Nyhetsredaktør Gard Steiro (40) i VG. (Foto: Erik Waatland)

VG-redaktør Gard Steiro (40) roper varsko om kritisk journalistikk - frykter makten snart forlater redaksjonene

(BERGEN): – Det er all mulig grunn til å være dypt bekymret for journalistikken, mener nyhetsredaktøren.

Til tross for at medieforbruket står sterkt i Norge, er forretningsmodellene i total krise. Mediehusene står i kø for å si opp medarbeidere og kutte kostnader.

Medier24 møter nyhetsredaktør Gard Steiro i VG på journalistkonferansen Hauststormen i Bergen.

Der sier 40-åringen at han er oppriktig bekymret for den kritiske journalistikken:

– Vi står overfor så fundamentale endringer at jeg lurer på hvilke funksjoner pressen vil ha i samfunnet om få år. Det jeg er urolig for, er at de store redaksjonene blir så små, at de ikke har den kraften som trengs for å drive kritisk journalistikk - og være det kontrollorganet det kan være - både i lokalsamfunnene og nasjonalt.

– Er den fjerde statsmakt truet?

– Ja, det ser vi nå. Forretningsmodellene forvitrer og vi er bare i begynnelsen av den prosessen. Mediehusene ser fremdeles ikke noen havn for journalistikken, der man klarer å stabilisere inntektene på et visst nivå. Vi er nå vitne til en forskyvning av makt – vekk fra journalistikken.

ILPI-gravingen til VG. (Faksimile)
ILPI-gravingen til VG. (Faksimile) Foto: Erik Waatland

VG har tatt grep om gravejournalistikken

Gard Steiro var sjefredaktør i Bergens Tidende, som tradisjonelt sett har hentet mange SKUP-diplom for sine graveprosjekter. Etter at han startet i VG i fjor, har mediehuset tatt grep for å skjerpe redaksjonens graving.

Det høster de nå frukter av:

– VG har hatt en helt bevisst strategi på mer undersøkende journalistikk og har lyktes ok med det, det har vi ressurser til og vi har fagmiljø som er sterke nok. Vi har delt nyhetsmiljøet vårt i to, der vi har fått en egen dagsorden-avdeling og det tror jeg har fått en effekt.

– I tillegg har vi for første gang laget noe som heter VG-spaden, der vi har satt av noen millioner til undersøkende journalistikk, der journalister kan jobbe med prosjektene sine - frikjøpt fra turnuser.

Steiros bekymring, på vegne av journalistikken og gravingen, er ikke like stor for VG nå, men mer hos de andre redaksjonelle miljøene som merker tydelige nedskjæringer.

Makt i ubalanse

40-åringen mener det er et demokratisk problem at informasjonsbransjen øker betydelig i omfang - og spesielt innenfor det offentlige. Han sier til Medier24 at et gjør det vanskeligere for journalister å drive kritisk journalistikk.

Han er også bekymret for om mediehusene klarer å beholde kompetansen sin til å grave.

– Det å bli en journalist, som kan dekke et konkret fagfelt godt, tar ganske lang tid å bygge opp. Det vi har sett de siste årene, er at de medarbeiderne slutter i redaksjonene og går over til å jobbe innenfor informasjon og PR. Jeg har ikke noe mot det i seg selv, men trenden vi ser er farlig, fordi det ofte er mange flere kommunikasjonsfolk som jobber innenfor en del fagområder, enn det er journalister til å dekke det.

– Det er ikke noe nytt – hvorfor er du så bekymret nå?

– Jeg har vært bekymret for det lenge, men de siste fire årene, når du ser kuttene som har vært i redaksjonene, så blir den maktbalansen ytterligere forskjøvet.

– Har redaksjonene mistet makten sin?

– Jeg vil ikke si at den er borte, men det har blitt flere blindsoner, mindre mediemangfold på en del områder og færre journalister som dekker viktig deler av samfunnet.

– Hva er løsningen?

– Vi må ta ansvar for å finne forretningsmodeller som gjør det mulig å drive journalistikk, også må de politiske miljøene forstå at det trengs en ny mediepolitikk som sikrer – i det minste – sterke redaksjonelle miljøer rundt omkring i Norge.

VG har flere graveprosjekter på gang nå. Sist presenterte de et kritisk søkelys på norsk bistandsbransje. Steiro er tett på flere av prosjektene og sier det er svært tidkrevende. Han er bekymret for hvordan dette blir i framtiden, med enda mer svekkede mediehus.

– Jeg frykter at redaksjonene ikke har ressurser og kompetanse til å gjøre de virkelig store prosjektene.

Fra debatt om varslere på Hauststormen: Regionredaktør Kai Aage Pedersen i NRK Vest, nyhetsredaktør Gard Steiro i VG og jurist Birthe Eriksen. (Foto: Erik Waatland)
Fra debatt om varslere på Hauststormen: Regionredaktør Kai Aage Pedersen i NRK Vest, nyhetsredaktør Gard Steiro i VG og jurist Birthe Eriksen. (Foto: Erik Waatland) Foto: Erik Waatland

Kritisk til gravefond for journalister

Han synes det virker som det offentlige har troen på at gravejournalistikken skal reddes med et eget gravefond, der journalister må søke om å få midler til å jobbe med komplekse saker. 

– Det mener jeg er en illusjon at du kan få til, for hva skjer når du finner ut at hypotesen din ikke stemmer? Da tror jeg det er en risiko for at det blir publisert uansett.

Utfordringene står i kø forretningsmessig for mediehusene, men også redaksjonelt blir det tøffere. Nyhetsredaktøren har de siste årene sett en stadig større trend der kilder hyrer inn profesjonelle rådgivere til å ettergå journalistikken med lupe.

– Det skjerper oss. Men det gjør arbeidsdagen vår mye mer krevende og spesielt når man har færre ressurser. For en del redaksjoner kan det hende at man rett og slett dropper å grave, for reaksjonene og profesjonaliseringen av en del kilder, kan gjøre utfallet veldig krevende, avslutter han.

Til toppen