Josimar-redaktør Håvard Melnæs.

Debatt

Josimar svarer NFF: «Den ubehagelige sannheten»

«Vi er klar over at vi ofte stiller ubehagelige spørsmål. Og det har vi tenkt til å fortsette med», skriver Håvard Melnæs i Josimar i sitt tilsvar til NFFs Svein Graff.

Denne artikkelen er over to år gammel.

Aller først: At vi i intervjuet med Svein Graff ble for kommenterende i stilen, at det ble preget av for subjektive ordvalg, er vi enig i.

Josimar har gjort feil, og kommer til å begå nye. PFU-fellelsen som Svein Graff viser til i sitt innlegg, er et tydelig tegn på det. Vår filosofi er at vi skal være åpne om egne tabber. Vi tror det gir troverdighet, og vi innrømmet og beklaget derfor feilen umiddelbart.

Vi jobber ofte med kritiske artikler, noe som naturligvis kan være smertefullt for dem som blir gjenstand for disse. Nettopp fordi vi med jevne mellomrom konfronterer personer og organisasjoner med tøffe spørsmål, bestreber vi oss på å være profesjonelle. Når noen påpeker at vi har gjort feil, tar vi det på største alvor. Vi ønsker å lære av våre feil, store som små, for å unngå og gjenta dem. Fordi vi kommer til å fortsette og stille de ubehagelig spørsmålene. Rollen som mikrofonstativ vil vi aldri ta.

Graffs virkelighetsforståelse

I et innlegg på Medier24.no 1. juli kritiserer Svein Graff, direktør for kommunikasjon og samfunn i NFF, Josimar og Josimars journalist Lars Johnsen for vår journalistikk. Graff kommer med flere udokumenterte påstander:

«I kjølvannet av Martin Ødegaards Instagram-post der han kritiserer timingen for publiseringen av Ada Hegerbergs intervju i Josimar, ble jeg intervjuet av journalist Lars Johnsen. I denne saken ba jeg om å få spørsmålene skriftlig da jeg har dårlig erfaring med telefon-intervjuer med tidsskriftet. Svar blir utelatt, tas ut av sammenhengen og intervjuobjektet har nødt til å komme dårlig ut uansett hvilke svar som er gitt», skriver Graff.

Hvilke dårlige erfaringer og «svar blir utelatt, tas ut av sammenhengen»-tilfeller er det Graff sikter til? Vi kan i farten ikke huske noen telefonintervjuer vi har gjort med Graff.

Vi har derimot telefonintervjuet en rekke andre personer i NFF-systemet. Alle har fått god plass til å svare, vi er et tidsskrift, vi lider ikke av plassmangel. Og de som ønsker å lese gjennom sine sitater, får lov til det.

Opp gjennom årene har vi med ujevne mellomrom hatt med Graff å gjøre. I en større artikkel i 2016 om konkurs-manøveren til tidligere landslagssjef Per-Mathias Høgmo tok vi kontakt med Høgmo. Høgmo svarte aldri, men vi ble derimot kontaktet av Graff. Graff fikk etter eget ønske spørsmål sendt på epost, og vi trykket hans uttalelser i sin helhet (som for ordens skyld ikke var svar på spørsmålene vi hadde sendt, men en generell uttalelse på vegne av Høgmo).

I en artikkel om spillbransjen i 2017 ønsket Graff (da i rollen som administrerende direktør i Ullevaal Media Center) å gi sin kommentar pr sms. Den siterte vi i sin helhet.

Senhøsten 2017, i en sak som omhandlet omorganisering av NFF, telefonintervjuet vi Svein Graffs overordnede, generalsekretær Pål Bjerketvedt. Bjerketvedt fikk sine svar i sin helhet på trykk – etter omfattende sitatsjekk. Svein Graff var likevel ikke fornøyd med intervjuet, tok kontakt og ba om å få skrive et innlegg på josimar.no. Det trykket vi uredigert, og i etterkant var Graff fornøyd.

«Takk for behandling av tilsvar. Veldig ryddig», skrev Graff i en sms, og inviterte samtidig vår journalist Lars Johnsen til en prat på Ullevaal Stadion. NFF skulle lansere en podcast og ville høre våre innspill. I over to timer snakket Graff og Johnsen om fotball og journalistikk.

Siden den gang har vår kontakt med Svein Graff begrenset seg til eposter med praktiske spørsmål og tilfeldige treff på landslagssamlinger. At Josimar er svært selektive i å plukke ut sitater for å passe et forhåndsbestemt narrativ, slik Graff påstår, stemmer ikke. Vi vier stor plass til intervjuobjektenes svar, i mye større grad enn tradisjonelle medier. Det vi også gjør er å kontekstualisere intervjuobjektets uttalelser. Josimar driver ikke med «he said/she said»-journalistikk.

