Nils Petter Strømmen.
Nils Petter Strømmen. (Ole Alexander Saue)

DEBATT

Et større problem for demokratiet er at norsk ungdom foretrekker medier der vi vet at informasjon blir manipulert

Nils Petter Strømmen kommenterer falske nyheter, ungdom og tillit til mediene sett i lys av NRK-stuntet på Lillestrøm videregående skole.

  • NILS PETTER STRØMMEN, medieviter og seniorrådgiver i Kantar

NRK-stuntet på Lillestrøm videregående skole, der elevene ble forsøkt utsatt for manipulasjon og falske nyheter i allmenhetens tjeneste, har vakt sterke reaksjoner. Politikere fra begge sider, organisasjoner, redaktører og journalister har stått i kø for å kritisere NRK-programmets metode. Noen er mer skråsikre enn andre på at NRK har begått et presseetisk og demokratisk overtramp.

Det reelle demokratiske problemet er ikke at en norsk redaksjon gambler med tilliten sin blant norske tenåringer, men at de samme tenåringene i stor grad velger bort norske redaksjonelle medier.

Det fremstår lite sannsynlig at NRK-stuntet kan bli felt for brudd på presseetikken. Et etisk diskutabelt prosjekt – ja, men også kontrollert og veloverveid. Så vidt jeg kan skjønne, finnes det heller ingen punkter i pressens etiske regelverk som kan komme direkte til anvendelse.

Det er enda mindre sannsynlig at programmet ender opp som et demokratisk problem. Dette enkeltstående programmet i tv-serien «Folkeopplysningen» er snarere et journalistisk modig prosjekt, som vekker oppmerksomhet og engasjement i en målgruppe nyhetsmediene vanligvis sliter med å nå – og som i mindre grad enn eldre velgere bruker stemmeretten sin.

Blant de fem mediekanalene med høyest daglig oppslutning blant norske ungdommer mellom 12 og 17 år, finner vi ingen norske, ingen redaksjonelle medier. Først på 6. plass dukker VG opp, med en daglig dekning på 30 % i målgruppa.

Kantar.

  

Dette betyr at meningsdannelsen blant norske førstegangsvelgere i stor grad vil være basert på et mediekonsum der redaktørrollen er overlatt til algoritmer, bloggere og influensere. Og at mange diskusjoner foregår i lukkede fora og kommentarfelt uten redaktørstyrt moderering. Dette trenger ikke nødvendigvis være et demokratisk problem, men det er vanskelig å slå seg til ro med at det er helt uproblematisk.

Det enda mer åpenbare problemet for demokratiet er at norsk ungdom først og fremst foretrekker medier der vi vet at informasjon blir manipulert, og der uredelige metoder tas i bruk for å eksponere publikum for (tvilsomme) budskap. Plattformer der de norske redaksjonelle mediene må overlate kontroll av distribusjon og kontekst, som for eksempel Facebook og YouTube. Altså selve problemet NRK-prosjektet forsøker å belyse.

Kunnskap og ferdigheter for å avsløre disse mekanisme vil stå helt sentralt i fremtidig demokratibygging. Det er derfor av avgjørende betydning at temaet får større plass i undervisningen og den offentlige debatten. Det fortjener rektoren, NRK og produksjonsselskapet Teddy TV honnør for at de har klart. En honnør de allerede har fått av mange av elevene som ble utsatt for eksperimentet.

Så får vi håpe at politikerne har tatt ungdommens nye medievaner innover seg, og snart tar tak i det reelle demokratiske problemet.

Det vil vise seg når med kulturmeldingen for barn og unge kommer i løpet av 2020.

Til toppen