme til oss!, sa han.

Andre beskrev egen virkelighet for noen år tilbake som «student, badevakt og journalist», uten mulighet til å være medlem i NJ.

Mens Åsne Haugli beskrev hvordan flere hundre journalister også i dag gjør litt av alt:

- Det er mange som tar et bilde for rederiforeningen eller skriver en årsmelding. Vi har hundrevis av frilansere som vi vil ha som medlem i NJ, sa hun.

Og Haugli sa det som trolig flere følte på:

- Jeg er for å stryke 4A. Jeg er mot å organisere PR-rådgivere i NJ. Men jeg er for å organisere alle journalister som jobber for norske aviser.

Men også skepsis

Men det var også en del skepsis mot å gjøre noen av disse endringene. Særlig det å fjerne paragraf 4A. Men også å endre reglene for om man skal ha journalistikk som hovedyrke.

- Vi ønsker at hovedlyden om at man skal ha journalistikk som hovedyrke fortsatt skal gjelde, sa Karl-Martin Bakke.

VG-klubbleder Dennis Ravndal beskrev også en virkelighet der journalistikken stadig er under press.

- Vi har et konsern som krever overskudd, vi har produktsjefer, og en redaktør som nå er begynt å selge kjoler på si. Vi må være veldig forsiktig med hva slags signaler vi sender fra oss her, og hvordan vi tar i mot det presset som vil komme framover, sa han.

Debatten pågikk utover tirsdag kveld også utover det Medier24 har fått med i vårt referat. Men avstemningen finner ikke sed før torsdag, når vedtakene skal gjøres.

Og til da kan også redaksjonskomiteen på landsmøtet ha kommet opp med «kompromissforslag». Det ble fra talerstolen tirsdag kveld lansert en rekke justeringer og forslag i tillegg til landsstyrets opprinnelige forslag til vedtektsendringer.

Powered by Labrador CMS