KJEMPER FOR UTDANNINGEN: Førsteamanuensis Birgit Røe Mathisen, førsteamanuensis Bengt Morten Engan og universitetslektor Jan Erik Andreassen ved journalistutdanningen hos Nord universitet i Bodø: Foto: Erik Waatland
KJEMPER FOR UTDANNINGEN: Førsteamanuensis Birgit Røe Mathisen, førsteamanuensis Bengt Morten Engan og universitetslektor Jan Erik Andreassen ved journalistutdanningen hos Nord universitet i Bodø: Foto: Erik Waatland

REPORTASJE:

– Vi nekter å se journalistutdanninga i Bodø dø ut, sier lærerne. Slik tar de grep for å sikre framtida

Utdanningen er truet. Lærerne beskyldes for å ikke være oppdatert. Og studentene er litt misfornøyde. – Vi må tenke nytt, sier Bengt Engan.

(BODØ): Mørke skyer la en demper på 30-årsjubileet ved journalistutdanningen på Nord universitet i Bodø: I år skulle det bli kake og fest. I stedet for førte en sviktende søkermasse over tid til en kamp om livets rett, da flere spekulerte i at man kanskje ikke fikk gjennomføre årets opptak av nye studenter.

Etter at tre ulike utdanningsinstitusjoner ble til én i fjor, har Nasjonalt Organ For Kvalitet i Utdanningen (NOKUT) pustet det splitter nye universitetet i nakken.

De krever minst 20 eksaminerte studenter på bachelor i journalistikk i året, men det klarer ikke skolen å produsere nå, forteller Bengt Engan. Han er førsteamanuensis og studieprogramansvarlig for bachelor i journalistikk.

– Vi har utfordringer både med å rekruttere og å beholde de studentene som begynner hos oss. Vi er nedleggingstruet hvis vi får enda færre studenter som gjennomfører studiet, innrømmer han til Medier24.

Studentregnskapet lyver ikke og viser at de er ganske langt unna å blidgjøre tilsynsmyndighetene - og styret - for den saks skyld.

  • 16 journaliststudenter går i tredjeklasse.
  • 15 journaliststudenter går i andreklasse.
  • 27 journaliststudenter går i førsteklasse.

Medier24 har bedt om en oversikt over antallet uteksaminerte studenter, men har ikke fått det.

 

Nord universitet i Bodø.
Nord universitet i Bodø.

 

Fremdeles kan studenter forlate utdanningen før løpet er over. Dette var nærmest utenkelig før, men nå er det ikke uvanlig at studenter slutter, sier universitetslektor Jan Erik Andreassen.

– Det er ikke til å legge skjul på at rekrutteringen er vanskelig, men også frafallet er stort. Tidligere var det praktisk talt ingenting av frafall, så det har skjedd noe der. Det skyldes nok i all hovedsak at unge opplever journalistikkyrket som utsatt, sier han.

Andreassen er tettest på studentene av alle syv lærerne på utdanningen. Som den eneste ansatte uten førstekompetanse, tar han et større ansvar for opplæringen i det praktiske journalistiske håndverket.

Han har forelest ved utdanningen i over 20 år - fra da den var underlagt Høgskolen i Bodø. Og mye har skjedd siden den gang. Før var det høye karaktersnitt - i motsetning til nå. Det påvirker også søkermassen.

– Det er nok enklere å komme inn på studiet nå enn før. Det betyr at vi kanskje får flere som ikke er helt sikre på at de skal bli journalister, men velger studiet fordi det er spennende og kanskje litt populært. Men så ender de opp med at «dette var ikke noe for meg» - også gir de seg.

De siste 3-4 årene har utdanningen slitt - i betydelig grad - med lave søkertall (se fakta). Dermed er de ikke lenger i stand til å fylle klassen med en størrelse på 40 personer.

– Ettersom vi hadde en klasse på 20 personer, ble det sendt signaler fra styret at vi muligens ikke fikk lov til å ta opp et nytt kull. Det var et signal om at vi levde litt farlig og det var veldig kritisk for oss. Vi oppfattet det som truende at vi ikke skulle få lov til å ta opp studenter. Heldigvis fikk vi det likevel, sier Bengt Engan.

 

 

Mange år siden de var journalister selv

Medier24 har vært i kontakt med flere nåværende og tidligere studenter ved Nord, redaktører, journalister og andre med innsikt i utdanningsløpet.

Flere snakker om en utdanning som er relativt utdatert - med forelesere som ikke er helt oppdatert.

Den kritikken har satt fart på utviklingen av studieplanen, som dermed ble splitter ny. Da gikk man fra en tankegang rundt papiravis, TV, radio og nett - til å heller tenke lyd, bilde og tekst. 

