×
Annonse for
Trygve Aas Olsen, Institutt for journalistikk.
Trygve Aas Olsen, Institutt for journalistikk.

ANNONSE

Visner roser raskt? Visste du alt om Giske? Her er svarene

Ja, nå vet du vel nok om Trond Giske, Ulf Leirstein og Kristian Tonning Riise. Nei, selvsagt gjør du ikke det. Her er et IJ-kurs som lærer deg å tenke én gang til.

  • Dette er en annonse.

TEKST: Trygve Aas-Olsen, fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk

Hvorfor tror vi så lett på førsteinntrykket? Hvorfor tenker vi «uskyldig» når Martin Johnsrud Sundby tas for doping, men «skyldig» når en russisk langrennsløper avsløres?

Fordi hjernen vår er innstilt på å velge minste motstands vei til løsninger.


Svar på dette:

En bukse og et par sokker koster 110 kroner.

Buksa koster 100 kroner mer enn sokkene.

Hvor mye koster sokkene?

Hjernen regner seg kjapt fram til at sokkene koster 10 kroner. Svaret er åpenbart. Og feil. Hvis sokkene koster 10 kroner og buksa koster 100 kroner mer enn sokkene, må buksa koste 110 kroner. Den samlede kjøpesummen blir da 120 kroner.

Hjernen må tenke raskt. Når trafikklyset er rødt, trykker du på bremsen. Du har ikke et seminar med deg selv om hva lyset betyr. Da steinaldermennesker møtte rovdyr, reagerte de instinktivt med frykt. Noen ganger må vi tro på førsteinntrykket.

Men vi må ikke tenke «lett på tråden» når vi ser en dyp utringing, eller «trygdemottaker» når vi ser en somalier. Godt under halvparten av somaliere i Norge mottar sosialstøtte. Så mest sannsynlig lever den somalieren du ser ikke på trygd.


Svar på dette:

Marius er sjenert og tilbakeholden, alltid hjelpsom, men lite interessert i folk eller verden omkring seg. Beskjeden og ryddig, avhengig av orden og struktur, og med en lidenskap for små detaljer. Er Marius mest sannsynlig en bibliotekar eller en gardbruker?

Beskrivelsen passer best på en bibliotekar, tenker nok de fleste. Men Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag har til sammen 70 000 medlemmer. Bibliotekarforbundet har 1 800. Så Marius er, statistisk sett, mest sannsynlig en gardbruker.

SKUP-vinner Bjørn Olav Jahr nylig ga ut en bok om Baneheia-saken, der han påstår at drapsdømte Viggo Kristiansen er uskyldig. Noen journalister spør nå seg selv: Tenkte vi to ganger før vi skrev om Kristiansen fra rettssaken?

Og du: Hvis du ikke vet hvem Bjørn Olav Jahr er? Hva tenker du når jeg kaller ham SKUP-vinner? Selv tenker jeg at SKUP-vinnere er gode til å grave og undersøke, så den boka er sikkert faktabasert. Det tenker jeg, uten å ha lest den.


Tygg litt på denne:

Alle roser er blomster.

Noen blomster visner raskt.

Derfor visner også noen roser raskt.

Det er logisk, mener et stort flertall av studenter som blir bedt om å vurdere denne tankerekken. Konklusjonen om at noen roser visner raskt, må være riktig. Men den er feil. Noen blomster visner raskt: Roser kan være blant dem som ikke gjør det.

 

Nobelprisvinner Daniel Kahnemans bok «Tenke, fort og langsomt» handler om hvordan vi ofte velger det enkleste svaret, det som krever minst tenking.

Vi har to tankesystemer, skriver Kahneman, et fort og et langsomt – og vi bør bruke det siste mye oftere.

  • System 1 opererer automatisk og fort, med små anstrengelser og ingen kontroll. Dette systemet tar unna mesteparten av sanseinntrykkene våre. Er du ute og spaserer og hører en bil, bestemmer System 1 hvor lyden kommer fra, snur hodet ditt i riktig retning og avgjør hvor langt unna bilen er. System 1 forstår også budskapet på et trafikkskilt, finner svaret på 2 + 2 og, hos noen, slår fast at muslim = terrorist.
  • System 2 trer i aksjon når vi må konsentrere oss, og tenke langsomt. Har vi mistet nøklene, må vi granske hukommelsen etter minner om hvor vi brukte dem sist. Å betale en regning i nettbanken, fylle ut et skjema eller diskutere akademiske problemstillinger er oppgaver for System 2. Når vi en sjelden gang forandrer mening om noe, er det fordi vi har latt system 2 gå gjennom argumentene.

Jeg bruker System 2 når jeg skriver dette, og du gjør det når du leser det. Men bruker du System 2 når du skriver om krim, sport, politikk, økonomi og kultur? Bruker du det når du forbereder deg til et intervju? Når du vurderer hva en sak handler om?

Se denne videoen, den varer bare i et minutt:

 

Journalister kan lett overse viktige poenger, fordi de bare ser etter det de har bestemt seg for at saken handler om. Akkurat slik overraskende mange ikke ser gorillaen i videoen, fordi de er så opptatt av å telle ballkast.

Burde Arbeiderpartiet følge rettslige prosedyrer før de avgjorde skjebnen til Trond Giske? Ja, tenkte noen av oss, det var logisk. At han ikke var ansatt, og derfor ikke beskyttet av lover og regler – det tok litt lenger tid å tenke gjennom. Men noen aviskommentatorer tok den tiden.

Når advokater snakker om «grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp», eller lignende, er det vrient å finne gode spørsmål. Det er enklere å akseptere enn å undersøke – for vi trives best i det Kahneman kaller cognitive ease, en mental komfortsone:

Når du opplever kognitiv letthet, er du trolig i godt humør, liker det du ser, tror på det du hører, stoler på intuisjonen og føler at situasjonen akkurat nå er behagelig fortrolig. Du vil sannsynligvis også være nokså nonsjalant og overflatisk i tenkningen.

Hva du enn mener om Giske, Tonning Riise og Leirstein: Noen ganger må du tenke sakte, ikke skrive det første som faller deg inn, men se saken fra en annen vinkel. Da blir du en mindre forutsigbar journalist, og husk: De beste journalistene er de som overrasker oss.

 

Vil du vite mer om Daniel Kahneman, møte journalister med meninger om Martin Johnsrud Sundby og Viggo Kristiansen, høre hvordan medieofre oppfatter møter med forutinntatte journalister og hvorfor så mange mistror mediene:

Kom på IJ-kurset Stoler du på magefølelsen? Lær å tenke deg om (to ganger), i Oslo 24. april.

 

Tekstene i kursiv er hentet fra Daniel Kahnemans bok Tenke, fort og langsomt – oversatt og omskrevet av Trygve Aas-Olsen. Alle deltakerne på dette kurset får et eksemplar av boka.

Til toppen