Byrådsleder Raymond Johansen i Oslo kommune. Her sammen med Marte Ingul, som er ‎byrådssekretær for kommunikasjon ved Byrådslederens kontor (Bilde: Ruud, Vidar)

Eksplosiv økning på info og PR for Raymond & co: Oslo kommune har nå hele 152 årsverk som jobber med kommunikasjon

Det er 50 flere enn for bare tre år siden. - En fare for demokratiet, mener Gunnar Bodahl-Johansen. Sjekk tallene for de største kommunene i Norge.

Antallet kommunikasjonsmedarbeidere i de største norske kommunene økte fra 144,3 årsverk til 199,3 årsverk fra 2014 til 2017, viser en kartlegging Medier24 har gjort. Tallet gjelder for Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger.

Den største økningen har skjedd i Oslo kommune, som siden høsten 2015 har vært styrt av Ap, SV og MDG, med Raymond Johansen som byrådsleder.

Der har antallet ansatte innen presse, kommunikasjon, PR. reklame, markedsføring, presserådgivning og medierådgivning økt med nesten 50 prosent.

Medier24 har hentet informasjonen gjennom å ha rettet innsynsforespørsler til samtlige av de nevnte kommunene, og Oslo kommunes 34 etater (se komplett liste over Oslo nederst i saken).

I tillegg til disse årsverkene, opplyser Oslo kommune i en e-post at de har brukt 189,2 millioner kroner de siste tre årene på ekstern kommunikasjon. Se oversikt over pengebruken nederst i saken.

Oslo kommune opplyser til Medier24 at det er opp til hver virksomhet å vurdere behovet for å ansette kommunikasjonsmedarbeidere.

  • Les hele tilsvaret i undersak.

 

 

 

– En voldsom økning

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening får opplyst tallene, og reagerer slik:

Generalsekretær Arne Jensen i Nord Redaktørforening.
Generalsekretær Arne Jensen i Nord Redaktørforening.

– Det synes jeg var mye, for jeg hadde ikke regnet med 50 prosent økning på noen år. Det må regnes å være en voldsom økning, sier han og fortsetter:

– Byrådsleder Raymond Johansen gikk til valg på å åpne Oslo kommune og stimulere til mer lokaljournalistikk. Da skylder han velgerne sine å fortelle hvordan han har tenkt å bruke 50 ekstra kommunikasjonsrådgivere til å sørge for økt åpenhet og lettere tilgang for journalister - og at ikke det motsatt skjer ved av kommunen skaper hindringer for mediene.

Han mener det er et paradoks mellom journalistikken og kommunikasjonsfaget, som man ikke skal kimse av.

– Noen kommunikasjonsrådgivere er til god hjelp for journalister, men i det store bildet jobber de med å strømlinjeforme budskap gjennom at man skal snakke med én stemme. Det er stikk i strid med lokaldemokratiet, som bygger på uenighet og debatt. Derfor kan vi se på økningen i antallet kommunikasjonsrådgivere i direkte strid til det journalistiske oppdraget, mener Jensen.

 

– De sperrer for makta

Den sterke økningen får også Gunnar Bodahl-Johansen, etikkrådgiver og tidligere fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk, til å reagere.

Han sier det er alvorlig, og peker på en parallell:

Gunnar Bodahl-Johansen.
Gunnar Bodahl-Johansen. Foto: IJ

– Man får et sterkt inntrykk av at mange forsvinner ut av journalistikken og går over til informasjonsbransjen. Da blir det færre journalister til å gjøre den nødvendige jobben - og flere informasjonsrådgivere til å vokte over - og sperre for - veien til makta. Det er rett og slett et problem for demokratiet, sier Bodahl-Johansen, og fortsetter:

– Jeg er ikke overrasket over det tallet dere presenterer nå, for det har utviklet seg en ukultur her. Jeg lurer på om de tror selv på det de sier - at det blir bedre informasjon. Jeg tviler på at det er det som er hensikten, for jeg tror hensikten er å skjerme seg selv fra journalister og vanskelige spørsmål.

Han peker på at antallet journalistjobber faller dramatisk - i takt med nedgangen i mediebransjen. Siden 2010 har 12 prosent av medlemmene i Norsk Journalistlag forsvunnet, viser fagforeningens medlemsstatistikk.

 

Vanskeligere for journalister

Bare fra 2015 til 2016 fikk Norsk Journalistlag hele 353 færre medlemmer på vanlig kontingent. Årsaken er store nedbemanninger i norske redaksjoner, opplyser NJ.

Bodahl-Johansen sier at han blir kontaktet jevnlig av journalister som opplever at det blir vanskeligere å få tak i kilder med makt. Han setter det direkte i sammenheng med at antallet kommunikasjonsansatte øker betydelig:

– Journalistene forteller meg at de møter på en informasjonsrådgiver som står i veien. De krever intervjuer på e-post, hindrer journalister fra oppfølgingsspørsmål og legger lokk på saker som åpenbart skal ut i offentligheten. Journalister skal snakke med folk i forvaltningen eller i politikken som har ansvaret - ikke et mellomledd. 

