- Vi visste at historien var falsk, men publiserte den likevel for å få klikk
Tidligere kommentator tar et oppgjør med både klikkjournalistikk og annonsører som kan true seg til innflytelse.
Peter Oborne var inntil nylig «political chief political commentator» i den britiske konservative avisa The Telegraph. Avisa fyller i år 160 år, og er en av de siste britiske avisene i storformat. Avisa har fortsatt et opplag på rundt en halv million papiraviser, og en aktiv nettavis.
Men ikke aktiv på den rette måten, mener Oborne. I en flammende kommentar publisert på Opendemocracy.net forteller eks-kommentatoren om hvorfor han forlot avisa rundt nyttår.
Det har i hovedsak to årsaker:
1: Han er bekymret for at annonsørene får bestemme over hva som skal trykkes i avisa.
Lei av klikk-kultur
Og 2: Oborne er lei av klikk-kulturen, som ifølge ham kom til avisa gjennom 2014.
Avisens amerikanske eiere sparket sjefredaktør Tony Gallagher for et drøyt år siden, og erstatten han med amerikanske Jason Seiken - som fikk tittelen «head of content».
- Med Seiken kom klikk-kulturen til avisa. Nyhetene ble ikke lenger vurdert med tanke på vesentlighet, nøyaktighet eller appell til de som faktisk var våre lesere. Det viktigste målet var hvor mange visninger vi fikk på nett, skriver Oborne.
Han beskriver følgende eksempel: 22. september i fjor publiserte Telegraph en historie om en dame med tre bryster.
- Jeg fikk vite at vi visste at historien var falsk, før den ble publisert. Og jeg tviler ikke på at den ble publisert likevel, for å generere trafikk. Hvilket ble en suksess, sier Oborne, og legger til:
- Jeg sier ikke at trafikk ikke er viktig. Men på lang sikt, kan slike episoder gjøre uopprettelig skade på avisens standing.
Raser mot annonsestyrt journalistikk
Men enda mer alvorlig, kanskje: I kommentaren tar Oborne et kraftig oppgjør med hvordan han mener avisen tar hensyn til annonsører. Spesielt når det gjelder kritisk journalistikk.
Oborne nevner tidligere artikler som er fjernet. Han forteller om politiske kommentarer som aldri kom på trykk. Og om en avis som unnlot å omtale demokrati-demonstrasjoner i Hongkong, fordi Telegraph samtidig trykket et stort kinesisk annonsebilag.
Men kanskje mest alvorlig; om hvordan storbanken HSBC skal ha fått true avisen til å ikke skrive negative historier om banken. Banken og datterselskaper har vært sentral i flere skandaler, blant annet «Swissleaks», som har vært mye omtalt også her til lands. Om hvordan bankene ga råd til folk som ville unndra seg penger.
Klarte ikke sitte stille
Og da nye biter av denne historien sprakk forrige uke, klarte ikke Oborne å sitte stille i båten. Han kunne ikke lenger «forlate avisa i stillhet».
- Alle aviser så at dette var en stor sak. Financial Times slo det stort opp flere dager på rad. The Times og Mail ga saken solid dekning over flere sider. Men du trengte et mikroskop for å finne omtalen i Telegraph; seks tynne avsnitt nederst på en side på tirsdag, og litt mer på onsdag, skriver Oborne.
Kommentatoren har den siste tida «dykket» tilbake i historien. Han beskriver en episode for et par år siden da journalister som jobbet med en sak om HSBC fikk beskjed om å ødelegge alle notater de hadde om saken. På et tidspunkt i 2013 forsvant nemlig HSBC som annonsør i Telegraph. Og for å vinne tilbake kunden, skal det ha blitt sendt ut dekreter fra styreformannen om å være forsiktig med banken.
- En tidligere journalist forteller: Han var bekymret selv for små saker og mindre overskrifter, skriver Oborne.
Etter tolv måneder fikk forøvrig Telegraph tilbake HSBC som kunde. Og den nå avgåtte kommentatoren konkluderer:
- Dekningen av HSBC i Telegraph er en svindel mot leserne. Hvis store aviser tillater næringslivet å påvirke innholdet i frykt for å miste annonseinntekter, er demokratiet i seg selv i fare, mener han.
