ÅPNER IKKE DØRA FOR ALLE: Assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø understreker at man må søke om å melde seg inn i Norsk Redaktørforening, og oppfylle kriteriene.

Det er ikke gitt at alternative nettsteder får lov til å melde seg inn, understreker Norsk Redaktørforening

- Alle som vil melde seg inn i NR må følge de presseetiske reglene. Og vi gjør reelle vurderinger, sier assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Dersom nåløyet for å være «tilknyttet presseetikken» og selvdømmeordningen Pressens faglige utvalg blir trangere, vil redaktørene for nettsteder som Document.no og Resett vurdere å melde seg inn i en av medieorganisasjonene.

Det bekreftet Hans Rustad og Helge Lurås til Klassekampen tirsdag.

Dette på bakgrunn av en varslet vurdering av kriteriene for å kunne behandles av Pressens faglige utvalg, som omtalt flere ganger av Medier24 på tampen av fjoråret.

Av Klassekampen framstår det som om Norsk Redaktørforening er den mest nærliggende organisasjonen for Rustad og Lurås.

Men dette er ikke som en bokklubb man bare kan melde seg inn i.

Dette er medlemmene i Norsk Presseforbund:

Norsk Journalistlag (NJ)
Norsk Redaktørforening (NR)
Mediebedriftenes Landsforening (MBL)
NRK
TVNORGE
TV3
TV 2
P4
Norsk Lokalradioforbund (NLR)
Landslaget for Lokalaviser (LLA)
Fagpressen
SBS Radio Norge
Ukepressen (MBL)

Tvert i mot må man søke om medlemskap, understreker NR på spørsmål fra Medier24.

 

Gjør reelle vurderinger

På generelt grunnlag kommenterer assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø spørsmålet slik:

- Det er ikke slik at hvem som helst kan melde seg inn i redaktørforeningen. Det er noen klare medlemskriterier for å få melde seg inn. Både eier og redaktør må forplikte seg til å følge pressens etiske normer - både Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten, svarer hun.

- Men er det en reell vurdering som gjøres, eller holder det å «krysse av» for at man følger presseetikken?

- Vi gjør en vurdering av alle søkerne. Formålet til mediet må være fri og uavhengig journalistikk, det må være snakk om publisering av nyheter, aktuell informasjon og debatt og rette seg mot allmennheten, redaktøren må ha redaktøransvaret, og redaktørarbeidet skal være vedkommendes hovedbeskjeftigelse. 

- Gjør man også faktisk vurderinger av det nettstedet til redaktøren som vil melde seg inn, publiserer?

- Hvis vi har søknader fra medier som vi ikke kjenner godt til, gjør vi en sjekk på hva dette er for noe. Og vi kan spørre søkerne hvis det er noe vi lurer på, sier Kjelling Nybø.

 

Vil skille klinten fra hveten

Alternative nettsteder som Rights og Document har fått mye oppmerksomhet de seneste åra, nå også med nettstedet Resett.

Alle kan si at de følger Vær varsom-plakaten, men bare de som er tilknyttet eller medlem i Norsk Presseforbund kan bruke denne «presselappen».

Lengre ut finner man enda mer «alternative» og ytterliggående nettsider. Flere av disse omtaler seg selv som redaksjonelle medier i tråd med presseetikken.

Norsk Presseforbund har tradisjonelt hatt en relativt åpen linje, og behandlet PFU-klager også på medier som ikke er medlem av en av bransjens organisasjoner - så fremst mediene selv lar seg klagebehandle.

Men før jul varslet NPs generalsekretær Elin Floberghagen en mulig endring av dette, og styret ba henne om å komme med konkrete forslag til endringer.

Dette både av hensyn til sekretariatets ressurser til å behandle PFU-saker, men ikke minst også:

Frykten for at disse alternative nettstedene «låner troverdighet» fra den etablerte pressen.

Og resultatet kan bli at styret i mars vedtar at PFU bare skal behandle saker fra medier som er medlem i en av bransjeorganisasjonene.

 

Har sagt nei

Det vil i praksis si enten interesseforeninger som Fagpressen og Landslaget for lokalaviser, arbeidsgiverorganisasjoner som Mediebedriftenes Landsforening - eller at redaktøren er medlem i Norsk Redaktørforening. Også de tre førstnevnte organisasjonene har lignende kriterier som NR for å bli medlem.

Assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø understreker at hun ikke vil gå inn i noen konkret vurdering av en hypotetisk søknad fra enkeltpersoner.

Men hun understreker altså at de gjør reelle vurderinger - og bekrefter at det med jevne mellomrom er søknader som ikke blir innvilget.

- Det er ikke mange, men kanskje en håndfull i løpet av de årene jeg har vært ansatt her. Det har oftest handlet om at man ikke har oppfylt kriteriene når det gjelder nyhets- og aktualitetspreg og tidsbruk knyttet til mediet, sier hun. 

- For å være djevelens advokat her: Noen vil kanskje mene at redaktørforeningen framstår som et laug. Hva vil du si til det?

- Dette handler ikke om å skape en forening av likesinnede, men vurderinger om hvorvidt man følger pressens etiske regelverk og Redaktørplakaten, svarer Kjelling Nybø.

Hun legger til:

- Og Norsk Redaktørforening er på ingen måte noe laug. Vi har 730 meningssterke medlemmer fra alle typer medier, plattformer og publikasjoner som spenner fra Os og Fusaposten til P4, fra Se og Hør til NRK, fra =Oslo til ABC Nyheter, fra Cupido til Tidsskrift for den norsk legeforening. Forrige uke hadde vi både redaktørene fra Politiforum, Alvdal Midt i væra og Kamille på seminar for nye medlemmer.

 

Powered by Labrador CMS