Det forundrer Bodahl-Johansen spesielt at kommunene øker såpass betydelig i omfang - hva gjelder kommunikasjonssektoren.

– Når det blir færre journalister som jobber mot forvaltningen -  og det samtidig blir flere inforådgivere, så skaper det en ubalanse - som gjør at det er offentligheten som taper. Det er et stort demokratisk problem.

 

– Sykdomstegn

Leder Hege Iren Frantzen i Norsk Journalistlag sier hun blir overrasket og engstelig over utviklingen.

Leder Hege Iren Frantzen i Norsk Journalistlag.
Leder Hege Iren Frantzen i Norsk Journalistlag. Foto: Erik Waatland

– Jeg mener det er et sykdomstegn hvis man tror at man må trene seg selv for å snakke med journalister. Det er så unødvendig å bruke massevis av skattepenger på dette. Jeg blir bekymret på vegne av journalistikken hvis dette vil bety at det blir vanskeligere å få tak i politikerne våre, sier Frantzen.

Hun oppfordrer kommunene til å vise klokskap i behandlingen av informasjon - og oppfordrer dem til å slappe av litt.

– Det finnes flinke kommunikasjonsrådgivere som gjør det lettere for journalistene å få tak i politikerne og makta - og som får dem til å skjønne at det er lurt å snakke med pressen og å være åpne med journalisten, sier hun. 

- Så finnes det overivrige kommunikasjonsrådgivere som aktivt hindrer journalister i å snakke med folk - og som nok råder sine arbeidsgivere til å la være å gi en kommentar når journalistene ringer i en vanskelige sak. Det er ikke bra når noen aktivt hindrer journalistene i å gjøre jobben sin.

 

- Oslo har 670.000 innbyggere og kommunikasjonen er kompleks

Bente M. D. Bastiansen, som er fagsjef kommunikasjon i Oslo kommune, opplyser i en e-post til Medier24 at de er lovpålagt å drive aktivt informasjonsarbeid til sine innbyggere - i mange kanaler og på mange språk.

Medier24 har som skrevet stilt flere spørsmål til kommunen om denne konkrete saken og får dette tilbake i form av en e-post:

I e-posten opplyser de at arbeid med kommunikasjon i Oslo kommune omfatter blant annet innbyggerdialog, internkommunikasjon, klarspråk, SoMe, informasjonskampanjer, arrangementer, design samt en rekke andre prosjekter.

Spørsmålene vi har stilt er til omfanget, omfanget, økningen, reaksjonene fra presse-Norge, men det har ikke kommunen svart på.

  • Medier24 har også forespurt om et intervju med Raymond Johansen, som vi vil komme tilbake til. 

Slik lyder svaret fra Bastiansen i sin helhet:

I Oslo bor det nesten 670.000 innbyggere og kommunikasjonsoppgavene er komplekse. Vi er Norges hovedstad med mange nasjonale og internasjonale oppgaver, og landets største by med både kommunale og fylkeskommunale oppgaver. Vi er 200 nasjonaliteter som bor i denne byen. Samtidig er Oslo kommune en av Norges største arbeidsplasser med mer enn 50 000 ansatte fordelt på over 50 virksomheter. Det er en stor oppgave å sørge for en åpen og tilgjengelig kommune. 

Kommunikasjonsrådgiverne i Oslo kommune skal være portåpnere som bidrar med saklighet og objektiv informasjon til innbyggerne og pressen.

Kommunelovens paragraf 4 pålegger oss å drive aktivt informasjonsarbeid til våre innbyggere. Vi skal synliggjøre tjenester, tilbud, arrangementer og muligheter. Dette skal gjøres enkelt, forståelig og tilgjengelig. Kommunen skal også kommunisere med innbyggerne på en klar og framtidsrettet måte. Vi kommuniserer med en rekke målgrupper i mange ulike kanaler, og innbyggerne har forventninger til informasjon fra kommunen, og kommunikasjon med kommunen.

Innbyggerengasjement er svært viktig for å utvikle nye tilbud og digitale løsninger, og det er stort engasjement rundt for eksempel hvordan byen skal utvikle seg. Da må innbyggerne få tilgang på informasjon og vite hvordan de kan påvirke prosesser og delta.

Arbeid med kommunikasjon i Oslo kommune omfatter alt fra innbyggerdialog, intranett, internkommunikasjon, klarspråk, sosiale medier, arrangementer, tjenestedesign, nettsider,  til pressehåndtering og mye mer.Det spenner fra informasjon om alt fra brannforebyggenende tiltak, kildesortering, søknadsfrister til skoler, kampanjer for å få flere fosterhjem - til skiløyper eller kulturarrangmenter.

 


Slik bruker Oslo kommune penger på eksterne kommunikasjonstjenester:

Oslo kommunes utgifter i 2015, 2016 og pr. oktober 2017 på ekstern kommunikasjon.
Oslo kommunes utgifter i 2015, 2016 og pr. oktober 2017 på ekstern kommunikasjon. Foto: Oslo kommune
Til toppen