Jotuns fargelansering fikk nylig mye omtale på Botrend.no. Her fra Jotuns lanseringspakke. (Foto: Siren Lauvdal / Jotun LADY, CC-lisens / PR-foto)

Hvorfor bruker Budstikka ressurser på å skrive om vaser, interiør og boligannonser, samtidig som de må si opp folk?

MEDIEKRITIKK: Mens Dølen engasjerer innbyggerne, prøver Botrend å gå ukepressen i næringa. Det er stor forskjell på hvordan lokalavisene driver innovasjon for framtida.

Men først, la oss spole tilbake til 2010 og et intervju med forfatter Frode Grytten i Klassekampens bokmagasin.

Den tidligere reportasjejournalisten i BT setter fingeren på noe vesentlig om journalistikk, og utviklingen i bransjen.

Seks år etter er Gryttens ord minst like høyaktuelle:

- Journalistikken er utrolig viktig. Den kan forandre vår måte å se verden på. Men den profesjonaliseringen av faget jeg har sett, sammen med den strukturelle forandringene og endringene, gjør at journalistikken bare blir tull. Man sorterer verden ved hjelp av et tastatur.

- Det er ikke det journalistikk er. Journalistikk er å gå ut i verden og se hvordan ting faktisk henger sammen. Du får det midt i fleisen, hele tida – hvordan folk lever, hvordan de har det. Det er ikke noen idyll, og utrolig sammensatt, men de fordommene man har om verden faller. Veldig mye journalistikk i dag har nettopp fordommene som drivkraft – man går ut for å få sine fordommer bekreftet.

Grytten vil bort fra skrivebordet og ut i verden – for å lage journalistikk for og med vanlige folk.

HELEN FRØYSETH NICHOLSON, tidligere journalist og redaksjonell fagmedarbeider i Landslaget for lokalaviser.

Jobber nå som kommunikasjonsrådgiver i Riksarkivet

MEDIEKRITIKK PÅ MEDIER24: Medier24.com vil våren og sommeren 2016 presentere en ny spalte og etter hvert en håndfull spaltister som bidrar med mediekritiske tekster og analyser.

Inntil videre som en tidsbegrenset prosjekt. Spalten er støttet med tilskudd fra Fritt Ord.

Inviterer til dialog og fysiske møter

Avisa DølenVinstra har for lengst kommet seg bort fra skrivebordet og ut i verden.

Siden 2013 har de oppsøkt folk der folket er, på kafeer, i kantiner, på bensinstasjoner, ved postkassestativ og på lærerrommet.

De har arrangert en rekke dialogmøter mellom innbyggere og folkevalgte: Listetopper er av avisa dratt med på kantinebesøk i hjørnesteinsbedrifter, på ungdomsklubb for å møte ungdommen, og på eldresenter for å teste ut det nye sykehjemmet.

Og som kanskje én av få aviser i Norge: Dølen inviterer innbyggere med seg på kommunestyremøter.

Oppslag i Dølen 26. september 2013.
Oppslag i Dølen 26. september 2013.

Første gang var i 2013 da forslaget om å legge ned legevakten på Vinstra skapte et stort engasjement i kommentarfeltene på Facebook.

Dølen ville løfte innbyggernes engasjementet på sosiale medier frem i avisa og videre inn i rådhuset. Derfor inviterte de en småbarnsmor og en eldrerådsleder med på et møte med ordføreren i Sør-Fron. Etter samtalen var begge til stede under kommunestyremøtet for å følge legevaktsaken.

Småbarnsmoren hadde aldri deltatt på et politisk møte før Dølen inviterte henne med.

  

Redaksjonell endring gav opplagsøkning

Ønsket om å skape dialog, å fungere som brobygger mellom vanlige folk og politikere, er drivkraften bak den oppsøkende journalistikken.

Dølen var en av fire pilotaviser i Landslaget for lokalaviser (LLA) sitt public journalism-prosjekt i 2012.

Utgangspunktet for public journalism, eller deltakende journalistikk, handler om at innbyggerne må se at både meningene deres og mulighetene de har til å bidra i lokalmiljøet, betyr noe.

Målet er å lage journalistikk om det som er viktig for folks liv.

Oppslag i Dølen 15. januar 2015.
Oppslag i Dølen 15. januar 2015.

