Ny rapport: Undersøkelsen viser også at antallet som har sosiale medier som sin primære nyhetskilde øker, og gikk opp fra 10 prosent i fjor til 12 prosent i år. 
Ny rapport: Undersøkelsen viser også at antallet som har sosiale medier som sin primære nyhetskilde øker, og gikk opp fra 10 prosent i fjor til 12 prosent i år.  (Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix)

Ny rapport:

Færre «liker og deler» nyheter i sosiale medier

– Trenden er at man er mindre aktive rundt nyhetsartikler på sosiale medier, sier Joachim Gullaksen i Deloitte.

Årlig gjennomfører Deloitte en stor medievaneundersøkelse, og i år har de blant annet sett på vanene våre i sosiale medier og hvordan vi forholder oss til nyhetsartikler. 

Totalt 54 prosent oppgir at de leser nyhetsartikler på sosiale medier daglig. Seks prosent oppgir at de leser ti eller flere artikler via sosiale medier hver dag. 

Undersøkelsen viser også at antallet som har sosiale medier som sin primære nyhetskilde øker, og gikk opp fra 10 prosent i fjor til 12 prosent i år. 

– Den er på vei oppover, og har vokst fra to prosent i 2013, sier Deloitte-rådgiver Joachim Gullaksen

 

Færre «liker og deler»

Om undersøkelsen: 

Medievaneundersøkelsen til Deloitte gjennomføres internasjonalt for tiende året på rad

2021 respondenter 

Svarene i de ulike aldersgruppene er et vektet utvalg

Undersøkelsen ble utført av gallupbyrået YouGov

Kilde: Deloitte

Samtidig er det en nedgang på åtte prosent i de som oppgir at de «liker» nyhetsartikler på sosiale medier daglig. 

Også antallet som kommenterer går ned. 

– Trenden er at man er mindre aktive rundt nyhetsartikler på sosiale medier, sier han. 

61 prosent oppgir at de aldri kommenterer nyhetsartikler i sosiale medier. 1 av 10 spurte oppgir at de kommenterer nyheter i sosiale medier daglig. 

– Vi ser en nedgang fra i fjor på flere av kategoriene «leser», «liker», «deler» og «kommenterer». Dette matcher godt overens med alle som sier at det har blitt «hardt» i kommentarfeltene, sier han og legger til: 

– Mange vegrer seg for å mene ting på brede sosiale plattformer, kanskje fordi det er harde reaksjoner på ytringer, sier han. 

Gullaksen forteller at det stemmer godt overens med tidligere funn fra andre undersøkelser de har gjort. 

– Det er et demokratisk problem at færre og færre deltar i den offentlige debatten i sosiale medier. Vi ser at det er mange som ønsker at å være mer private i sosiale medier, enn det Facebook for mange er, sier han til Medier24. 

 

8 av 10 har aldri rapportert en falsk nyhet

Samtidig har rundt halvparten av oss tillit til innholdet i sosiale medier, ifølge undersøkelsen. 

 Joachim Gullaksen i Deloitte. Foto: Anita Arntzen

53 prosent oppgir at de «i svært stor grad», «i stor grad» eller «til en viss grad har tillit» til innholdet i sosiale medier. 

57 prosent oppdager falske nyheter i sosiale medier «ofte» eller «av og til», men bare 16 prosent av dem som har oppdaget en falsk nyhet har rapportert den. 

– Her ser vi en stødig utvikling for nettaviser, men papiravisene taper terreng. Det gjør seg særlig gjeldende når vi snakker om «nyhetskilde», ettersom papiravisene kommer senere enn for eksempel nettaviser, sier Gulliksen. 

 

Betalingsviljen øker 

Undersøkelsen til Deloitte viser også at betalingsviljen for nyheter på nett øker, noe som kan være en positiv trend for norske medier. 

– Mediene er i en krevende situasjon, når man skal være relevante på både Snapchat i på papir, og samtidig opplever press på inntektssiden, sier Gullaksen.

17 prosent sier at de er villige til å betale for nyheter på nett, ifølge undersøkelsen.

– Jeg tenker at disse tallene er i tråd med tallene man har sett i oppslutning fra både Schibsted og Amedia på rene digitale abonnenter og at det er egentlig et ganske positivt tall. Det har også økt vesentlig de siste årene, sier han. 

Av dem som ikke ønsker å betale for nyheter på nett, oppgir de tre hovedgrunner: 

  • For mye gratis innhold (69 %) 
  • For lav kvalitet på innholdet (27 %) 
  • For dårlig brukeropplevelse (21 %) 

Når det kommer til at kvaliteten er for lav, mener han man må ta det argumentet med en klype salt. 

– Det kan jo også være en god måte å rettferdiggjøre for seg selv at man ønsker å bruke penger på andre ting, men det vet vi ikke, sier han. 

Avslutningsvis ser han lyst på framtiden for betalingsviljen på nett.

– At betalingsviljen digitalt kommer til å fortsette å stige, det ser jeg på som sannsynlig, sier han. 

Til toppen