JUSPROFESSOR Jan Fritdtjof Bernt slaktet i dag forslaget om hemmelighold for byrådskommuner.
JUSPROFESSOR Jan Fritdtjof Bernt slaktet i dag forslaget om hemmelighold for byrådskommuner. (Bilde: )

- Det er hva man kaller for demokratisk sentralisme. Politikerne får gjøre som de vil. Dette er ikke demokrati.

STORTINGET: Knallhard kritikk fra både jus-professor og samlet presse-Norge til forslag om mer hemmelighold i de største kommunene.

- Nå flytter man politikerne inn på rådmannens kontor og lukker døra etter seg. Det er hva man kaller for demokratisk sentralisme. Politikerne får gjøre som de vil. Dette er ikke demokrati.

Slik slaktet jusprofessor Jan Fridthjof Bernt et forslag om mer hemmelighold i lokale byråd, under en åpen høring i Stortingets justiskomité tirsdag ettermiddag.

I dag har Bergen, Oslo og Trondheim slik byrådsparlamentarisme, med heltidspolitikere og et byråd, i stedet for et formannskap. En rekke fylkeskommuner har det også.

På «anklagebenken» satt han sammen med et samlet presse-Norge, som med én unison stemme og sterke ord advarte Stortinget mot å vedta mindre offentlighet i norske byråd:

- Vi er rett og slett overrasket over at det er kommet forslag og vi nå sitter her på en høring om en politikk som har flere udemokratiske trekk, sa Kommunal Rapports nyhetsredaktør Ole Petter Pedersen.

PRESSEBENKEN - denne gangen foran kamera. Fra venstre: Berit Nyman (Fagpressen), Vegard Venli og Ole Petter Pedersen (Kommunal Rapport), jusprofessor og spaltist Jan Fridtjof Bernt, generalsekretær Arne Jensen og tidligere generalsekretær Nils Øy i Norsk Redaktørforening - og helt til høyre journalist Siri Gedde Dahl og jurist Kristine Foss, begge Presseforbundets offentlighetsutvalg.
PRESSEBENKEN - denne gangen foran kamera. Fra venstre: Berit Nyman (Fagpressen), Vegard Venli og Ole Petter Pedersen (Kommunal Rapport), jusprofessor og spaltist Jan Fridtjof Bernt, generalsekretær Arne Jensen og tidligere generalsekretær Nils Øy i Norsk Redaktørforening - og helt til høyre journalist Siri Gedde Dahl og jurist Kristine Foss, begge Presseforbundets offentlighetsutvalg. Bilde:

Ville hastebehandle

7. april, mens resten av landet jobbet for å komme seg tilbake til hverdagen etter påska, foreslo en håndfull stortingsrepresentanter fra Høyre, Frp og Venstre en overraskende endring i Offentlighetsloven.

Konsekvensen av forslaget, som du kan lese i sin helhet her på Stortinget.no, er at sakslister og dokumenter til såkalte «forberedende byråds- eller kommunerådsmøter» kan hemmeligholdes.

Forslaget kom ikke fra regjeringen eller etter utredning, men som et såkalt representantforslag i Stortinget - og beregnet på hurtigtogbehandling uten nærmere utredning enn det tre sider lange forslaget.

Ifølge Bergens Tidende planla Stortinget heller ikke en høring om forslaget før behandling, men dette snudde i siste liten og det ble på kort varsel innkalt til høring i dag tirsdag 12. mai. Forøvrig samme dag som alle er opptatt av revidert statsbudsjett.

HØRINGEN PÅ STORTINGET tirsdag ble ledet av justiskomiteens leder Hadia Tajik (Ap). Hun er forøvrig utdannet jurist - og tidligere journalist.
HØRINGEN PÅ STORTINGET tirsdag ble ledet av justiskomiteens leder Hadia Tajik (Ap). Hun er forøvrig utdannet jurist - og tidligere journalist. Bilde:

Raste mot forslaget

I dagens høring kom det en samlet og homogen kritikk som var både prinsipiell og praktisk:

- Mange økonomiske skandaler i kommune-Norge har en fellesnevner. De pågår ikke i det offentlige rom. Og hvis sakslistene skal være hemmelige, er vi langt unna et lokaldemokrati, sa Kommunal Rapport-redaktør Ole Petter Pedersen.

- Forslaget vil føre til det motsatte av offentlighet, der sakslistene og papirene blir hemmelige. Offentlighet inntrer først når man kommer til den offisielle byrådsbehandlingen, som ofte er en ren sandpåstrøing, mente jusprofessor Jan Fridtjof Bernt.

- Dette handler ikke om enkelte ivrige gravejournalister. Byrådet forvalter fellesskapets interesser, og når media leser dokumenter, er det på vegne av allmennheten. Velgerne har krav på å vite hva byrådet driver med, uttalte Kapital-journalist Siri Gedde-Dahl, som også er leder for Pressens Offentlighetsutvalg.

- En klargjøring, ikke forandring

Politikerne - både de som sitter i komiteen og dem som deltok i høringen på vegne av kommunene Oslo og Bergen - ville ikke være med på at dette var et forslag for å øke hemmeligholdet. Blant dem byrådsleder Stian Berger Røsland (H) i Oslo.

Også kommunenepolitikernes medbrakte administrative rådgivere ga sine arbeidsgivere støtte overfor stortingspolitikerne i høringen.

OSLO KOMMUNE - ved kommuneadvokat Hanne Harlem og byrådsleder Stian Berger Røsland.
OSLO KOMMUNE - ved kommuneadvokat Hanne Harlem og byrådsleder Stian Berger Røsland. Bilde:

- Dette er en klargjøring, ikke en forandring, av en praksis som byrådet i Oslo har hatt hele veien, uttalte Oslos kommuneadvokat (og tidligere justisminister) Hanne Harlem.

- Den store debatten handler om hvorvidt mediene skal få innsyn i en sak tirsdag ettermiddag eller onsdag kveld. De offentliggjøres etter forberedende behandling, og ligger så ute en hel uke før møtene, uttalte kommunaldirektør Robert Rastad fra Bergen kommune.

Mye av debatten gikk også på om byrådet var å anse som et politisk organ som et formannskap, eller som en administrasjon som legger fram innstilling.

Fra den samlede «presselosje» ble det etter høringen hevdet at politikerne red to hester; at de argumenterer som en administrasjon for å få hemmelighold, men som politikere med ønske om å diskutere politikk uten innsyn.

- Få en grundigere vurdering

Neste steg i Stortingets behandling av saken blir normalt en innstilling fra komiteen for videre behandling. Den kommer ventelig før sommeren, antydes det.

Presseorganisasjonene oppfordret politikerne til å legge saken død. Eller i det minste utrede den grundigere:

- Vi anbefaler primært at forslaget legges dødt. Subsidiært at det sendes til departementet for en normal utredning og saksbehandling, oppfordret pressejurist og medlem i Offentlighetsutvalget, Kristine Foss.

Og jusprofessor Jan Fridtjof Bernt svarte slik på argumentene som har kommet fra politikerne:

- Parlamentarisme kom ikke til kommunene for politikerne skulle trekkes inn til administrasjonen, men for at vi skulle trekke saksbehandlingen ut til politikken. 

Til toppen