Det handler om å lytte til og forstår folks tanker, ideer og behov, og å skape dialog. Sammen med innbyggerne (leserne) er målet å styrke lokaldemokratiet og bidra til at utfordringer i lokalsamfunnet blir løst.

Dette er flotte ord, og avskrives nok for mange som en festtale det er umulig å etterleve i en hektisk journalisthverdag med stadig færre ressurser.

Men Dølen har fått det til, og kunne skilte med opplagsøkning i fjor, som eneste avis i Oppland.

– Vi velger å tro at det er på grunn av produktet vi lager til leserne våre, et produkt som er tungt influert av public journalism, sier redaktør Bjørn Sletten når jeg spør om suksessfaktoren.

 

Innovasjon er nødvendig i mediebransjen, skal avisene overleve.

Lokalavisen Budstikka i Bærum satser, i kontrast til Dølen, på interiør- og bolignyheter med nettmagasinet Botrend.no, avisens første innovasjonsprosjekt.

Som bosatt i Bærum og tidligere journalist ble jeg nysgjerrig på nysatsingen, og mitt første inntrykk var positivt.

Men etter å ha fulgt Botrend et halvt års tid ble jeg skeptisk.

Det første var måten journalistene brukte sosiale medier på.

Omtale av hus som skal selges formidles på en måte som gjør at jeg flere ganger forveksler Botrend med DNB Eiendom på Facebook:

dnb-botrend

Designvaser gis bort på Instagram, og kjøkkenprodukter tagges og omtales som om det var en butikk sin instagramprofil, og ikke Budstikkas:

botrend-instagram

Og i en av reportasjene:

En lokal kunstner har inngått samarbeid med en kjede om salg av vaser. Det er for så vidt en grei nyhet.

Men det er måten nyheten er skrevet på jeg som leser reagerer på, for her mangler det ikke på gratis markedsføring på redaksjonell plass:

- Vasene kan romme både lys og blomster, og finnes i to ulike fargespektre, en serie i blått og en i klart glass.

(...)

- Vasene blir pakket i bokser slik som pleddene. Jeg forsøker å holde den samme grafiske profilen på produktene, forklarer Knudsen som mot jul i fjor lanserte en eksklusiv pleddkolleksjon der fjærene også står sentralt i designet. (...)

… og vasene er allerede tilgjengelige i Christiania Glassmagasin.

Er dette journalistikk?

Jeg har flere ganger gått inn på nettsidene for å sjekke. Ingen av de sakene jeg har sett på Facebook eller Instagram er merket med innholdsmarkedsføring eller annonse.

Dette er redaksjonelt, og det presiseres på nettsiden at «Botrends redaksjon produserer ikke kommersielt innhold».

Nettstedet utgis i henhold til Redaktørplakaten og følger Vær varsom-plakaten med tilhørende klageadgang til PFU. Ansvarlig redaktør for Botrend.no er Kjersti Sortland.

Da er det betimelig å spørre om dette er god journalistikk, og riktig bruk av redaksjonelle ressurser.

Mitt svar er åpenbart nei.

LES MER om Botrend og Budstikka

Journalistisk blindspor

Det er mange eksempler på innovasjon i norske lokalaviser, og dette er bare to eksempler. Jeg er sikker på at Budstikka lager både god og viktig journalistikk til papiravisa og budstikka.no, men å starte opp nettstedet botrend.no mener jeg er et journalistisk blindspor.

Det er vanskelig for meg som leser å forstå at et mediehus bruker redaksjonelle ressurser på markedsføring av vaser, kjøkkenredskaper og boliger for salg, og samtidig må si opp ansatte.

Dølens satsing er i tråd med journalistikkens kjerneverdier, og gir i tillegg resultater i form av flere abonnenter.

Vi er vel alle enige om at leserbetaling er det som skal holde liv i pressen.

La Sandvika Storsenter og interiørmagasinene skrive interiørnyhetene. Innover heller innenfor samfunnsoppdraget.

Det må gå an å tjene penger på god journalistikk. Look to Dølen i Gudbrandsdalen.

  • For ordens skyld: Helen Nicholson har tidligere frilanset for Budstikka kultur i en kort periode. Som faktaboksen omtaler, har hun tidligere også jobbet i Landslaget for lokalaviser. 

  

Til toppen