- Vi har gitt bort virkemidlene til de som bare driver med underholdning. Jeg skulle ønske vi tok dette tilbake for å drive med journalistikk, sier Jan Thoresen.
Mer om hvordan senere. Denne artikkelen er nemlig så lite tabloid at du må lese poenget helt til slutt.
Det er onsdag ettermiddag, knapt over middagstid og 30-40 mennesker i auditoriet hos Gyldendal på Sehesteds plass i Oslo.
NONA (Norwegian Online News Association) har invitert til debattmøte: Hvordan lage nettavis med mening?
Og Thoresen er blant innlederne og deltakerne. Han har jobbet med nettavis for Aftenposten, Dagbladet, Klikk.no, og jobber nå som digitalsjef for Egmont i Danmark. Han er også aktuell med boka «Nettjournalistikk», nylig utgitt på Gyldendal forlag.
- Manglende kreativitet
På debattmøtet innledet Thoresen blant annet med hvordan norske mediehus nå går mann av huse for å lage buzz-sider.
- Noe av det jeg har vært overrasket over, er den manglende viljen til å prøve nye ting. Og den endeløse viljen til å gjøre det samme som konkurrenten. I en tid der «nullkildejournalistikken» er større enn noen gang, sa han.
- Men går det an å bruke denne sosiale kraften til noe annet enn å drive med buzz?
Thoresen konstaterer at «alt håp ikke er ute»: For selv om stadig mer trafikk kommer via sosiale medier, og kanskje til lettfattelig journalistikk, så er det journalistikken med de «lange» sakene som lever best.
- Studier viser at «lang lesetid», fører til lojalitet. Med andre ord: Hvis du har saker som folk bruker lang tid på å lese, skaper du lojale lesere.
Men disse lange og gode sakene, må spres. Thoresen er opptatt av at ikke de sosiale virkemidlene skal være forbeholdt katter.
- Jeg savner folk som vil noe, og ikke bare har trafikk som mål. Og jeg håper at alle kan lære disse virkemidlene - sosiale medier, søk, og så videre. Så kan vi fylle de med godt innhold, sa han.
- Ingen nyhetskrise
Til møtet kom også Nicolai Thyssen, redaktør for den danske avisa Information, som kan sammenlignes med Klassekampen eller Morgenbladet - dog med større suksess på nett enn sine norske ekvivalenter.
Thyssen er opptatt av det ikke er noen krise for nyheter, et poeng også flere har løftet fram i den norske debatten:
- Det er kanskje en krise for medieselskapene, men ikke for offentligheten. For dem som vil ha nyheter, fins det mer nyheter, debatt og innhold av høy kvalitet enn noen gang, sa han.
Tredje ut på talerstolen og i den påfølgende spørsmålrunden var mediekommentator og filosof Malene Trock Hempler, også hun fra Danmark, skribent blant annet for Berlingske. Hun konstaterte blant annet følgende om media i dag:
- Vi ser en tendens til at man bruker timer på å vente at noe skal skje, men liten tid på å undersøke hva som egentlig skjedde i går. Man retter oppmerksomheten mot seg selv, heller enn den verden man faktisk er medie for, mente hun.
Fra salen kom det etter hvert flere engajserte spørsmål.
Er det over og ut for oss tradisjonelle journalister? Må vi alle buzze? Vill clickbaitingen dø ut, eller vil syngende katter alltid vinne?
Jan Thoresen forsøkte å svare:
- Man kan alltid hente billige klikk. Du kan vise hud eller spille på søte dyr. Men jeg tror hvordan vi må lære oss hvordan vi kan bruke de teknikkene på vesentlig innhold, sa han.
Nicolai Thyssen spilte inn :
- For eksempel kan du lage saken «Sju ting du må vite om Ukraina-krisen akkurat nå». Eller en quiz om såkalte intellektuelle temaer. Da bruker du formen på seriøst innhold, mente han. Og sa litt senere:
- Det trenger ikke nødvendigvis å gå dårlig i operaen, fordi det står en gjeng der borte og synger i X-factor!
- Gode saker går bedre
Men hva betyr egentlig det å lære seg disse virkemidlene? Og hvordan gjør en stakkars stakket redaktør det i praksis, når han skal levere på både antall årsverk, antall tusen brukere, millioner av sidevisninger og produsere ferdig den der papiravisa i tillegg?
Medier24 utfordret Jan Thoresen på noen helt konkrete råd på tre minutter før han måtte ta drosje for å rekke flyet hjem:
- Noe av det viktigste vi ser, er at gode saker fortsatt går bedre. Jo mer tid du investerer i å lage artikkelen, desto flere klikk og visninger gir det. Kvalitet og trafikk henger sammen. Det mest effektive du kan gjøre, er å gå ned i produksjonen, produsere færre saker, og sørge for at de er gode, mener Thoresen.
- Og så skal man lære seg masse teknisk om SEO? Eller er det bare å klippe og lime lenken ut på facebook-siden?
- Når det gjelder SEO, så er det et langsiktig prosjekt som man bruker tid på. Men jeg kommer med en liten, enkel metode i boka mi, som du kan bruke for å jobbe mot dette, sier han.
- Når det gjelder facebook, så skal du selvsagt ikke bare dele ubevisst på facebook. Det er det dummeste du kan gjøre. Du må prøve å treffe folk, snakke det språket som snakkes på sosiale medier, og ja, dette er faktisk et eget fag. Du må ha en systematikk og bevisst holdning til dette.
- Vil det si å ta det så langt som Buzzit og skrive helt om «seriøse» saker med nye titler og vinklinger?
- Nja, du kan gjerne bruke alle virkemidlene som finnes. Men du må passe på at du ikke fordummer deg selv. Du må beholde troen på at bra ting faktisk lykkes, svarer Thoresen.
Og, som han sa det litt tidligere i debatten og kan være et godt avslutningspoeng helt til slutt:
- Facebook-algoritmene er et moving target. Å forsøke å treffe dem til en hver tid, er kanskje ikke mulig. Men å jobbe med kvalitet over år, vil lønne seg, mener Thoresen.
