Noen av reportasjene fra Egmont-bladene som redaktørene nevner.
Noen av reportasjene fra Egmont-bladene som redaktørene nevner.

Bare kosestoff i damebladene? For å uttale seg om ukeblader burde man kanskje lese dem først

DEBATT: Brita Ytre-Arne har rett i at blader rettet mot kvinner har stoff om å kose seg, men skal man uttale seg om innholdet i ukeblader må man antagelig lese dem.

  • Elisabeth Lund-Andersen, redaktør Hjemmet
  • Kjersti Moen, redaktør Norsk Ukeblad
  • Madeleine Strand, redaktør Kamille
  • Mari Midtstigen, redaktør Foreldre & Barn
  • Ingvild Hagen, redaktør Familien
  • Karine Thyness, redaktør Det Nye

 

Medieforskeren Brita Ytre-Arne forteller i et intervju med nettstedet forskning.no at det nå kun er kosestoff igjen i ukebladene, og slår fast at slik har det vært siden alle samfunnsaktuelle saker forsvant ut i 2010.

Javel? 

Uttalelsen er gitt til Forskning.no i saken «Strikking og blodig revolusjon», som handler om ukeblader og kvinneblader.

 

Vi får vite at ukebladene før i tiden (for 100 år siden) skrev om både strikking og blodige revolusjoner side om side. Innholdet beskrives som kommentasje, en blanding av meninger og reportasje.

I 1917 hadde Hjemmet  for eksempel stoff om nyheter fra krigen side om side med syltesesongen og mote fra Paris. Men i følge saken i forskning.no skjedde det noe i 2010 – da fortrengte det medieforskeren kaller «kosestoffet»  alle samfunnsaktuelle saker.

«Samfunnsaktuelle saker forsvant fra ukebladene rettet mot kvinner så seint som i 2010. På den tida gjorde Ytre-Arne en studie av hvordan leserne oppfattet innholdet i ukebladene.»(…)

– Leserne jeg spurte syntes dette var viktig stoff, og de fulgte med på det andre steder. Men de ønsket ikke den type saker i det koserommet som bladene var for dem, sier Ytre-Arne.



Så medieforsker Ytre-Arne har evakuert samfunnsaktuelt stoff ut av kvinnebladene og fremstiller livsstiljournalistikken i magasiner rettet mot kvinner som en del av «koserommet».

Vi gir Ytre-Arne rett i at våre lesere liker å kose seg, og det er mye som handler om å kose seg i våre magasiner og blader.

Men det er ikke poenget. Poenget er at hennes fremstilling er ensidig og feil. Den antyder at vi har løpt fra vårt samfunnsansvar.

 

Egmont-redaktører, fra venstre: Elisabeth Lund-Andersen, Karine Thyness, Kjersti Moen, Madeleine Strand, Mari Midtstigen og Ingvild Hagen.
Egmont-redaktører, fra venstre: Elisabeth Lund-Andersen, Karine Thyness, Kjersti Moen, Madeleine Strand, Mari Midtstigen og Ingvild Hagen.

 

Egmont Publishing gir ut en rekke magasiner rettet mot kvinner. Vi har Hjemmet som er Norges største ukeblad, Foreldre & Barn, Norsk Ukeblad, Familien, Kamille og Det Nye – blant annet.

Disse bladene har lesere i aldersgruppen 15-100 år og lesertall for 2016 fra Kantar/TNS viste at disse samlet har et nettolesertall på 1,375 millioner lesere.

I et forskerperspektiv er kanskje 2010 ikke så lenge siden, men for oss i mediebransjen er det et hav av tid.

I 2010 likte folk også å lese raske nyheter, lister på nett, klikksaker raste avgårde og Facebook var relativt nytt. Leserne har et helt annet brukermønster i dag. 

Leseren har ikke sluttet å kose seg, men hun lever som alle andre i 2017 - hun vil også ha dybde.

 

I saken på forskning.no etterlates det et inntrykk av at alle kvinneblader kun fokuserer på kos, og at det har vært forretningsmodellen siden 2010.

Vi skulle ønske at forskeren hadde oppdatert seg.

