Debatt om Lommedalen-saken, fra venstre: Forfatter Jon Gangdal, TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække, debattleder Mads Andersen, Budstikka-redaktør Kjersti Sortland og rådgiver Nils Øy i Norsk Presseforbund.
Debatt om Lommedalen-saken, fra venstre: Forfatter Jon Gangdal, TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække, debattleder Mads Andersen, Budstikka-redaktør Kjersti Sortland og rådgiver Nils Øy i Norsk Presseforbund. (Bilde: Gard L. Michalsen)

SKUP2017:

- Vi må ta inn over oss tabuet om at ikke alle voksne handler til det beste for sine barn, mener Kjersti Sortland om Lommedalen-saken

På SKUP ble det nok en gang debatt om 13-åringen som døde, mors mobbehistorie og anklagene om en «kollektiv presseetisk hjerneblødning».

31. desember 2015 dør en 13 år gammel jente på en hytte i Valdres.

Angelica på 13 år fra Lommedalen i Bærum veide da 21 kilo på sine 154,5 centimeter, og hadde dermed en BMI på 8,8.

Moren blir nesten umiddelbart siktet for grov omsorgssvikt med døden til følge.

Men i de første dagene av 2016 ble dette i norske medier en historie om mobbing, der den siktede moren, ifølge lokalavisa Budstikka, «pekte bort fra seg selv og rett mot lett identifiserbare barn i Lommedalen».

 

«Barnet vi ikke klarte å redde»

På SKUP ble det nok en gang debatt om saken, og Budstikkas redaktør Kjersti Sortland fortsatte kritikken mot blant andre TV 2 og forfatter Jon Gangdal:

- Mor ble siktet dagen etter at barnet dør. Så stiller mediene seg foran barneskoler i Bærum og slår fast at «vi vet det er mobbing».

- Og da Gangdals bok med morens historie skulle komme i november, ville det bli nok en runde mot disse barna, sa hun.

Vet Budstikka om barnet ble mobbet? Nei, det ville ikke Sortland avvise eller bekrefte. Men hun var klar på og står for lokalavisas grundige presentasjon av jentas oppvekst og morens atferd:

- Dette handler for oss om barnas rettssikkerket. Både det barnet vi ikke klarte å redde, og de barna som nå blir omtalt som mobbere, sa hun.

- Og denne saken handlet om voksen atferd over tid. Vi må ta inn over oss tabuet om at ikke alle voksne handler til det beste for sine barn. 

 

Burde tatt forbehold, men forsvarte publiseringene

På andre siden av debattleder Mads Andersen stod TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække og forfatter Jon Gangdal. Budstikka har tidligere kalt andre mediers omtale for en kollektiv presseetisk hjerneblødning, og på SKUP kritiserte Sortland TV 2 for svak kildekritikk.

TV 2-redaktør Karianne Solbrække i debatt mot Budstikkas sjefredaktør Kjersti Sortland.
TV 2-redaktør Karianne Solbrække i debatt mot Budstikkas sjefredaktør Kjersti Sortland. Foto: Gard L. Michalsen

- Nå har jeg vært journalist i 30 år, og jeg vet selvsagt forskjell på førstehåndskilder og andrehåndskilder. Dette blir en slags hersketeknikk fra Sortland, svarte Solbrække.

- Og så ville jeg vært forsiktig med å melde andre på kurs i kildekritikk. Det er ganske utrolig å presentere 11 sider uten å snakke med primærkilden, svarte Gangdal til kritikken.

Vinteren 2016 var jentas mor - nå tiltalt i en straffesak som snart kommer opp for retten - flere ganger i mediene, også med fullt navn.

Nyhetsredaktør Solbrække tok nå som tidligere en viss selvkritikk, men forsvarte fortsatt at påstandene om mobbing ble presentert.

- Vi burde tatt klarere forbehold, men vi står på at det var riktig å publisere mors historie, sa hun.

 

Snart skal PFU si sitt

Denne saken venter nå på behandling i flere organer. Ikke minst den rettslige, når straffesaken som nevnt kommer opp senere denne måneden.

Men saken får også sin presseetiske behandling, etter at Nils Øy som konstituert generalsekretær i Norsk Presseforbund brakte ni medier inn for PFU.

Dette sier Vær varsom-plakaten om barn:

4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.

Han holdt fast i debatten på at hensynet til barna, som også er eksplisitt formulert i Vær varsom-plakaten.

Øy tok beslutningen om å bringe mediene inn for PFU etter et tidligere debattmøte om saken:

- Vi får aldri svar på om jenta ble mobbet, ei heller fra PFU. Men utvalget kan svare på om de ni redaksjonene burde publisert det de gjorde, sa Øy.

Han er bekymret for at redaksjonene ikke har vurdert i tilstrekkelig grad hvilke konsekvenser dette har for barna - som nå er omtalt som mobbere - på kort og lang sikt:

- Og i vår digitale tidsalder, er ikke dette vurderingene mediene kan utsette til neste dag. De må tas med en gang, løpende under publiseringene, sier Øy.

 

Til toppen