– Med den nye studieplanen har vi styrket den praktiske delen av faget og er tettere på virkeligheten enn vi var med den gamle studieplanen, sier førsteamanuensis Birgit Røe Mathisen, som underviser både på bachelor- og masterutdanningen.

De aller fleste lærerne ved utdanningen har lang og tung erfaring, men de har også til felles at det er mange år siden de jobbet aktivt som journalister selv. Det har de fått kritikk for - blant annet av studentene.

– Hva tenker dere om den kritikken?

– Vi har ikke sittet i dette rommet i 15 år og unnlatt å snakke med samfunnet rundt oss – det er ikke slik det fungerer. Vi har gått fra å være eksperter på å drive journalistikk i hverdagen, til å bli eksperter på å kommentere journalistikk, noe som er vesentlig for studentene, sier Jan Erik Andreassen. I hans tilfelle er det over 20 år siden han sist var aktiv som journalist i en redaksjon.

– Vi får veldig gode tilbakemeldinger fra studentene at vi er sterke på etikk og kildebehandling, noe redaktørene også forteller oss. Alt av det tekniske utstyret lærer man når man blir ansatt et sted, for vi kan ikke ha alt det tekniske utstyret og kompetansen her. Vi bygger fundamentet – den journalistiske tenkningen.

Engan nikker. 

– Har dere riktig kompetanse?

– Vi skulle gjerne hatt mer kompetanse på digital research og sosiale medier. Vi kunne gjerne vært bedre på det, men vi har som grunnpilar at journalistikken er et fag. Hvordan den blir publisert - og spredt - har forandret seg, men det er noen grunnelementer som er minst like aktuelle nå som de var for 15-20 år siden, hva gjelder etikk, kildekritikk og research, sier Engan.

Han har selv ikke jobbet operativt som journalist siden han var i praksis under studiene selv - for flere tiår siden.

Mathisen, som selv har bakgrunn fra frilansyrket - dog ikke veldig aktivt på en del år, repliserer:

– Vi bruker mye gjestelærere. Det er vår måte å kompensere for alle spesialiseringene som vi ikke har i staben. Vi har tett kontakt med bransjen og henter folk inn stadig vekk.

Lærerne forteller også at de har jobbet for - og fått et tettere samarbeid med - Landslaget for lokalaviser (LLA) og Norsk Redaktørforening, for å holde seg enda mer oppdatert.

 

Førsteamanuensis Bengt Engan på sitt kontor ved Nord universitet.
Førsteamanuensis Bengt Engan på sitt kontor ved Nord universitet.

  

Kritisk til akademiseringen

Dette var også noe av årsaken til at de tok grep rundt den nye studieplanen, hvor de legger mye vekt på et praksisforberedende kurs. De henter inn vaktsjefer fra NRK, journalister og redaktører fra omegn og prøver å være oppdaterte, sier de. Men det er tynne budsjetter.

– Hva tenker dere om kritikken om at dere ikke er faglig oppdatert nok - er den berettiget?

– Ja, både og. En strategi for å møte det er jo at vi henter inn mye gjestelesere fra bransjen, nettopp fordi de har en annen nærhet til det som vi ikke kan ha. Samtidig tenker jeg at det er en type kritikk som alle profesjonsutdanninger møter, sier Røe Mathisen og fortsetter:

– Det er et uttrykk for spennet vi lever i mellom at vi utdanner til et yrke som både er praktisk og akademisk og at vi er en utdanningsinstitusjon. Det er en motsetning vi må forholde oss til. Men det å være oppdatert handler om mer enn det tekniske; Å være opplest på faget og driver en praksisnær forskning, for eksempel.

Engan mener også at det har skjedd en akademisering av journalistutdanningen, noe han er kritisk til. Det materialiserer seg på den måten at de ikke kan ansette folk uten førstekompetanse (doktorgrad eller tilsvarende) og det er ikke uproblematisk, forteller han:

– Det gjør at vi ikke kan bare velge og vrake i hvem vi vil ha ansatt her. Det er klart at det ligger et premiss som hindrer oss i å rekruttere unge folk, som helt sikkert kunnet ha tilført noe til utdanningen, men det er ikke aktuelt. Vi må forholde oss til at her blir det kun folk med førstekompetanse og sånn er det. Derfor mener vi at leie inn de som står i den praktiske hverdagen i redaksjonene er et viktig supplement, sier Engan.

