NORSKE MEDIELEDERE tror ikke lenger at nye inntekter skal demme opp for tapet av gamle. Her fra frokosmøtet med  MBL/New Media Network.
NORSKE MEDIELEDERE tror ikke lenger at nye inntekter skal demme opp for tapet av gamle. Her fra frokosmøtet med MBL/New Media Network. (Foto: Gard L. Michalsen)

Vi tror ikke lenger at nye inntekter kan erstatte de gamle. Nå nærmer mediene seg et nytt stup, spår MBL-rapport

Men det fins fortsatt muligheter. Hvis vi leverer langt bedre på teknologi og relevans, mener Alf Lande i New Media Network.

Torsdag morgen var det fullt hus da Mediebedriftenes Landsforening og New Media Network inviterte til frokostmøte hos Oslo Media House i Skippergata.

På plakaten stod «digitale vinnerstrategier». Hvilke selskaper opplever vekst, og hvorfor? Flere norske medieselskaper - både utgivere og teknologileverandører - fortalte om resultater, erfaringer, teknologier og produkter.

Og hovedpunktet på programmet: Offentliggjøring av funnene fra en ny undersøkelse blant både medieledere og mediebrukere.

Konsulent Alf Lande og New Media Network har gjennomført undersøkelse på oppdrag fra MBL, med til sammen 400 respondenter: 200 ledere og 200 mediebrukere.

- «Lederundersøkelsen» er komplett, og så skal vi ikke konkludere for mye når det gjelder brukerne. Men det gir et hint om hvorvidt det er samsvar mellom publisisters strategier og brukernes ønsker, sier Lande til Medier24.

ALF LANDE, konsulent og partner i New Media Network.
ALF LANDE, konsulent og partner i New Media Network. Bilde:

Tror ikke lenger på mantraet

Målingen forteller også noe om norske lederes tro på framtida og utviklingen. Og den er klar:

Den grunnleggende troen og håpet for mediebransjen, selve mantraet, har lenge vært at man skulle erstatte gamle inntekter med nye og digitale. Det tror vi ikke lenger på, sa Lande til de rundt 100 ledere, redaktører, utviklere med flere i salen.

- Undersøkelsen viser at vi nå står foran nok et tipping point i mediesektoren. En vesentlig del av medielederne spår at vi står foran vesentlige fall på totale inntekter, mange spår over 20 prosent, sa Lande.

- Denne realismen har vi ikke sett så tydelig før, la han til.

Middels pluss for betalingsløsninger

Undersøkelsen har over de siste to årene også sett på hvordan innføringen av betalingsløsninger og -murer har fungert. Og om brukernes oppfatninger samsvarer med strategier og håp fra medienes side.

Det gjør de bare til en viss grad, konstaterte Lande på frokostmøtet torsdag.

- Jeg tror vi skal gi karakteren «G minus» til de første initativene for brukerbetaling. Det er mange som betaler for innhold, og de er interessert i nyheter - men det er til dels en motvilje mot å betale for det.

- Det positive er at det er en del som er betalende kunder, men mer negativt er det at flertallet av dem sier at de ikke vil fortsette å være betalende kunder. Det er stor misnøye med det de får bak muren, det samsvarer rett og slett ikke med forventningene, sa Lande.

Og det er tre hovedårsaker til denne misnøyen, ifølge undersøkelsen:

  • Mangel på eksklusivt innhold.
  • Forstyrrende reklame og annonser.
  • Mangel på personalisert og eksklusivt innhold.

Det holder rett å slett ikke å levere eAvis lenger - eller en digital kopi av det samme innholdet på en nettutgave.

- Man må levere et langt bedre og mer relevant innhold. Og så er det ikke det samme som utløser betalingsvilje hos alle brukere. For noen er det TV, for andre er det sport eller reportasjer, mener Lande.

frokostmøte MBL:NMN 02
Bilde:

«Teknologiens avgjørende betydning»

Når det er sagt; det fins håp i tunnelen. Men brukerne forventer langt mer tilpasset innhold - saker og nyheter som oppleves som relevant for hver enkelt, ikke for et segment eller for alle lesere.

Og da må bransjen levere langt mer personaliserte løsninger og ta i bruk teknologien som allerede finnes.

- Teknologiens avgjørende betydning for å skape bærekraftige forretningsmodeller blir enda sterkere. Hvis vi må ha personaliserte plattformer for å lykkes, må vi levere langt bedre på teknologi enn vi har gjort så langt, sa Lande.

For disse forretningsmodellene finnes - som vi også ser stadig flere eksempler på. Men om gamle inntekter ikke erstattes av nye, spår han at det vil finnes langt flere inntektsstrømmer i framtida.

Det være seg både e-handel, annonsesystemer med mer programmatic, brukerbetaling - og ikke minst nye former for partnerinnhold, sponset innhold og native annonsering.

- Næringslivsfinansiert, annonsørfinansiert og annet innhold vil bli en viktig og dramatisk del av den endringen vi står foran, og må bli en vesentlig del av inntektsbildet, spår Lande, og la til:

- Den motstanden vi har sett fra journalister så langt, vel - de får noen utfordrende år foran seg. Nå tror jeg det er mulig å lage veldig spennende prosjekter finansiert av annonsører. Men det krever evne til å reorganisere seg, for å møte framtidas kunder.

- Og den som lykkes med det, kan gjøre det veldig godt. Kombinasjonen av betydelig innovasjon, ny teknologi og moderne verktøy, gjør det mulig å produsere effektivt, stor innsikt og tjene penger, mener Lande.

  • Rapporten og presentasjonen fra torsdagens frokostmøte er så langt ikke tilgjengeliggjort digitalt, men vi vil presentere den her så snart vi får den. Den vil formodentlig også bli tilgjengelig på Mediebedriftene.no
Til toppen