Her er et redaksjonelt sammendrag for det siste året over utvalgte samfunnsaktuelle saker for å rydde i villfarelsen:

1. Den store kvinneundersøkelsen – en felles Egmont-satsing sammen med Ipsos – kartlegger hvordan norske kvinner har det.  Hjemmet, Norsk Ukeblad og Kamille har gjennom undersøkelsen avdekket at voksne kvinner føler seg usynliggjort i arbeidslivet, at nær halvparten av unge jenter har opplevd å bli kalt for hore og at kvinnehelse oppfattes som mindre viktig enn helse hos menn. 

2. Født i feil kropp. Om å ha barn som ønsker og trenger kjønnsskifte - Hjemmet

3. Rusproblemer. Både egne problemer og i familien - Hjemmet

4. Krigens ofre - samtaler med mennesker som har opplevd 2. verdenskrig - Hjemmet

5. Flyktninger til Norge - Hjemme

6. Psykiske problemer, både som klient og pårørende - Hjemmet

7. Ensomhet blant eldre/Alternative måter å bo på – Hjemmet

8. Så viktig er nære venninner - Hjemmet

9. Å bryte barrierer: Intervjuserie med kvinner som har vært «første kvinne» i sentrale jobber i norsk næringsliv - Hjemmet

10. Ikke etnisk norske kvinner som har skapt arbeidsplasser og tatt aktiv plass i vårt samfunn - Hjemmet

11. Kvinnehelse: forskning, løpende nyhetsrelaterte helsesaker, velferdsteknologi - Hjemmet

12. Norges største helseblad går til alle Hjemmets abonnenter 11 ganger i året. Her er dekkes forskningstoff, helse og treningsstoff og eksperter på kvinnehelse løftes frem. Her belyses helsetemaer som få andre medier berører.

13. Det store puslespillet – Foreldre & Barn. 
Gjennom ett helt år gikk redaksjonen barnehageopptaket i Oslo etter i sømmene, og  ga innsikt i prosessene fra innsendt søknad til mottatt plass.

14. Risikolek – Foreldre & Barn
Saken belyser viktigheten av å la barnehagebarn får muligheten til å utfolde seg i såkalt «risikolek» - klatre i trær, spikke med kniv, grille pølser på bål etc. Utgangspunktet for saken er den nye rammeplanene for barnehager som trer i kraft høsten 2017.

15. Se meg! – Foreldre & Barn
Sak i samarbeid med Blå Kors og kampanjen «Jeg ser». Fokus er sårbare barn som går under radaren.

16. Med nye øyne – Foreldre & Barn
Tar opp betydningen av blikk-kontakt – og hvordan dette påvirker hjernens utvikling.

17. Fremad marsj, vaksiner! Foreldre & Barn

18. Kampanje mot kvinnerettet vold – Norsk Ukeblad
Voldsofre fortelle sine historier, samtidig som bladet støtter Rød Knapp, Sanitetskvinnenes stoppvold-kampanje.

19. Søkelys på mobbing – Norsk Ukeblad
Norsk Ukeblad tar jevnlig opp mobbeproblematikk. Sist om to generasjoner kvinner som ble mobbet på skolen, og som arbeider for at ikke også tredje generasjon må oppleve det samme. 

20. DET NYE - #sjekkdeg
Det Nye er fanebærer for sjekkdeg-kampanjen som har fått 34 000 flere kvinner til å ta celleprøve. Det er en økning på hele 10 %.  (Kreftregisteret regner at det er en suksess når 1% av befolkningen utfører en ønsket handling etter en kampanje.)

21. Hjemme = Krigssone - Kamille
Intervju med flere kvinner som har brutt ut av voldelige forhold.

22. Aksjonen «Sokker som varmer» - Familien
Et samarbeid med Frelsesarmeen der leserne gir hjemmestrikkede sokker til de som lever nederst på samfunnsstigen.

23. En bistandsarbeiders arbeidsdag - Familien

 

Brita Ytre-Arne har rett i at blader rettet mot kvinner har stoff om å kose seg, men skal man uttale seg om innholdet i ukeblader må man antagelig lese dem.

Ellers blir det bare …kosestoff.

For vi undrer oss også over at  forskeren beveger seg tilsynelatende fritt fra formuleringen – livsstilsjournalistikk til koserom og setter likhetstegn mellom disse substantivene?

Vi ser ikke for oss at noen vil omtale livsstilsblader rettet mot menn, som Aktiv Trening eller Vi Menn for «koserom»

 

Til toppen