 

Tar grep for fremtiden

Førsteamanuensis Bengt Engan forteller at de ikke har tenkt å sitte stille og båten og vente på at journalistutdanningen skal dø ut. Heller tvert imot lanserer han et tydelig plan på hva de skal gjøre for å fortsette å snu en negativ utvikling:

– Vi fikk en opptur med at antallet søkere økte nå i år, så det skal vi glede oss over. Jeg vil påstå at vi er offensive og optimistiske, for midt i elendigheten og krisen har vi vært nødt til å tenke nytt. Vi legger oss ikke ned og venter på å dø, vi tar grep, så vi skal nå ut på turné, sammen med journalister i de ulike redaksjonene, for å rekruttere blant elever på medier- og kommunikasjonsfag på ulike skoler, sier han og fortsetter:

– Samtidig sørger vi for å oppdatere vi studieplanen, for å være tettere på bransjen. Også skal vi lage et godt studiemiljø med godt faglig innhold.

 

Studentene er kritiske

Oda Viken er leder for Norsk Journalistlag Student og studerer selv journalistikk ved Nord universitet. Hun forteller at flere studenter er kritiske til om den nye studieplanen er «modernisert» nok:

– Den er kanskje ikke så oppdatert som den burde, for vi ser en del tydelige hull i studieplanen. De har forsøkt å modernisere den, men for mange blir det veldig mye fokus på tekst og skriving og ikke så mye av de nyere tingene, som vi vet er viktig i mediene.

Oda Stine Viken fra Nord Universitet er ny leder i NJ Student.
Oda Stine Viken fra Nord Universitet er ny leder i NJ Student. Foto: Karl Erik Andresen / NJ Student

Studentlederen viser til at de ikke lærer praktisk om lyd eller levende bilder og savner «i det minste» å lære om å redigere korte videoer til sosiale medier, som det er behov for i mediebransjen nå.

– Skal vi få oss jobb innenfor bransjen etter endt utdanning, må vi være oppdatert på det mediene trenger. Den nye studieplanen skulle være mer faglig oppdatert, men oppleves av flere som både flat og kjedelig, sier hun.

Hun sier at studentene har ulik oppfatning om studiet generelt og at noen sliter med motivasjonen.

Studentlederen forteller at da hun begynte i klassen, så var de i underkant av 30 studenter, men at de nå er 15:

– Hvorfor slutter det så mange?

– Det er et sammensatt bilde og ikke én forklaring på det. Noen slutter på grunn av manglende motivasjon, andre fordi de ikke liker byen. Og noen finner ut at journalistikk ikke er for dem.

– Hva faglig oppdaterte mener dere at foreleserne deres er?

– Det er flere som savner å ha noen med friske øyne, i tillegg til de som er her nå. Noen som nylig har vært «der ute». Ledelsen skal ha for at de tar inn gjesteforelesere og folk fra bransjen, men det er noe med det å ha faste forelesere på huset som har frisk erfaring. Det mangler litt og det kjenner vi studentene på.

– Kan dere som studenter ved journalistutdanninga på Nord universitet si at lærer det dere trenger for å få en god start i bransjen?

– Der sier nok studentene både ja og nei, men jeg hører nok mer nei her, dessverre.

 

Langt bedre tilbud fremover

Studieprogramansvarlig Bengt Engan svarer slik på uttalelsene fra studentene:

–  Vi har en studieplan som vektlegger grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger i faget som både vi og mediebransjen mener vil være minst like sentrale også om ti år, f.eks. journalistisk etikk og kildekritikk, og evnen og viljen til å møte mennesker av alle slag, sier han og fortsetter:

– Det er mulig et slikt faglig innhold oppleves som kjedelig av en del studenter, men det er dette som er selve kjerna i journalistikken, og som gjør at den fortsatt kan ha en sentral samfunnsoppgave.

Engan understreker at de har jevnlig kontakt med journalister og redaktører, som tilsetter de nye journalistene, og det er Nord universitets bestemte inntrykk at de har en studieplan som er relevant for dagens og morgendagens  journalister:

– Video og foto er inne fra og med andre semester, det vil si helt fra starten i journalistikkstudiet, etter det forberedende «dannelsessemesteret». Opplæring på lyd/radio har ikke vært så god som den burde de siste åra, rett og slett fordi to personer i staben har slutta. Det er dessverre sånt som skjer.

– Ved at vi i fjor tilsatte en person med NRK-bakgrunn regner vi med å gi et langt bedre tilbud framover. Før de går ut i praksis gjennomfører studentene et intensivt, rent produksjonsretta kurs på fire uker, der alt dreier seg om ferdigheter og teknikk. Dette er også en del av den nye studieplanen vår, som gir studentene et langt bedre springbrett over til praksisfeltet.

