BA-journalist Geir Kvile: – Å beherske nynorsk er forferdelig oppskrytt

I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få helt vanlige journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.

Denne gang er det BA-journalist Geir Kvile som svarer på Medier24s ti spørsmål om alt fra undervurderte kvaliteter, kilderelasjoner og sitatsjekking.

– Hva er din viktigste egenskap for å sette dagsorden?

– Av og til klarer jeg å time de gode sakene riktig.

– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?

– Godt humør.

– Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?

– Verdsettelsen av evnen til litterære grep som gjerne går på bekostning av poengtert, transparent og forståelig tekst. Å beherske nynorsk er også forferdelig oppskrytt, generelt. Det er en målform som, fordi den er vakker, fort tilslører at resonnementene og observasjonene verken er særlig nye eller gode. Sånn, nå er det sagt.

- Hva foretrekker du å jobbe med: Breaking news eller lengre reportasjer? Hvorfor?

– Å jobbe opp mot nyhetsbildet med å finne egne vrier og poenger samt ny, oppsiktsvekkende og relevant informasjon er tilfredsstillende. Jeg trives best når jeg jobber mot eksklusive saker med god timing.

– Hva er din mest utradisjonelle måte å finne gode saker på?

– Lese sakspapirer, utredninger og andre tilsynelatende kjedelige ting fra det offentlige.

– Hva er dine beste triks for å bygge et bredt og relevant kildenettverk?

– Være nysgjerrig på, interessert i og ha kunnskap om det kildene har som geskjeft. Innta en åpen holdning, lytt og hold ord.

– Hvordan håndterer du motstand fra kilder som føler seg urettferdig behandlet?

– Her gjelder det å jobbe preventivt. Har en gjort jobben skikkelig, er det uproblematisk og lett å argumentere for sin sak. Har man tabbet seg ut, må man rette opp.

– Hvilken sak er den mest krevende du har laget så langt?

– Begravelsene i kjølvannet av 22. juli.

– Hva er de største misoppfatningene folk har til journalister?

– At de er selvsikre og arrogante. Som hovedregel er vi nevrotiske og tvilende. Tror jeg.

– I USA innførte New York Times forbud mot sitatsjekk i 2012. Mener du norske medier bør gjøre det samme? Hvorfor eller hvorfor ikke?

– Forbud er jo veldig firkantet. Det må forutsette at alt er på bånd? Sitatsjekk handler også om å forsikre meg selv om at de som er sitert ikke er blitt misforstått - av meg. Opplever sjelden at de kildene jeg har med å gjøre ønsker å endre meningsinnholdet i en sitatsjekk. De foreslåtte endringene handler ofte om å øke presisjonsnivået, og det må være greit så lenge lengden på sitatet ikke øker voldsomt. Det må også være lov for en angrende kilde å få endre «han kan dra til helvete» til «dit pepperen gror», synes jeg da.