Moss Avis fredag 31. mars.
Moss Avis fredag 31. mars. (Bilde: Faksimile)

Derfor ble Moss Avis felt i PFU for å presentere et rykte fra en politiker uten å faktasjekke det - her er uttalelsen

- Skulle ha kontrollert innholdet i påstanden, slår Pressens faglige utvalg fast.

Noen lokalolitikere «hadde hørt om funksjonshemmede som ikke har vært utendørs på ett år». Og Moss Avis presenterte påstanden uten å sjekke om det faktisk var slik.

Fra tirsdagens møte i PFU.
Fra tirsdagens møte i PFU. Bilde: Gard L. Michalsen

Etter klage fra kommunen, endte det tirsdag med fellelse i PFU - Moss Avis brøt god presseskikk. 

Nå er utvalgets uttalelse publisert, og den lyder som følger: 

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Moss Avis der én Ap- og to Sv-politikere var intervjuet om kutt i tjenestetilbudet til funksjonshemmede i Moss. Politikerne sa at de hadde hørt pårørende fortelle om funksjonshemmede i Moss som ikke hadde vært utendørs på ett år. Nå skulle politikeren legge frem et forslag i bystyret om at innsparingene ble stoppet til de hadde fått mer innsikt i konsekvensene av kuttene.

Klager er Moss kommune som mener kommunen skulle hatt samtidig imøtegåelse på det de mener er en beskylding om et faktisk forhold mot kommunen som tjenesteyter: påstander om at brukere av tjenester for funksjonshemmede i Moss kommune ikke har vært utendørs på ett år. Videre reageres det også på kildegrunnlaget til Moss Avis, og at ikke avisen sjekker ut slike påstander om faktiske forhold, og bare videreformidler det ukritisk. Det vises til Vær Varsom-plakatens punkter (VVP) 3.2 og 4.14.

Moss Avis mener Moss kommune, som drifter av tjenester, ikke er den angrepne part, men at påstanden retter seg mot det politiske nivået/posisjonen i Moss bystyre, og at 4.14 derfor ikke er utløst for klagers del. Avisen mener dette er en løpende politisk debatt om ressurser, og viser til debatten som har pågått når det gjelder de økonomiske prioriteringene i kommunen. Videre anfører avisen at politikerne ikke kommer med påstander om faktiske forhold, men gjengir en frustrasjon som pårørende uttrykker i kontakt med dem. Det som fremstilles som fakta i denne saken er at politikerne har blitt kontaktet av pårørende, skriver avisen.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis understreke at et grunnleggende krav til all journalistikk er at det utvises kildekritikk og kontroll av opplysninger. Ikke bare skal man gjengi kilder korrekt, men også forsøke – så langt det er mulig – å finne ut om det kilden opplyser, er korrekt. Dette må også gjelde når politikere brukes som kilde.

I det påklagede tilfellet blir det fremmet en påstand fra en anonym tredjepart. Påstanden er slik utvalget ser det, av faktisk karakter, men ikke direkte rettet mot kommunen. Den fremmes som en del av den løpende politiske debatten. Utvalget mener derfor at den samtidig imøtegåelsesretten (VVP punkt 4.14) ikke er utløst. Utvalget viser i stedet til tilsvarsretten (VVP punkt 4.15), som i dette tilfellet også ble benyttet.

Etter utvalgets mening er det imidlertid kildekritikken og kontroll av opplysningene (VVP punkt 3.2), som er det presseetisk problematiske i denne artikkelen.

Moss Avis skulle ha kontrollert innholdet i denne påstanden, og ikke bare videreformidlet den som et rykte til publikum. Utvalget viser til den presseetiske forpliktelsen om å tilstrebe bredde og relevans i kilder.

Moss Avis har brutt god presseskikk på punkt 3.2 Vær Varsom-plakaten.

Oslo 29. august 2017,

Alf Bjarne Johnsen, Anne Weider Aasen, Liv Ekeberg, Stein Bjøntegård,
Sylo Taraku, Nina Fjeldheim, Eva Sannum

Til toppen