Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandlet en klage fra Samarbeid for inkluderende dialog (SID) på Tøyen, etter en video og to nettartikler i dagbladet om en guttegjeng som angivelig går til angrep på en pub og dets gjester i Oslo.
SID klager på vegne av guttegjengen i videoen og artiklene, som er i alderen 13 til 17 år, ifølge klagen.
Etter en diskusjon i utvalget konkluderte PFU med at de gir kritikk til Dagbladet for brudd på 4.8 i Vær varsom-plakaten:
«Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker».
– Jeg har oppfattet at vi er enige om at Dagbladet har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.8 i Vær varsom-plakaten, så får Taraldsrud Hoff ta stilling til om hun også vil gå inn for kritikk eller fellelse på punkt 3.2 i Vær varsom-plakaten, sa utvalgsleder Alf Bjarne Johnsen da de konkluderte.
Kristin Taraldsrud Hoff varslet at hun vurderer om hun også vil gi Dagbladet kritikk for brudd på punkt 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde.
Sakspapirene har ikke blitt lagt ut offentlig, også av hensyn til punkt 4.8 i Vær varsom-plakaten.
PFU-sekretariatet informerer imidlertid om at Dagbladet er klaget inn for brudd på punktene:
- 4.4, «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet».
- 3.2, «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte»
- 4.5, «Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje».
- 4.7, «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold»
- 4.8, «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet».
Medier24 var onsdag i kontakt med Dagbladets ansvarlige redaktør, Alexandra Beverfjord, som ikke ønsker å kommentere kritikken fra PFU før hun har satt seg grundig inn i uttalelsen.
Slik oppsummerer utvalget saken:
I sin oppsummering av saken skriver utvalget:
«Klager er Samarbeid for inkluderende dialog (SID) Tøyen som klager på vegne av guttene som er i alderen 13 og 17 år. Klager mener Dagbladet er forhåndsdømmende og forutinntatte ved at det gis inntrykk av at det kun var én aggressiv part i saken, og at ungdommene var aggressive tilsynelatende uten grunn. Klager mener avisen skulle forsøkt å nyansere fremstillingen gjennom kritiske oppfølgingsspørsmål til kildene. Det anføres at videoen har identifisert de unge. Guttene forteller at lærere, foreldre og andre har gjenkjent dem og antatt at de gikk løs på pub og gjester uten grunn.
Dagbladet avviser klagen. Dette er en løpende nyhetsdekning av en aktuell hendelse av samfunnsmessig betydning, skriver avisen og peker på sakens alvor. Det vises også til den større debatten som pågikk høsten 2018 om ungdomskriminaliteten i Oslo, og politiets innsats på området. Dagbladet mener omtalen er nøktern og faktabasert, der relevante kilder er intervjuet. Ungdommene var forsøkt kontaktet via Uteseksjonen i Oslo, men de ønsket ikke å kommentere saken. De ønsket heller ikke at dette ble opplyst i artikkelen. Dagbladet hadde ikke til hensikt å identifisere noen, tvert imot, skriver avisen som mener den har sladdet grundig. Ungdommen er ikke er identifisert utover en mindre indre krets, skriver avisen i tilsvaret».
– Finnes en annen sannhet
Allmennhetens Kristin Taraldsrud Hoff begynte diskusjonen i utvalget.
– Det finnes en annen sannhet her, som ikke kommer fram, sa Kristin Taraldsrud Hoff.
Hun mener Dagbladet ikke har gjort nok for å komme i kontakt med guttene, for å få høres deres side av saken.
– Å kontakte uteseksjonen, for å få kontakt med unge som har vært i en slik situasjon: Ja, det er et sted å begynne. Men jeg synes ikke det er tilstrekkelig å få et nei derfra, og fortsatt framstille saken som faktabasert og nøktern, sa hun og fortsatte:
– Det er en nøktern beskrivelse av at «her ble en dør knust» og så videre, men det mangler likevel noe rundt, sa Taraldsrud Hoff.
I sin uttalelse skriver utvalget:
«Utvalget kan forstå at klager opplever omtalen ubalansert, sett i lys av at ungdommens versjon uteblir. PFU ser også at Dagbladet har anstrengt seg for å komme i kontakt med ungdommene, som ikke ønsket å kommentere saken. Dagbladet måtte likevel kunne omtale hendelsen med de kildene de hadde. Det ble ikke publisert påstander om skyld, og det fremgikk av artikkelen at det også tidligere har vært konflikt mellom ungdomsgjengen og pubgjestene».
– Ikke uproblematisk
– Det problematiske er jo konteksten her, sa Weider Aasen og fortsatte:
– At dette oppleves som belastende for klager, er det ingen tvil om. Jeg tenker vi kan vise mer forståelse, både for klager og det uheldige rundt at det ikke finnes mer kontekst. Nå slår vi fast at «det er viktig og riktig» å omtale denne hendelsen, men det er også viktig å få mest mulig kontekst her, spesielt når det er snakk om så unge mennesker, som ikke har et PR-apparat som kan steppe inn og si noen bevingede ord om hva som egentlig skjedde, sa Weider Aasen.
– Når man også ser på Dagbladets egen vinkling, så er alle sakene rundt: «Skudd avfyrt på åpen gate i Oslo», «Kallmyr bekymret for sikkerheten i Oslo», som ikke vi skal behandle, men som er viktig likevel.
Nina Fjeldheim mener Dagbladet kunne tatt flere forbehold.
– Jeg følger deg langt på vei, Anne: Men når man ikke har fått hele bildet, og det vet jo Dagbladet at de ikke har fått, så bør man kanskje ta noen flere forbehold. Her er det sjokkerte naboer og full pakke med en gang, sa Fjeldheim.
– De skriver ikke noe som er direkte galt, men vinklingen er ganske kraftig, sa hun om diskusjonen rundt hvorvidt det også er brudd på 3.2, om opplysningskontroll.
– Å velge ståsted er et pressetisk privilegium
Johnsen understreket at man kan velge vinkling selv, som medie.
– Det er jo et presseetisk privilegium å velge artikkelen ståsted, og her har Dagbladet valgt naboens ståsted, understreket Johnsen og fortsatte:
– Det er ikke uproblematisk, og heller ikke en uprovosert voldshendelse. Med alt dette sagt, har sekretariatet formulert en innstilling hvor det presseetisk problematisk er at disse ikke er godt nok anonymisert, sa Johnsen.
I sin uttalelse skriver utvalget at de mener Dagbladets video ikke er godt nok sladdet:
«I presseetikken er det strenge krav til anonymisering av barn og unge som omtales i forbindelse med klanderverdige og straffbare forhold, jf. 4.7 og 4.8. Utvalget registrerer at Dagbladet ikke hadde som mål å identifisere noen og derfor forsøkte å sladde ansikter til involverte. Sladdingen er etter PFUs mening ikke god nok, da man kan se ansikt uten sladd, kombinert med gjenkjennende elementer, som klær, sko, ganglag/bevegelser, stemmer og utstyr som hodetelefoner og sparkesykkel. Gitt det ekstra vernet barn og unge skal ha i presseetikken, jf. VVP 4.8, mener utvalget at anonymiseringen var for svak».
