Fra pressekonferansen i mars der Faktisk.no ble lansert.
Fra pressekonferansen i mars der Faktisk.no ble lansert. (Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix)

Debatt:

Det finnes ikke noe verre enn hårsåre journalister. Hvis du blir paralysert av tanken på en faktasjekk, må du finne deg en annen jobb

- Norske journalister er blitt forvandlet til tandre og fingerheklende emo-vrak med hang til kanel-te og duftlys, hvis vi skal stole på fremstillingen til politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys. Men det skal vi faktisk ikke, skriver Rune Nilsen.

  • RUNE NILSEN, kreativ leder i Bodø Nu og mangeårig journalist. Innlegget er først publisert på bodonu.no og gjengitt etter avtale.

 

Først; en superkort bakgrunn. VG, Dagbladet, NRK og TV 2 har opprettet nettstedet Faktisk.no.

Målet er å foreta en løpende faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.

 

Rune Nilsen, kreativ leder i Bodø Nu.
Rune Nilsen, kreativ leder i Bodø Nu. Foto: Bjørn Armand Vagle

Dømt til fiasko

Dette kunne umulig gå bra.

For i det øyeblikket faktasjekkerne også valgte å se på hvordan norske medier forholder seg til fakta, kom opprøret – fra media selv.

I spissen for den rasende reaksjonen finner vi – ikke uventet – politisk redaktør Skjalg Fjellheim i avisen Nordlys. I en napalmhet kommentar tegner han et dommedagsbilde av hva som kommer til å skje:

 

Paralyserte journalister?

Faktisk.no står, slik hele operasjonen nå fremstår, i fare for å bidra til å paralysere journalister over hele landet. Resultatet kan bli mindre journalistikk som våger å være kritisk mot makten der den befinner seg. Et eneste lite feilskjær, og journalisten i Tønsberg eller Alta risikerer å bli hengt ut for en nasjonal folkedomstol i sosiale medier, som stempler ærlig arbeid som «fake news». 

Ja, du leste riktig. Paralysere journalister over hele landet. Jeg mener, hvor rabiat går det an å bli?

Som om norske journalister over natta var blitt forvandlet til tandre og fingerheklende emo-vrak med hang til kanel-te og duftlys?

Fjellheims påstand er jo direkte lattervekkende i all sin demagogiske bravur.

 

En lam påstand

Jeg har jobbet i denne bransjen i godt over 30 år. Jeg har møtt gode, halvgode og dårlige journalister. Jeg har møtt flittige, iherdige, slurvete og selvgode journalister.

Men jeg har fortsatt til gode å møte en journalist som vil la seg lamme (dette er det norske ordet for paralysere) av at en faktasjekker i Oslo skulle komme med kritikk.

Jeg mener, hvis du – mot formodning – skulle bli lammet (et litt mindre fancy ord enn paralysert) av tanken på faktisk.no, burde du øyeblikkelig finne deg en annen jobb.

Jeg hører allerede latteren fra garvede reportere Norge rundt. Skremt av et lite nettsted? Lammet? Seriøst?

 

Blødende redaktør-hjerte

Men Fjellheims bekymring stanser ikke der. Hans hjerte blør også for de lokale politikerne. Jeg siterer:

Lysten til å påta seg politiske verv blir ikke sterkere av at det ytterst pompøse fakta-politiet i Oslo har utstyrt seg selv med  et selvoppnevnt mandat til å veie, måle og dømme alt av utsagn i hele kongeriket, smått som stort.

Igjen; seriøst? Hvis det skulle være noe som fikk en lokal politiker til å vurdere sin karriere, så måtte de i så fall være julingen vedkommende fikk tildelt av lokale medier.

Slik som når Nordlys og Fjellheim fillerister de folkevalgte i Tromsø. Men dette må jo politikerne tåle.

At de plutselig skulle hengi seg til krampegråt fordi Faktisk.no mener at de tar feil, er like sannsynlig som at Donald Trump skulle få Nobels fredspris.

Eller, ved nærmere ettertanke, så er det faktisk større sjanse for at Trump får fredsprisen.

 

Frem med barberbladet!

Politisk redaktør Fjellheim mener Faktisk.no er pressens eget organ for selvskading.

Hvilket jo er en rimelig drøy påstand. I det øyeblikket noen velger å kikke journalistene i kortene, så er det altså snakk om selvskading? Igjen; seriøst?

Fjellheim gjør norske redaksjoner og journalister en bjørnetjeneste når han til de grader går fra konseptene i denne saken.

Nå er det for så vidt ikke første gang at den politiske redaktøren i Nordlys synes å ha glemt hvor konseptene befinner seg, men dette må være en slags rekord.

 

En sørgelig død

Hvis det er slik at norske journalister, som hele tiden krever å stille alle andre til ansvar, ikke takler å bli kritisert eller sjekket, bør de øyeblikkelig stille på jobb med sort sørgebind.

For da har journalistikken avgått ved døden.

 

Til toppen