Illustrasjonsfoto: Fra landsmøtet til Norsk Journalistlag mars 2015.
Illustrasjonsfoto: Fra landsmøtet til Norsk Journalistlag mars 2015. (Arkvifoto: Gard L. Michalsen)

Debatt:

Det er en utbredt sosial dumping overfor frilansere. Jeg savner en plan for handling fra NJ, ikke bare ord

- Nå må kampen tas. Vi kan ikke bare skyve den foran oss, skriver Alf Bergin.

  • ALF BERGIN, frilansjournalist. Svart på Kvitt SA

 

Når jeg er i kontakt med en redaktør for et bransjeblad som tilbyr meg som frilansjournalist et honorar som tilsvarer 233 kroner per time, får jeg frysninger nedover ryggen.

Hvor mange frilansjournalister blir utsatt for sosial dumping?

Dette er et skrekkeksempel.

Når jeg trekker fra arbeidsgiveravgift, feriepenger, forsikring  etc. vil jeg sitte igjen med under 175 kroner per time.

Deretter skal jeg trekke fra ordinære driftsutgifter; kontor, telefon, datautstyr osv. osv. Dermed sitter jeg igjen med toppen 150 kroner per time.

Etter to dagers arbeid.

 

Jeg er selv redaktør for et lite, smalt fagblad. Om det var aktuelt, ville det ikke falt meg inn å drive sosial dumping overfor mine journalistkolleger. At det finnes redaktører med en slik samvittighet er skremmende. «Du har valgt det selv», er ofte argumentasjonen.

JA, og takk for det. Heldigvis kan jeg velge å avstå fra sosial dumping.

Den luksusen kan ikke alle unne seg, spesielt ikke nyetablerte frilansere.

 

Denne gangen handlet det om en reportasje med tre – fire kilder. Samt fotografering. Pitchet inn til redaktøren av oss.

«Vi tilbyr 3500 kr for artikler til bladet».

Jeg spør: «Seriøst?»

Han svarer: «Jepp».

Dette er hverdagen for oss frilansjournalister. 

 

Landsstyret i NJ har nå lagt fram sitt forslag til tiltaksplan for perioden 2017-2019.

Et av punktene under fanen «Styrke journalistenes lønns- og arbeidsvilkår» lyder: «Jobbe for å øke frilansernes honorarer i mediebransjen, og innarbeide nye veiledende satser».

Dette er også befestet i NJ Frilans sin tiltaksplan som ble vedtatt på årsmøtet i september 2016. Der står det blant annet:

«Jobbe aktivt med NJ sentralt og klubber, med særlig fokus på OJ og klubbledere, med å ivareta frilansernes lønns- og arbeidsforhold og i forhandlinger.»

 

Dette er velkjente ord og vendinger for oss som har tilbakelangt mange år som frilansere.

Jeg savner en plan for handling. Ikke bare ord.

Sannelig, sannelig jeg sier dere:

Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver.

Men, den som kommer inn gjennom porten er gjeter for sauene.

 

Jeg ønsker tillitsvalgte som møter oss i porten og tar tak i det mest fundamentale for oss frilansere:

Kampen for pengene. Nå må den tas. Vi kan ikke lenger skyve den foran oss. 

Jeg håper at våre tillitsvalgte gjeter sin brokete saueflokk mot grønnere beiter. En svært brokete flokk, men dog så viktig i en like brokete norsk mediebransje. Men, vi kan ikke sultes ihjel.

 

Dette gjelder ikke bare tillitsvalgte i Norsk Journalistlag. Det gjelder hver eneste journalist tilsluttet fagforeningen.

Vi går nå i møte en tid der utmeldingene fra NJ bekymrer. Noen spår en gullkantet tid for frilansere.

Logisk sett skulle færre journalister gi mer arbeid for frilansere. Men, til hvilken pris?

Dette er også et regnestykke som er forholdsvis enkelt.

150 kroner per time, 1.950 timer per år gir en årslønn på 292.500 kroner.

Da arbeider man konstant, 7,5 timer i 260 dager i året.

 

Kjære medjournalister: Disse tallene må da bekymre?

Våkn opp, dere fast ansatte journalister.

Nå er det på tide med solidaritet overfor deres frilanskolleger.

Den solidariteten får stor betydning når det gjelder din egen framtid som journalist. Plutselig og uventet er det du som får brev fra redaktøren med oppsigelsen.

Noen måneder seinere får du tilbud fra en redaktør om å jobbe for 150 kroner timen.

Du har ikke tid til å vente!

Vi må alle kjempe mot en slik utvikling.

 

Til toppen