Når kommunikasjonsdirektøren i NFF kommuniserer at han nærmest har blitt gjennomgående feilsitert og galt fremstilt i en årrekke, hadde det vært på sin plass å underbygge påstandene. Vi oppfordrer derfor Graff til å offentliggjøre alle disse «svar blir utelatt, tas ut av sammenhengen»-episodene han har vært offer for.

Sakens utgangspunkt

Bakteppet for Svein Graffs anklager mot Josimar er som følger:

Sammen med Morgenbladet jobbet vi i nærmere et år med å skrive en historie om norsk kvinnefotball, som ble utgitt som spesialutgave av Josimar i forkant av VM og som artikkelserie i Morgenbladet før og under det pågående sluttspillet i Frankrike.I utgaven kommer flere av kvinnefotballens viktigste skikkelser med kritikk av hvordan kvinnefotballen har blitt behandlet i NFF. Graffs kollega, elitedirektør Lise Klaveness, som har påtatt seg jobben med å normalisere forholdet mellom Ada Hegerberg og NFF, sier følgende i vår spesialutgave (i et intervju gjort i april i år):«Jeg ville ikke at NFF og landslaget skulle være med å påvirke mine følelser noen gang igjen. Jeg tok en veldig bastant avgjørelse på det. Jeg vil drive idretten på andre premisser enn å risikere dette. At noen kommer til meg på natten og knuser meg.»

Vår spesialutgave er en hyllest til dem som har kjempet for kvinnefotballens tilblivelse og anerkjennelse. Det var rammeverket Ada Hegerberg uttalte seg i. Hun kritiserer ikke på noe tidspunkt spillerne på landslaget, selv om Svein Graff – som etter eget utsagn har lest intervjuet og forstått konteksten – påstår det i flere omganger i vårt intervju med ham.

Høsten 2018 leverte forøvrig NFFs kvinnefotballutvalg, ledet av Karen Espelund, en rapport om norsk kvinnefotballs tilstand. Den inneholdt oppsiktsvekkende informasjon:

«Vi viser i vår rapport at holdningene til kvinnefotball er dårligere innad i organisasjonen enn utenfor organisasjonen. Altså at holdningene i NFF er dårligere enn i resten av Norge.»

De som er ansatt i NFF i dag, som blant annet har som jobb å forvalte kvinnefotballen, er altså mer negativt innstilt til kvinnefotballen enn befolkningen ellers. Det er Svein Graff og hans kollegaer utvalget sikter til.

Har det slått Svein Graff at kanskje Ada Hegerberg (og de andre kvinnene) forteller sin historie slik at neste generasjoner jentespillere skal få slippe å ta den samme kampen?

Neppe.

VG 1.0

Så fort Josimar-utgaven var ute hos abonnentene, blåste VG opp intervjuet med Hegerberg. Noen timer senere publiserte VG en kommentar fra Leif Welhaven der han mente «timingen er skrekkelig».

(For ordens skyld: Det er ikke praksis i Josimar at intervjuobjektet får bestemme publiseringsdato. Det er vår avgjørelse. Publisering for spesialutgaven om norsk kvinnefotball, tok vi i samråd med Morgenbladet.)

Ethvert håp om at Hegerbergs NFF-kritikk fikk leve innenfor den konteksten den ble uttalt i, var død. Fra nå av skulle alt handle om timingen for intervjuet – ikke innholdet. Vi ble dermed nok en gang vitner til en debatt på tabloidenes premisser:

Farvel substans, velkommen parallell virkelighet.

Vel én time etter Welhaven-kommentaren publiserte herrelandslagets stjernespiller Martin Ødegaard et innlegg på Instagram der han anklaget Ada Hegerberg for å forstyrre kvinnelandslagets VM-forberedelser.

«Timingen er skrekkelig», skrev Ødegaard, og ordla seg identisk med Welhaven.

Welhavens kommentar ble senere oppdatert til å inkludere Ødegaards Instagram-post:

«Det blir jo ekstra tydelig av at Martin Ødegaard, som ikke er kjent som noen verbal kriger i det offentlige rom, nå går direkte ut mot timingen for dette.»

Dagen etter preget «Ada-saken» VGs sportsbilag. Med tittelen STJERNEKRIG på sportscoveret med bilde av Hegerberg og Ødegaard, landets to største fotballstjerner, var substansen i Hegerbergs kritikk mot NFF ikke lenger en del av saken.

Ada Hegerberg hadde ikke angrepet landslagsspillerne som forberedte seg til VM. Men hvordan ble saken fremstilt i massemediene de neste dagene? Noen som husker?

