Ny Tid-redaktør Truls Lie. Innfelt: Noen av de omstridte Ny Tid-artiklene i septemberutgaven.
Ny Tid-redaktør Truls Lie. Innfelt: Noen av de omstridte Ny Tid-artiklene i septemberutgaven.

Debatt:

Debatten om Ny Tid handler ikke om konspirasjonsteorier, men om journalistisk metode

- Problemet er ikke konspirasjonsteoriene. Problemet er at Truls Lie har droppet journalistikken, skriver Terje Karlsen.

  • TERJE KARLSEN, redaktør for bloggen TeknopolEn kortere versjon av innlegget stod også på trykk i Klassekampen 30. september. 

 

En fri og uavhengig presse er helt og fullt avhengig av troverdighet. Troverdigheten opprettholdes ved at redaktører og journalister kun publiserer materiale som er etterrettelig og kritisk til sine kilder.

For oss som jobbet for Ny Tid i tidligere tider var det trist å se konspirasjonsteoriene på forsida den 14. september. Her fikk Ny Tids lesere presentert spekulasjoner om en kontrollert sprengning av World Trade Center 11. september 2001.

Enda verre går det inne i avisa, der det trykkes en artikkel som spekulerer rundt hvordan terrorangrepet i Barcelona 17. august skulle vært regissert fra statsmakten i Madrid.

 

Saken om Ny Tid har gått i spaltene i flere måneder. Allerede i juli slo Dagens Næringsliv opp at Ny Tids redaktør Truls Lie mandag 17. juli på Facebook postet en lenke til en artikkel i The Times, en artikkel som refererer til påstanden om at World Trade Centers bygning 7 falt etter en kontrollert sprengning, og at det er en CIA-agent som angivelig hevder dette. Truls Lie poster på Facebook en støtte til denne påstanden.

Det er ikke interessant å diskutere konspirasjonsteoriene og de mange alternative påstandene rundt hvordan WTC falt. Til og med Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen sløser bort spalteplass på å dementere konspirasjonsteoriene fra Truls Lie.

Problemet er ikke konspirasjonsteoriene. Problemet er at Truls Lie har droppet journalistikken.

 

Truls Lie hevder det er hans rett som redaktør å stille vanskelige spørsmål og spekulere rundt vanskelige saker uten å ha alle svar.

Nei, Truls Lie, det er det motsatte som er tilfelle for en seriøs publikasjon:

Det er din plikt som redaktør å trykke begrunnede og verifiserte påstander, fra kilder det er mulig å etterprøve.

En redaktør skal formidle fakta. Å tilsløre fakta med spekulasjoner er noe en seriøs publikasjon i tråd med redaktørplakaten ikke kan tillate seg. Vær varsom-plakaten sier «vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte».

Dette er ikke tilfelle for Ny Tids utgave den 14. september.

Det tok ikke mange dagene før Ny Tids foreløpig siste utgave fikk konsekvenser, antagelig med økonomiske følger for det over 40 år gamle nyhetsmagasinet: Liv Tørres, direktør ved Nobels Fredssenter har trukket seg fra Ny Tids styre. Klassekampen sier opp distribusjonsavtalen.

Årsaken til at Ny Tid mister støttespillere er synet på hvordan et seriøst nyhetsmagasin skal forholde seg til journalistisk metode.

 

Det er altfor mange aktører innafor «alternative medier» hvor en fellesnevneren er et slurvete forhold til kritisk og balansert kildebruk. Ofte finner vi disse ute på ytre høyre; Resett sier de skal gi oss et alternativt blikk på innvandringen. Amerikanske Breitbart er verdenskjent for sine ytterliggående meninger om konservative kristne verdier.

I april hadde Pål Steigan en artikkel på forsida av Ny Tid hvor han kritiserte begrepet «fake news». Den gamle venstreradikaleren Steigan driver jo selv et såkalt alternativt nettsted, der meningsytringer, spekulasjoner og fakta blandes sammen.

Alternative medier som slurver med journalistisk metode er ikke noe som kun hører høyresida til.

Breitbart og Resett har fått selskap av Steigan og Ny Tid.

Til toppen