Bente Sollid Storehaug, digital gründer og direktør i ESV Digital, Nordic. (Foto: Digitalhverdag.Media)

Eva Grinde er en god skribent, men Norges viktigste næringslivsavis kan ikke identifisere seg med teknologiharselas i 2017

KOMMENTAR: - Er lederne i verdens største selskaper klin kokos? Bruk din gode penn til å opplyse DNs lesere om den viktigste industrielle revolusjon, i stedet for å harselere med futurister og innovatører, skriver Bente Sollid Storehaug.

  • BENTE SOLLID STOREHAUG, administrerende direktør i ESV Digital Nordic. Gründer av og involvert i en rekke digitale selskaper. Opprinnelig publisert på bloggen Digitalhverdag.Media

 

Å kneble eller latterliggjøre futurister og tidlige innovatører er en gammel hersketeknikk.

Metall kan ikke fly, sa skeptikerne. Men flyet kom opp i lufta, og harselasen ble flau å bære videre.

I dag har vi sterke penner som disser teknologi-innovatører. En av disse er Eva Grinde i Dagens Næringsliv.

Bente Sollid Storehaug: 

Adm. dir ESV Digital, Nordic. Selskapet tilbyr datadrevet attribusjon (måling av effekt på tvers av digitale kanaler).

Styreleder i Boostcom Gruppen, Dot Global og EnerWE. Medlem av konsernstyrene i Polaris Media ASA, Cxense ASA, Europris ASA og Eika-Gruppen. Advisory Board for Europris ASA, Eika Kapitalforvaltning og Ocean Hub.

Medlem av kulturministeren og næringsministerens næringspolitiske råd samt Regjeringens ekspertutvalg som fikk i oppgave å vurdere den fremtidige finansieringen av NRK.

Etablerte Digital Hverdag i 1993, i dag børsnotert under navnet Bouvet ASA. Mentor for CEOs innen teknologi og start-ups.

Tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Det er lett å la seg forføre. Særlig når teknologi-landskapet eksploderer av nye forretningsmodeller, ny software, ny tenkning og innovasjon. Internett-økonomien og det industrielle internett er i ferd med å forandre mer enn 150-200 år gamle forretningsmodeller innenfor medier, telekom og finans. Mediebransjen utfordres mest av alle.

Telecom og finans står ikke bare foran mange av de samme utfordringene. De blir også utfordret av de samme selskapene.

 

Harselas har aldri kneblet sterke innovatører, men kan lett mislede tradisjonelle ledere som søker å beskytte sine forretningsmodeller fremfor å innovere. 

Den første nett-generasjonen er nå voksen, men Industri 4.0 er fortsatt i sin tidlige pubertet. Litt rebelsk. Litt umoden og uferdig fremstår det digitale makroskiftet som perfekt for bedrevitere som ønsker å disse begeistring og nytenkning.

Det er alltid noen nye buzzword å lage morsomheter av. Det tar noen år før Elon Musk og Tesla vinner respekt.

 

Harselas disser ikke selskaper som Apple, Google, Microsoft, Amazon og Facebook. De er nå verdens fem største selskaper målt etter markedsverdi.

De har skjøvet olje, gass, finans og engergiselskapene nedover på listen. Etter drøye 20 år med kommersielt Internett er verdens største selskaper teknologi-selskaper.

Alle fem er plattformselskaper som raffinerer bits and bytes. Industri 4.0 er her. Det skjer akkurat nå.

 

Min største frykt er at disse digitale vinnerne tar så stor markedsmakt at det blir lite eller nesten ingenting igjen til andre selskaper.

Kjære Eva Grinde, du har en god penn. Bruk den til å opplyse Dagens Næringslivs lesere om den viktigste industrielle revolusjon i verdens historie.

Det handler ikke om jernbane. Nå skal alle fartøy bli førerløse. Det handler ikke om olje, men fornybar energi og solar. Kineserne har også tilgang til sola, og det er mer enn nok av den.

Det handler ikke om oljeplattformer, men om sterke digitale plattformselskaper. Hva vil Industri 4.0 bety for Norge og virksomheter som ikke har den samme teknologiske sprengkraften som USA og Kina?

Har vi en sjanse i havet til å hamle opp med FAANG-dynasitet? (Facebook-Apple-Amazon-Netflix-Google).

Er det mulig å klare seg uten deres plattformer, deres distribusjon og digitale økosystemer?

 

Eva Grinde er en god skribent, men frir ofte til Ludvig fremfor Solan. I uken som gikk skrev hun nok en kronikk som latterliggjør de nye tenkemåtene som omkalfatrer verden.

Mens etablerte studiesteder ligger bakpå i forståelse og forelesninger om digital transformasjon, har Singularity University blitt samlingsstedet for gründere, digitalt fødte ledere og selskaper som ønsker å utnytte tempoet og mulighetene som mange ulike teknologier nå skaper.

Det er ikke første gang Eva Grinde heller kaldt vann i årene på de som faller for fristelsen å omfavne digitalt lederskap.