Da det ble kjent at herrelandslagets pressesjef Svein Graff hadde godkjent publiseringen av Ødegaards Instagram-post, var det naturlig for oss å stille ham noen spørsmål.

Ada Hegerberg er ansett som verdens beste kvinnelige spiller. Norges landslag har bruk for alle sine gode spillere om de skal kjempe om medaljer – noe som er NFFs uttalte målsetting. Hun er idolet til mange av barn og unge, gutter som jenter, som spiller fotball i Norge. Hegerberg har potensielt enorm kommersiell verdi for NFF.

Kunne denne Instagram-posten eskalere en allerede betent konflikt mellom Hegerberg og NFF, og dermed gjøre veien til at NFF kunne dra nytte av Ada Hegerberg, både sportslig og økonomisk, lenger?

Burde Svein Graff snarere enn å si «OK» til publisering ha fortalt Martin Ødegaard at «vi skal ikke stoppe deg, men dette kan ødelegge NFFs sjanser til å forsones med Ada, kan du tenke deg om én gang til?»

Og hvorfor rådførte han seg ikke med kvinnelandslagets sjef Martin Sjögren og elitedirektør Lise Klaveness før han ga sin godkjenning?

Disse problemstillingen ønsket vi svar på. At intervjuet foregikk på epost, var etter Graffs ønske.

I Graffs verden

Epost er ingen ideell intervjuform og noe medietrente mennesker i stadig større grad insisterer på. Når Svein Graff insisterer på et skriftlig intervju, noe som gir ham kontrollen over intervjusituasjonen, bør han tåle noen runder med oppfølgingsspørsmål. Men i Graffs verden blir dette altså et avhør.

Intervju gjort gjennom epost vil få en helt annen form, premisset for neste spørsmål må belegges på en annen måte, enn et muntlig intervju. Vi redigerte verken i hans svar eller våre oppfølgingsspørsmål – selv om noen av våre spørsmål ikke var optimalt formulert og bar preg av ordvalg som var for subjektive. For oss ville det ha vært uredelig å redigere hans svar, like mye som det ville ha vært uredelig å rydde opp i egne formuleringer vi i ettertid ikke er fornøyde med.

I motsetning til det Svein Graff antyder i sitt innlegg, gjør vi ikke intervjuer for å ta oss best mulig ut i offentligheten – «for å arrestere meninger» – men for å få svar på det vi oppriktig lurer på.

Vi ønsket å finne ut om Graff faktisk var innsatt i konteksten Hegerbergs intervju ble gitt i, om han faktisk hadde lest intervjuet, og om han var sikker på at Martin Ødegaard var det samme da han fikk OK til å publisere Instagram-posten av Graff. Vi ønsket å vite om Ødegaard visste at Ada Hegerberg var en av en rekke fotballpersonligheter som fortalte om stemoderlig behandling av NFF gjennom norsk kvinnefotballs historie?

«Ja», svarte Graff.

Likevel påstår Svein Graff flere ganger i intervjuet at Ada Hegerbergs kritikk i Josimar/Morgenbladet er kritikk av kvinnelandslaget. Noe som altså ikke er riktig.

Derfor måtte vi stille det samme spørsmålet flere ganger gjennom epost-formatet.

Hvordan kan man hevde at man har forstått intervjuets kontekst og innhold, samtidig som man fastholder at Hegerberg kritiserer dagens landslag?

«Ja, intervjuet handler om forskjellsbehandling, men også kritikk av landslaget

«Martin Ødegaard og andre oppfatter derfor intervjuet som en kritikk både mot landslaget og NFF.»

«Publiseringen av intervjuet med Ada Hegerberg og det mange opplever som en kritikk av landslaget skapte støy.»

I et muntlig intervju, ville det ha vært naturlig med et oppfølgingsspørsmål som for eksempel: «Hvem er de ‘mange’ og ‘andre’ du snakker om?» Når intervjuet gjennomføres via epost, må man noen ganger sette en strek uten å ha fått svar på alt man lurer på.

I det Graff-godkjente Instagram-innlegget til Ødegaard, raser han mot Hegerberg for å forstyrre landslagsjentene som skal spille VM. Når Graff sier OK til publisering vet den medievante NFF-mannen at dette kommer til å eksplodere til STJERNEKRIG.

Likevel gir han Ødegaard klarsignal.

Og når det først hadde eksplodert til STJERNEKRIG, var ikke støy så vanskelig å håndtere likevel.

«Jeg mener Martins melding ikke påvirket landslagenes forberedelser negativt. Støyen ble etablert da Josimar publiserte intervjuet med Ada. Martin var Norges beste spiller på Ullevaal, mens kvinnelandslaget overbeviste stort mot Nigeria.»

