PREBEN CARLSEN fikk høsten 2015 prisen som «Årets foredragsholder» fra Annonsørforeningen (ANFO).
PREBEN CARLSEN fikk høsten 2015 prisen som «Årets foredragsholder» fra Annonsørforeningen (ANFO). (Bilde: Gard L. Michalsen)

Vi må snakke om det, skriver Preben Carlsen. Nei, problemet er at det er for mye prat

KOMMENTAR: Det er ikke digitaliseringen vi «latterliggjør», men alt buzzet fra alle som vil profitere på å prate om det.

Akkurat da du trodde det ikke var plass til flere kategorier av krenkede i detta landet, kommer den neste:

De latterliggjorte digitaliseringsagentene.

Og for tiden er det Preben Carlsen som er kaptein for laget.

 

I FORKANT AV PR-byrået Triggers konferanse «Status Norge» i mai fikk han mye oppmerksomhet.

Først mye gratis reklame og tvilsom statistikkbruk fra Dagens Næringsliv, som tilfeldigvis også var samarbeidspartner på konferansen.

Så kom kritikken. Fra Karl Fredrik Tangen i DN, og fra undertegnede i en godt lest kommentar på Medier24.

 

NÅ HAR STØVET lagt seg såpass at Carlsen har sett sitt snitt til å svare. Det gjør han med et innlegg i Dagens Næringsliv denne uka som får enkelte av oss til å fortsette å lure på om dette er et satireprosjekt, et slags PR-bransjens «The Truman Show».

Vi må snakke om det, lyder overskriften.

- Hvis vi skal lykkes med å utvikle det nye norske næringslivet, må vi slutte å møte overraskende endringer med latterliggjøring, skriver Carlsen videre.

Etterfulgt av noen tusen tegn om buzz og selvfølgeligheter.

 

MEN DET ER ikke endringene eller digitaliseringen vi latterliggjør.

De er store deler av norsk næringsliv og offentlig sektor på full fart mot å møte. Selvsagt noen bedre eller dårligere enn andre. 

Men at vi må snakke så mye mer om det?

Dette blir selvsagt også en klisje. Men: Nei, vi må gjøre mer.

Så forstår jeg: Hvis forretningsideen er å «snakke om digitalisering», vil man selvsagt gjøre mer av det. Og fortelle hvor viktig denne snakkingen er.

I den grad jeg og andre er med på noen «latterliggjøring», så er det dét vi latterliggjør.

Altså alt pratet. Alle foredragene, konferansene, skremselspropagandaen.

Alt det rare man får seg til å si, for å få direktører og offentlige ledere, gjerne født på 50- og 60-tallet, til å betale flere tusen kroner timen for å føle seg dum.

 

DET ER HELLER ingen som latterliggjør det faktum at Trigger skal endre seg.

Jeg syntes det var spennende da PR-byrået i fjor varslet at de skulle gjøre noe legge om kursen noe. Den utvidede kommunikasjonsbransjen får store utfordringer i en verden der bedrifter ikke lenger vil betale i dyre dommer for den delen av tjenestene de kan gjøre selv.

Det vi kritiserer er formen og innholdet.

På den ene siden at man inviterer til en konferanse med det relativt høytidelige navnet Status Norge.

Hvor man, i Triggers tradisjon, har gjort en dramatisk spørreundersøkelse oversatt med noen tvilsomme tolkninger.

Ispedd noen klisjeer om den dramatiske og digitaliserte framtida.

Ofte kombinert med foredrag fra andre konsulenter som har god tid til å holde dem. Gjerne folk som har forlatt det næringslivet de søker å være eksperter på.

 

CARLSEN MENER budskapet fra kritikerne er at Trigger skal «bli ved sin lest» og være et PR-byrå.

Det er det ingen som har sagt.

Sannheten er jo egentlig langt verre: Vi tror bare ikke på konseptet.

Dette handler ikke om hva Trigger er, men hvilken kompetanse som kreves for det selskapet nå tar mål av seg.

Å rådgi selskaper og offentlige virksomhet på digitalisering og forretningsdrift krever en helt annen kompetanse enn et engasjerende PR-byrå innehar. 

For å sette det på spissen: Da holder det ikke å lage ny hjemmeside. 

Hvis kunnskap og kompetanse faktisk skulle ligge til grunn for et slikt konsept, snakker vi om et helt annet selskap. Med rådgivere som har tung erfaring fra det næringslivet som skal rådgis. Da måtte man omskolert hele bedriften gjennom utdanning og reell praksis. 

I stedet har Trigger valgt den enkle veien:

Slik journalister velger en luretittel når saken ikke egentlig har noe innhold, har Carlsen & co valgt skremselspropaganda og prat som strategi.

 

MEN IKKE BARE det. Trigger har - hold deg fast - laget en «app».

Bak det nye konseptet ligger altså ikke verdien av kunnskap og erfaring, men en digital tjeneste som tydeligvis skal overta for den gode rådgiver.

Bytter ut kampanjer med data, skrev Dagens Næringsliv i mai, tilfeldigvis to dager før konferansen «Status Norge».

Tema var Triggers årsresultat i fjor, samt en lansering av «en digital rådgivningsplattform».

Triggers nye «Pathfinder».
Triggers nye «Pathfinder».

Den er tilsynelatende nå å finne på pathinderapp.no.

- Vi hjelper deg å navigere i møtet med nye endringdrivere, heter det.

Denne appen har «predefinert 30 viktige endringsdrivere som vil påvirke alle virksomheter uansett sektor».

Men fortvil ikke: Her kan du laste opp data om ditt selskap, så skal du få tilbake gode råd.

Og her snakker vi virkelig digitalisering og automatisering. For når vi bytter språk til engelsk, ser det ut som Trigger rett og slett har valgt å bruke automatisk oversettelse.

Det har gitt en viss suksess for e-postsvindlere verden rundt. Men vil norske selskaper kjøpe tjenester fra noen som skriver dette?

Pathfinder analyzing your business based on over 40 different measurement parameters that are essential for you to be competitive in the face of the new rules of the game and the players that digitalisation introduces. Importance of measuring parameters vary for different businesses, and therefore you need to decide how important the different measurement parameters are for your business or department, business or product area you want to analyze.

 

HVORFOR ER DETTE så viktig, da? Og hvorfor skal vi kritisere Trigger?

Det handler ikke om å «ta» noen. Men det er to årsaker til at denne debatten om debatten er viktig, for oss som lever av debatter om debatter:

1. Diskusjonen om digitalisering holder på å bli en parodi på seg selv. Det er vanskelig å skille kunnskap og reell kompetanse fra lettvint buzz. Og derfor viktig å prøve å «ta ned» noen av disse korsfarerne.

Av hensyn til både samfunnsdebatten - og aktørene som følger den.

2. Og i neste omgang, kanskje aller viktigst: Det er til syvende og sist mine og dine penger det er snakk om. Det fins selvsagt konsulenter og bedriftsledere som går på konferanser og handler dyre råd. Men de aller letteste ofrene for sånt er selvsagt offentlige ansatte og mellomledere.

Og jeg mener at det offentlige Norge har langt viktigere ting å bruke penger på enn digitaliseringsprofeter som mener vi må snakke mer om digitalisering.

De må heller skaffe seg den riktige kompetansen, og komme igang med arbeidet.

 

Til toppen