I fjor skrev hun kronikken «Jeg tror på teknologien, Google og et liv i all evighet. Amen». Her avslutter hun med følgende setning; Hvor gunstig er det at det sitter klin kokos folk høyt plassert i verdens rikeste og mektigste selskaper?

 

Sigve Brekke kom hjem fra årets World Economic Forum i Davos med en åpen og tøff erkjennelse.

Telenors forretningsmodeller angripes fra alle kanter. 40 prosent av verdens teleselskaper kan være borte om ti år.

Brekke vil ikke garantere at Telenor overlever som selskap, men lover å ta opp kampen. Telenor er et av Norges største – og børsnoterte – selskaper. Telecom- og mediebransjen er de to bransjene som er hardest rammet av disrupsjon.

Det er lite tid for latterliggjøring i Telenors scenario.

De trenger ikke å høre at lederne i verdens fem største selskaper er klin kokos. Lederne i disse selskapene tenker og handler raskt. De snakker gjerne om super intelligens, førerløse fartøy og månelandinger.

All innovasjon starter med dristige tanker og vilje til å ta risiko. Slike tanker må vi evne å leve med.

 

Jeg ser to typer ledere. De operasjonelle og de som ennå ikke vet hva de skal og bør gjøre.

De operasjonelle lederne har tilegnet seg kunnskap, stilt de rette spørsmålene og endret sin kultur og organisasjon. De har de fakta som behøves. De har erkjennelsene. De ser at tiden er inne for å ta operasjonelle og strukturelle grep. Hva gjør utfordrerne i min bransje? Hvordan skal vi tenke for å transformere virksomheten?

De beste kan dø. Det er også en erkjennelse i dagens bilde.

Nokias CEO, Stephen Elop, møtte pressen gråtkvalt da Microsoft kjøpte selskapet i 2016. «We didn’t do anything wrong, but somehow, we lost».

 

Endringer skjer ikke bokstavelig over natta. De skjer i et 10-15 års perspektiv. Mediebransjen er et godt eksempel på det. Finans og telecom vil oppleve det samme. I et historisk perspektiv vil dette allikevel være ”over natta”.

Endringene kommer raskt, alt som kan digitaliseres vil bli digitalt og i det kjølvannet er allerede mange produkter, tjenester, yrker og bransjer borte.

Det er flere årsaker til at dette skjer. Nye forretningsmodeller, endret kundeadferd og plattform-modellene til FAANG-dynastiet forklarer mye av det som skjer.

 

Norges viktigste næringslivsavis kan ikke identifisere seg med teknologi-harselas og knebling av futurister i 2017.

Er det smart å hugge i sten (det som skrives på nettet blir som regel ikke borte) at utviklingen ikke er eksponentiell, at den ikke er så fryktinngytende, at alt ikke er så annerledes og bransjer og yrker vil ikke bli borte de neste årene?

Eva Grinde frir til en viss type ledere ved å harselere med innovatørene.

Hun bidrar til å skape en falsk trygghet og ingen sense of urgent hos ledere som heller burde oppfordres til å forstå samfunns- og teknologiutviklingen.

Det bekymrer meg. Det burde ikke være næringslivspressens rolle i 2017.

 

«Du vil aldri tjene penger på Internett. «Nå må du roe deg litt ned, Internett vil ikke endre et solid banksystem».

Begge disse utsagnene og begge lederne, som ga meg en leder-faderlig korreks, har sittet som to apekatter på mine skuldre i mer enn 20 år. Metall kan ikke fly, tenker jeg i dag.

Istedenfor å se muligheter lette disse lederne – i likhet med mange andre – etter støtte for at Internett ikke ville utgjøre en forskjell. De var mer opptatt av å beskytte det bestående og desavuere nytenkning.

De gjorde inntrykk på en 27-åring. De hadde tyngre posisjoner enn meg, og de hadde solid ledererfaring. Slike meningsbærere kan i verste fall redusere engasjement, demotivere og ta vekk den nødvendige selvtilliten til å utøve endring.

Jeg lot meg ikke nevneverdig affisere, men likevel er disse to kommentarene med meg den dag i dag. Hadde de rett? Var jeg for ivrig? Når jeg sitter overfor etablerte industriledere dukker disse to setningene opp. Drar jeg fremtidsbildet for langt eller er jeg innafor en forsvarlig nåtids-tenkning?

 

Jeg har alltid dratt strikken lengre enn etablert tenkning. Det er i dette rommet jeg har skapt og fortsatt skaper nye virksomheter. Det kan være ensomt å være i et rom der få andre ser det samme.

Det finnes mange Eva Grinde-er som harsellerer med innovasjon og digitalt lederskap fremfor å opplyse. Motstand krever ingen evne til å løse problemer.

Du setter deg bare bakpå istedenfor å ta et skritt inn i fremtiden og opplyse.

Motsatt strategi krever at du forstår, sorterer svada fra realiteter og kan bidra til at lesere av Norges største næringslivsavis fyller på med relevant kompetanse.

Eller, skal det være forbeholdt innovatørene? 

De vil alltid være i mindretall.

Suksess er alltid et trangt nåløye, men 20 år med Internett har lært meg en ting; fremtidig suksess og fasit tilhører ikke skeptikerne.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)
Til toppen