"The greatest julehefte ever! Believe me", heter det på forsiden av Egmonts nytilfang på juleheftefronten, "Donalds glade jul" - der blant andre Frode Øverli bidrar.
"The greatest julehefte ever! Believe me", heter det på forsiden av Egmonts nytilfang på juleheftefronten, "Donalds glade jul" - der blant andre Frode Øverli bidrar. (Foto: Egmont / Handout)

En ny Donald rykker inn blant juleheftene

«Donalds glade jul» høres ut som nok et julehefte fra Andeby – til man ser portrettet på forsiden. Med et bredt smil, julekuler i hendene og norsk kofte med ordene «Make X-Mas Great Again» strikket inn gjør Trump inntog i julekosen.

  • Endret

Egmont som blant årets 35 julehefter – der flertallet er mer tradisjonelle – byr på en egen utgave viet den amerikanske presidenten.

Der lar forlaget serietegnere gi til beste sine festligheter i ymse former, hele veien til en liksomannonse for julemarsipanen fra Vidars – med en naken Trump med rød sløyfe på midten og slagordet «Make Christmas Taste Good Again».

Selveste «Pondus»-Frode Øverli er om bord, sammen med norske stripetegnere som Øyvind Sagåsen, Øyvind Langdalen, Stein Hjelmerud og kolleger som amerikanske Bizarro, svenske Malin Biller, Øyvind Langdalen og danske Henrik Rehr.

– Det er julehefteredaksjonen som står bak ideen til Donald Trump-juleheftet. Dette er en nyskapning innen sjangeren, men så har vi da heller aldri tidligere hatt en amerikansk president som Donald! Situasjonen innen amerikansk politikk, og presidentens rolle i den spesielt, innbyr jo virkelig til satire. Vi kunne ikke motstå fristelsen til å la Donalds ord (nesten) bli våre: Make Xmas Great Again! sier redaksjonssjef Kjetil Johnsen til NTB.

 

Også vanlig Donald

«Donalds glade jul» er ikke eneste nyheten fra Egmont i årets julehefteutbud: Den prisnominerte fantasy-tegneserieboken "Nordlys" av Malin Falch har fått sitt eget julehefte, kalt "Skattejakten" som foregår syv år tidligere.

Når Herborg Kråkevik" slipper sine "Juleroser" ut på leserne for fjerde gang, er trykkopplaget hele 100.000 eksemplarer, melder Egmont, som utgir heftet sammen med Samlaget. Foto: Agnete Brun / Handout

Herborg Kråkevik leverer «Barnas juleroser», som er en avlegger av voksensuksessen som i år har hele 100.000 i opplag. De hemmelige agentheltene Krüger & Krogh debuterer med juleheftet "Brennpunkt: Oslo". Det er egentlig en nyutgivelse av debutheftet fra 2014, men med 16 sider nytt ekstramateriale.

Av Egmonts 35 julehefter er 16 norske, inklusive «Nr 91 Stomperud» og «Pondus», som sammen med «Knoll & Tott» er forlagets tre mest populære utgivelser: De tre største hadde i fjor et samlet opplag på 460.000.

Verdt å merke seg hos Egmont er også den norske Donald-tegneren Arild Midthun, som i heftet «Norsk Donald» lar den opprinnelige Donald og vennene hans stikke innom Svalbard for å redde en julenisse i knipe.

 

Wilses julebilder

Politisk ukorrekt julestemning byr også Vigmostad & Bjørkes serier «Arvids jul» av Arvid Andreassen og Torbjørn Liens «Jul i kollektivet» – sistnevnte kun med nye striper. Totalt utgir forlaget 10 julehefter, der seks er norske.

Årets fire nykommere fra Egmont, som er størst på julehefter: Her er Krüger & Krogh, Barnas juleroser med Herborg Kråkevik som redaktør, julehefteutgave av populære Nordlys - og altså Donalds glade jul, om han med etternavnet Trump og ikke Duck. Foto: Gitte Johannessen

– Dette er absolutt «må ha»-hefter, og et stort satsingsområde for oss, sier Kaja K. Faye-Schjøll, salgssjef for massemarked hos Vigmostad & Bjørke.

Fire av de 10 er såkalte litterære julehefter, inklusive Oddgeir Bruasets «Der ingen skulle tru at nokon kunne by» og «Det lyser i stille grender», som byr på historiske julebilder fra «nasjonalfotografen» Anders B. Wilse (1865-1949). Hans bilder «forteller om våre oldeforeldres og besteforeldres gleder, sorg og vemod, og ikke minst håp».

Resten er tegneserier i spennet Bustenskiold til Sølvpilen.

 

Trenger mer nytt

Juleheftene har i senere år opplevd en salgsøkning på rundt ti prosent, skrev Dagens Næringsliv i fjor om totalopplaget på 2,3 millioner.

– Julehefter går fremdeles godt, men er under press akkurat som resten av bladmarkedet, sier Egmont-redaksjonssjef Kjetil Johnsen til NTB, og sier nyskapning er blitt viktigere enn før for å opprettholde salget fra år til år.

– Vi legger ned langt flere arbeidstimer og mye mer penger i både det redaksjonelle og i markedsføringen enn vi gjorde for 10 år siden.

Julehefter er et særnorsk fenomen, som har overlevd siden 1911 da Hjemmets forlag utgav «Knold og Tot i skole». Til 100-årsjubileet kom det en egen bok viet "Juleheftenes historie", skrevet av Haakon W. Isachsen, som da sa til NTB:

– Folk skal ha de titlene de selv vokste opp med, bladene de husker fra egen barndom. Derfor kan også trendene forandre seg over tid. Kanskje er det en gang i fremtiden Pondus og Nemi de eldre sikrer seg til jul.

Til toppen