– Jeg vil også understreke at den redaksjonelle praksisen på slutten av studier er en integrert del av utdanninga, der er her trådene samles, og der også studentenes teoretiske kompetanse kommer til sin rett.

  

Dekanen anbefaler opptak til neste år

Professor Hanne Thommesen er dekan ved Fakultet for samfunnsvitenskapNord universitet. Hun sier til Medier24 at de nå, etter at Campus Kristiania nå la ned sin journalistutdanning, at de er den eneste journalistutdanningen i Nord-Norge og Trøndelag.

– Hva tenker dere om fremtiden til journalistutdanningen ved Nord?

– Mediebransjen generelt strever og journalistutdanningen på alle stedene strever – også vi. Det er triste greier. Vi feiret 30-årsjubileum i fjor og vi ønsker veldig gjerne å fortsette å ha journalistutdanningen, sier hun og fortsetter:

– Nå hadde vi en liten oppgang i søkertallene av de som sa ja i år, så vi har større kull nå enn vi hadde de tre foregående årene, så det er veldig positivt. Men vi strever jo, og tallene taler for seg selv, sier dekanen.

Hun forteller at de har forsøkt å endre på studieplanen i tråd med den nye tiden, men:

– Vi er en utdanningsinstitusjon der omstilling tar litt tid. Vi er ikke så kjappe på labben som vi kanskje burde vært, med tanke på hvor fort endringene skjer i mediebransjen. Mediene strever jo også selv med å klare å omstille seg raskt nok, så det er jo en generell utfordring.

– Dere har fått kritikk fra flere, blant annet studentene, om at utdanningen ikke er faglig oppdatert nok. Hva tenker du om det?

– Jeg tenker at vi har en veldig god journalistutdanning, hvis ikke hadde jeg aldri villet gitt den. Vi må satse på, som alle andre journalistutdanninger, å lære bort håndverket, sier hun og ramser opp etikk, skriving, kildekritikk, Vær varsom-plakaten osv.

– Dette skal man lære uansett hvilken flate man er på. Nå som vi er fusjonert, og har et veldig sterkt multimediemiljø på fakultet, så ser vi på en kobling der for å bli enda mer smidig og endrende i den medieverden vi nå lever i.

– Er utdanningen nedleggingstruet?

– Jeg som dekan har anbefalt til rektor at vi skal ha opptak høsten 2018. Beslutningen gjøres av styret på anbefaling av rektor. Det er veldig vanlig at rektor hører på rådene fra sine dekaner, og mitt råd er at vi fortsetter å ha journalistutdanning. Men styret vedtar endelig portefølje.

 

Redaktørforeninga kjemper hardt

Nordnorsk redaktørforening har siden rundt årtusenskiftet hatt et tett samarbeid med journalistutdanningen ved Nord Universitet, blant annet om praksisordningen og utplassering av studenter i nordnorske redaksjoner.

Leder Steinulf Henriksen i Nordnorsk redaktørforening. Han er også sjefredaktør i Folkebladet.
Leder Steinulf Henriksen i Nordnorsk redaktørforening. Han er også sjefredaktør i Folkebladet.

Regionforeninga har engasjert seg i kampen for å bevare utdanninga, forteller leder Steinulf Henriksen i Nordnorsk redaktørforening. Han er også sjefredaktør i Folkebladet.

– Betydningen av journalistutdanningen i Bodø for de nordnorske mediehusene kan knapt overvurderes. Folkebladets redaksjon, som eksempel, består av 13 redaksjonelle medarbeidere, og rundt halvparten har bakgrunn fra studier i Bodø, sier han og fortsetter:

– For rekrutteringen av journalister til mediehusene i nord er Bodø-utdanningen helt avgjørende.

Han mener at dersom utdanningen blir nedlagt, vil det få store konsekvenser for spesielt lokalavisene i nord, som allerede sliter med å rekruttere kvalifiserte og utdannede journalister:

– Selv i en mediebransje under press er det stadig vekk ledige jobber i mediehusene i nord, sier Henriksen.

– Utdanningen har fått kritikk for å ikke være faglig oppdatert nok. Hvilke tanker gjør du deg rundt det?

– Kritikken mot at utdanninga ikke har vært faglig oppdatert, kan kanskje være riktig. Noen redaktører i nord har blant annet pekt på at journalistene ikke er «digitale nok i hodet», og ikke lærer seg å jobbe under tids- og leveringspress. Nå gjør utdanninga viktige grep og endringer som jeg tror vil gi studentene et løft, blant annet ved å samarbeide enda tettere med mediehusene både i Bodø og andre stede i nord, sier Henriksen.

Til toppen