Børre Ivar jobbet i ordets forstand livet ut i lesernes tjeneste

• ESPEN SANDLI, ansvarlig redaktør, Drammens Tidende. Minneordet ble opprinnelig publisert på dt.no, men er gjengitt med tillatelse. 

Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om vår kollega Børre Ivar Lies bortgang. Børre Ivar ble 70 år og jobbet i Drammens Tidende helt til det siste.

Nylig fikk Børre Ivar hjerteproblemer, men var på det vi alle trodde var bedringens vei da han søndag plutselig falt om og døde på Drammen sykehus.

Tidligere i år ble han pensjonist, noe han rett og slett gruet seg til. For livet til Børre Ivar handlet i stor grad om kjærlighet til Drammen, bypatriotisme, lokalhistorie - og en stor dose nysgjerrighet. Dette levde han ut i Drammens Tidendes spalter, og hadde ingen planer om å slutte med det. Som han selv sa på sin 70-årsdag i januar:

– I dag er jeg pensjonist, men i morgen er jeg tilbake på jobb.

Og det var han. Flere dager i uken, med faste oppdrag for Drammens Tidende.

Det er i våre dager en sjeldenhet at noen jobber i mer enn 50 år på samme arbeidsplass. Men det gjorde Børre Ivar, som i ordets forstand jobbet livet ut i lesernes tjeneste.

Han var levende opptatt av journalistikk som folk kunne forstå, og som handlet om de nære ting. Han skrev rett og slett for leseren, vanlige folk med vanlige interesser og med varierende grad av skolegang, inntekt og bakgrunn. På mange måter var han en hverdagsgraver, en gravende journalist som ikke startet store prosjekter med enorme dokumentbunker, men som tok tak i det håndfaste byens borgere opplevde.

Så når han tok en av sine daglige turer utendørs, kunne han komme engasjert tilbake med beskjed om at det er for ille at eldre folk står ute i regnet mens de venter på bussen, rett ved Bragernes torg. Så ringte han opp de ansvarlige, og busspassasjerene fikk tak over hodet kort tid etter.

Selv om Børre Ivar Lie har skrevet om krim, sport, lokalhistorie og de fleste type saker, gikk han aldri tom for ideer. Derfor ble han et forbilde for mange yngre journalister. Han viste dem at du må være engasjert, at du må være på lag med byen og leserne - og at du må levere raskt om du skal henge med i dagens digitale nettavis, hvor deadline alltid var i stad. Børre Ivar var eldst, men også den mest kunnskapsrike og blant de aller raskeste.

På kontorpulten til Børre Ivar Lie - og i omkringliggende omgivelser - ligger det tett i tett med historiske bøker om Drammen og avisens arkivmapper. Egentlig litt overraskende, for Børre Ivar behøvde ikke oppslagsverk, han kunne snakke engasjert om hva som helst, når som helst, og hentet kunnskapen fra egen hukommelse.

Selv om mye av Børre Ivars kunnskap er festet til papir og nettsider gjennom 50 år, har vi alle ved hans bortgang mistet verdens største, ulagrede Drammens-arkiv. Vi har også mistet en levende historieforteller som med glimt i øyet, kunne holde folk i alle aldre i ånde med historier om Drammen.

Det har forøvrig nyinnflyttede journalist-kolleger mang en gang fått oppleve, som er tatt med av Børre Ivar til midten av Bybrua. Her har han gitt dem hva han beskrev som innføringskurset om Drammen, en obligatorisk peke- og læretime om byens geografi og viktigste historie.

Her kunne han også peke på siloen på Holmen og snakke om kornsiloens hemmelighet. Under den kalde krigen hadde norsk etterretning anlagt et spionrede i toppen av siloen, bemannet for å overvåke anløp av sovjetiske skip med leveranser til sovjetiske selskaper i Norge. Spionredet ble avslørt i ettertid, av Børre Ivar Lie.

Børre Ivar levde byens historie og assosierte seg med den. Født i 1950 var han opptatt av krigshistorie og etterkrigshistorie. Han vokste opp på Brakerøya i det gamle arbeiderstrøket som måtte vike plass for datidens fremskritt, også kalt motorveibrua. Han opplevde bading i elva, selv om helsemyndighetene hadde stengt flere badeanstalter av helsemessige årsaker. Fra sitt hjem på Tangen fikk han se byens gjenreisning og at vi kunne ta elva tilbake som bade- og boltreplass. Byen har gjort full sirkel i hans levetid.

Det var to kvinner i Børres Ivars liv. Det var hans mor, som fulgte ham i tykt og tynt fram til sin død, og som Børre Ivar var sterkt knyttet til. Og det var Vivi, som ble hans kone i voksen alder.

Gjennom forholdet til Vivi fikk han en ny raushet og mykhet i livet. Og han fikk oppleve familieliv, Ullared og bingo, tre ting han elsket til det siste.

Hele sitt liv bodde Børre Ivar i Drammen og heiet på alt som gjorde byen godt. Derfor var han heller aldri redd for å si sin mening til politikere eller byråkrater som kunne trenge litt skolegang om hvordan ting hang sammen i byen og hva den behøvde oppmerksomhet om. Men alltid mild og med glimt i øyet.

Med tiden har Børre Ivar Lie vokst til å bli større enn seg selv. Vi sender våre varmeste tanker til Børre Ivar Lies familie, kolleger, venner - og til hver og en av hans trofaste lesere.

På vegne av alle oss i Drammens Tidende, ansvarlig redaktør Espen Sandli.