Oslo  20160819.
NRK presenterer sitt høstprogram. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen presenterer høsten for Tv-kanalen.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Oslo 20160819. NRK presenterer sitt høstprogram. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen presenterer høsten for Tv-kanalen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix (Bilde: Terje Pedersen / NTB scanpix)

Vi trenger et sterkt NRK. Men ikke et som bidrar til å utarme Altaposten, Nye Troms og VG

KOMMENTAR: - NRK blir mer lik de tradisjonelle avisene. Det er et problem, skriver Nordlys-redaktør Helge Nitteberg.

 

Helge Nitteberg, sjefredaktør i Nordlys.
Helge Nitteberg, sjefredaktør i Nordlys. Bilde: Bladet Nordlys

NRK har på mange måter vært en velsignelse for nasjonen Norge. Det startet med lyd fra radioapparatene. I 1960 fikk vi de første TV-bildene. Siden har allmennkringkasteren samlet nasjonen – med nyheter, fortellinger og underholdning, i gode og tunge stunder.

I tiår etter tiår har NRK og avishusene levd godt side om side. NRK har levert lyd og levende bilder, mens avisene har levert det skrevne ord, ledsaget av bilder. Denne delingen har sikret et mangfold, til beste for lesere, lyttere og seere. Enkelt sagt har det gitt variert innhold, gjennom ulike media.

Konkurransen har stort sett vært sunn mellom NRK og de tradisjonelle avishusene. I den grad man har konkurrert om de samme sakene, har kanal, sjanger og tidspunkt for publisering sørget for ulikhet og mangfold.   

 

Med internett har dette endret seg radikalt på kort tid. I dag tilbyr både NRK og avisene alt innhold på nettet, og opererer dermed på samme banehalvdel. NRK tilbyr ikke bare lyd og bilde, men det skrevne ord i rikt monn. NRK er blitt ei avis på nett, noe blant andre kommentator Jon Hustad har påpekt i en kommentar i Dag og Tid.

Hva er så problemet med det? Svaret handler først og fremst om finansiering. For både NRK og avishusene er avhengige av inntekter for å lage innhold og utføre sitt samfunnsoppdrag. Mens NRK dekker sine kostnader gjennom den pålagte lisensen, er det abonnenter, løssalgskunder og annonsører som finansierer innholdet som lages i de tradisjonelle avishusene.

Og mens den offentlige finansieringen gjennom NRK-lisensen øker jevnt og trutt, faller inntektene i de kommersielle mediehusene, grunnet et bratt fall i annonsemarkedet. Det betyr at inntekter fra abonnenter blir stadig viktigere for å lage godt innhold til avislesere på nett og papir.

 

Da nærmer vi oss kjernen: For mens avishusene er avhengige av betalingsvillige abonnenter, ikke minst på sine digitale utgaver, tilbyr NRK et vell av «gratis» innhold på sine nettplattformer. Og i økende grad tilbys store reportasjer med tekst og bilder på nrk.no.

I 2016 sørget lisensen for 5,8 milliarder kroner i NRK-kassa. Med dette offentlig finansierte konkurransefortrinnet er det av avgjørende betydning at NRK er mer bevisst sin rolle – og bidrar til mer mediemangfold, ikke det motsatte.

For det er det vi ser nå: Et NRK som blir mer lik de tradisjonelle avisene. I en tid der de kommersielle mediehusene må prioritere tøffere, dukker det opp et utall tematiske og geografiske blindsoner - som spesielt lokalaviser må velge bort - men som NRK med sitt samfunnsoppdrag kan og bør boltre seg i. 

 

Geografiske blindsoner kan være kommuner uten vaktbikkjer som passer på lokaldemokratiet, hvor politikere og andre maktpersoner ikke blir sett etter i kortene. Eller det kan være tematiske blindsoner som dekkes, for eksempel med forsterket fokus på kultur som ikke nødvendigvis fenger de store massene. Og ikke minst: NRK kan servere oss enda flere fortellinger, som det flotte portrettet av lyngsværingen Ola O.K. Giæver som nylig gikk på lufta.  

NRK har mer enn noen andre råd til – og plikt til – å lage viktig journalistikk som ikke alltid er tabloid eller treffer bredt. Tar NRK det ansvaret, vil det berike mangfoldet og tilbudet til alle oss som er «NRK-abonnenter».    

 

Og for all del: Vi trenger et sterkt NRK, et digitalt NRK og et lisensfinansiert NRK, som er lytteposter i by og land og formidler gjennom det NRK kan best, nemlig lyd og levende bilder. Men: Vi trenger ikke et NRK som bidrar til å utarme VG, Altaposten og Nye Troms ved å tilby folket mer av det samme som avisene.  

Dette må ikke minst de som har det endelige ansvaret for mediepolitikken her til lands bli langt mer oppmerksomme på.

 

Til toppen