«At han i en Instagram-post kritiserer timingen mener jeg ikke påvirket spillere eller støtteapparat negativt. Det har de heller ikke gitt uttrykk for.»

Et intervju med Ada Hegerberg, der hun forteller om hvordan hun opplevde NFF i perioden 2011-2017, skaper unødig støy for landslaget. Når støyen mangedobles etter Ødegaards innlegg, er støy ikke lenger et problem. Det er en interessant logikk – og verdt noen oppfølgingsspørsmål, selv om disse må stilles gjennom det lite ideelle epost-formatet.

Ytringsfrihet a la NFF

At det eksplosive innlegget fikk et OK-stempel handler om «ytringsfrihet», ifølge Graff. «Vi er opptatt av ytringsfrihet», svarer Graff på et av våre spørsmål. Det er litt morsomt, for Svein Graff går ikke av veien fra å avbryte intervju med landslagsspillere dersom intervjuet er «off topic» – som han gjorde da Lars Johnsen intervjuet herrelandslagets kaptein Stefan Johansen i forkant av kampen mellom Norge og Aserbajdsjan i september 2017. Spørsmålene handlet ikke om den kommende motstanderens styrker og svakheter, men om Johansen reflekterte rundt menneskerettighetssituasjonen i slike land som ventet på motsatt banehalvdel.

Mens Stefan Johansen ga sine ærlige og ufarlige svar, brøt Graff inn. Skal man stille slike spørsmål, bør man ta kontakt på forhånd. Neste gang vi ønsket å intervjue Stefan Johansen, til Josimars Premier League-utgave i 2018, tok vi kontakt med Svein Graff i forkant. Med forrige hendelse friskt i minnet, poengterte vi like greit at intervjuet skulle «utelukkende dreie seg om fotball». Da intervjuet fant sted, mens Johansen fortalte om sin reise fra forblåste Vardø til engelsk fotballs øverste divisjon, satte Svein Graff seg ved siden av og hørte på.

Når først Martin Ødegaard hadde gått til frontalangrep på Ada Hegerberg, passet Svein Graff på å skjerme ham fra oppfølgingsspørsmål på landslagets trening.

Kanskje det også var i ytringsfrihetens navn?

Var det også i ytringsfrihetens navn at spanske medier som henvendte seg til NFF for et intervju med Martin Ødegaard i mars i anledning Norges landskamp mot Spania fikk nei fra NFF?

«Selv om Martin takler mediene kjempebra, har vi ikke alltid kontroll på hva som kommer ut», uttalte Svein Graff til VG.

Ytringsfrihet er OK så lenge NFF har kontroll, ikke like OK dersom NFF ikke har kontroll – er det slik vi skal forstå NFFs tolkning av ytringsfrihet?

Ord i munnen

At Svein Graff skyver uttalelsene til Hegerbergs franske agent i VG foran seg, er nok et tegn på at han ikke kan ha tatt Hegerbergs uttalelser på alvor. Agenten snakket med VG på egne vegne. Han var rett og slett ikke informert om at intervjuet var gjort. Ingen i Stolsmo/Hegerberg-familien har hatt noe å utsette på vår spesialutgave.

Graff gjentar og gjentar at Hegerberg kritiserte landslaget, men har til gode å konkretisere hvor han henter det argumentet fra. Vi synes det er bemerkelsesverdig av direktøren med kommunikasjonsansvaret i NFF. Han må gjerne være med uenig med Hegerberg, men vi er usikre på om det er hans jobb å legge ord i munnen på Norges største fotballstjerne.

Selv NRK Dagsrevyen kom med en rettelse etter først å ha formidlet – det samme som Graff fremdeles fastholder – at Ada Hegerberg kritiserte landslaget.

Helt til slutt:

Vår agenda er å drive fotballjournalistikk. Og det er nok å ta tak i. Som Uefa-president Aleksander Čeferin sa til New York Times for en drøy måned siden:

«Noen ganger glemmer vi hvor råtten bransjen vår er.»

Det er denne bransjen Svein Graff er en del av.

Ada Hegerberg viste stort mot da hun medvirket til Josimars og Morgenbladets samarbeidsprosjekt.

Men i stedet for å møte kritikken med «åpent sinn» og «objektivitet», fastholder NFFs kommunikasjonsdirektør at Hegerberg «kritiserer landslaget». At han gjentar denne påstanden, gjør den likevel ikke sann.

Kampen for anerkjennelse og respekt i eget forbund er ikke over for fotballjentene. Den fortsetter.

Powered by Labrador CMS