Filmskaper Imtiaz Rolfsen. Arkivfoto. (Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix) (Bilde: Poppe, Cornelius)

Arbeiderpartiet mener det er nødvendig med et styrket kildevern - «i en tid med stadig mer overvåkning og systematisk innsamling av persondata»

Oslo (NTB-Birgitte Iversen): Ap mener PSTs beslag av Ulrik Imtiaz Rolfsens filmmateriale viser at kildevernet må styrkes og ber regjeringen utrede en ny lov om medieansvar.

  • Endret

Familie- og kulturkomiteen på Stortinget holdt tirsdag høring om et forslag til ny medieansvarslov fra Arbeiderpartiets (Ap) fire representanter i komiteen.

Forslagsstillerne mener det er mangler i dagens lovverk både når det gjelder redaktøransvaret og vern av pressens kilder. Forslagsstillerne peker blant annet til Rolfsen-saken, der Politiets sikkerhetstjeneste (PST) beslagla råmaterialet til filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsens dokumentarfilm om rekruttering til terror, som et eksempel på at kildevernet i dag er under press.

 

Ønsker etterforskningsforbud

Ap-representantene foreslår å styrke kildevernet ved å som hovedregel gjøre det forbudt å etterforske hvem som er medienes kilder, slik reglene er i Sverige.

De mener det også er nødvendig å gjøre det straffbart for redaktører og journalister å oppgi kilder som er lovet anonymitet. I dag opererer norsk presse med et selvpålagt kildevern gjennom Vær varsom-plakaten, men domstolene har anledning til å pålegge en redaktør eller journalist å røpe kildeopplysninger.

– Et lovfestet, styrket kildevern (...) er etter forslagsstillernes mening nødvendig i en tid med stadig mer overvåking og systematisk innsamling av persondata, skriver representantene i forslaget.

 

Tydeligere redaktøransvar

Forslagsstillerne ber også om at redaktøransvaret gjøres teknologinøytralt. I dag er redaktøransvaret begrenset til kringkasting og papiraviser, mens elektroniske medier ikke er beskrevet i loven.

De ber også om at en ny lov tydeliggjør redaktørens strafferettslige ansvar for krenkende og lovstridige ytringer i større grad enn i dagens lovverk, der også andre kan straffes for ytringer i publikasjonene redaktøren styrer, og der en redaktør kan slippe straff dersom «det ikke legges ham noe til last».

– Det vil gjøre det enklere for den som mener seg krenket, å finne fram til den ansvarlige. Forslagsstillerne etterlyser også en bedre regulering av ansvaret for såkalt brukergenerert innhold, som nettavisenes kommentarfelter.

 

Høyre positiv

Høyres representant og saksordfører i saken, Kårstein Løvaas, sier Høyre støtter en teknologinøytral utforming av det strafferettslige redaktøransvaret.

– De øvrige forslagene er langt på vei utredet, og vi må se på disse resultatene, samle trådene og be departementet komme tilbake til Stortinget på egnet vis, sier Løvaas til NTB.

Til toppen