Administrerende direktør Per Brikt Olsen og nestleder Berit Nyman i Fagpressen. Her fra sine lokaler i Oslo sentrum.
Administrerende direktør Per Brikt Olsen og nestleder Berit Nyman i Fagpressen. Her fra sine lokaler i Oslo sentrum. (Foto: Erik Waatland)

KOMMENTAR

Fagpressen: Ja til en god og tydelig medieansvarslov!

Det er maktpåliggende for Fagpressen at fag- og dybdejournalistikken omfattes av den kommende loven om medieansvar, skriver Berit Nyman.

  • BERIT NYMAN, nestleder i Fagpressen

 

Fagpressen ønsker det helt klart og tydelig formulert, at fagmedier er omfattet av den nye medieansvarsloven. Derfor laget vi et nytt forslag til tekst for paragraf 2 i vårt høringssvar til denne loven.

Fagpressen er i dag omfattet av mediefridomslova, men leser du bare §2 Virkeområde i mediefridomslova, kan det se ut som om norsk fagpresse ikke omfattes av loven.

Du må til forarbeidene i Ot. prp. 19 (2007-2008) for å finne teksten som beskriver den klare intensjonen om at fagmediejournalistikken er definert inn under lovens virkeområde.

Når det nå lages en ny og samlet medieansvarslov, bør lovgiver benytte anledningen til å forenkle teksten i paragraf 2.

Høringssvar er tidkrevende greier, men noen ganger oppleves det som riktig bruk av tid. Som i den nylig avsluttede høringen for forslaget til medieansvarslov, der Fagpressen valgte å skrive et helhetlig svar der vi kommenterte alle de 14 paragrafene i lovforslaget.

Dessuten var vi frimodige nok til å foreslå ny ordlyd for paragraf 2 «Virkeområde».

Det er maktpåliggende for Fagpressen at fag- og dybdejournalistikken omfattes av den kommende loven om medieansvar. Lovgiverne må unngå formuleringer som kan skape tolkningstvil.

Dybdejournalistikk skal likebehandles med bred nyhetsjournalistikk, når journalistikken kommer fra redaktørstyrte journalistiske medier.

Dette synspunktet støttes av både NJ, NR, Norsk presseforbund og MBL, og av Medietilsynet, i deres høringssvar.

At vi omsider får én lov som samler «mediejussen», uttrykker samtlige presseorganisasjoner, mediehus og -institusjoner ren glede over. Virkeligheten har vært og er temmelig oppsplittet.

Den eneste loven som er laget bare med tanke på mediene, er den snaut ti år gamle «Lov om redaksjonell fridom i media», fremmet og vedtatt mens Trond Giske ledet Kulturdepartementet.

Selv om den bare består av tre korte paragrafer, lovfester den det svært viktige prinsippet at uavhengige norske medier skal ha en redaktør som eieren ikke kan overprøve når det gjelder mediets innhold.

Men «mediefridomslova» som vi kaller den, fikk i sluttrunden en ordlyd som i en del situasjoner har skapt helt unødvendig tvil om lovtolkningen når det gjelder medlemmer i Fagpressen.

Nå må vi få en moderne og tydelig lovtekst, i tråd med at Fagpressen i mange år har krevd at alle medlemmer må følge redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Når medieansvarsloven vedtas i Stortinget, skal mediefridomslova innarbeides i den.

Det samme skal de paragrafene i straffeloven og skadeserstatningsloven som gjelder redaktørens ansvar i tilfeller når noen går til sak mot en publikasjon.

Våre lovgivere vil at den nye «Lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier» skal «oppdatere og samle gjeldende særregulering av rettslig ansvar på medieområdet», som det står i høringsbrevet.

I innledningen til det 213 sider lange notatet som følger lovforslaget, står også denne viktige setningen:

«Departementets hovedmål med forslaget er å understøtte de redaktørstyrte journalistiske massemedienes rolle som garantister for en åpen og opplyst offentlig samtale....»

Det er et stort og viktig mål. Derfor la også Fagpressen en ekstra innsats i å argumentere grundig, på vegne av den viktige journalistikken som kommer fra våre medlemmer.

Og derfor vi fulgte opp argumentasjonen med et konkret tekstforslag til §2 om virkeområdet for den nye loven – som er enda tydeligere enn det departementet sendte på høring:

«Loven gjelder for medier som driver regelmessig journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff eller samfunnsdebatt, gjennom bred eller dyptgående dekning. Loven gjelder ikke for medier som har som hovedformål å drive med reklame eller markedsføring.»

Redaktørstyrte medier i alle deler av medielandskapet har de siste årene måttet redusere tallet på journalister.

I samfunnet er det kritiske journalistiske søkelyset minst like tiltrengt som før – både på gamle og nye områder.

Det bør være selvsagt at dyptgående dekning innen fagfelt som helse og sykepleie, teknikk og samferdsel, forskning, forsvar, industri, energi, landbruk, kommunalpolitikk og finans, spiller en svært viktig rolle for at departementet skal kunne oppfylle det store målet om en «åpen og opplyst offentlig samtale».

Som nyhetsredaktør i Aftenposten, Tone Tveøy Strøm-Gundersen nylig uttalte i en kommentar til om norske medier bør dekke forsvaret tettere:

- Med færre ressurser har vi rett og slett ikke den samme kapasiteten til å drive journalistikk og kritisk journalistikk på like mange sektorer.

Situasjonen denne redaktøren beskriver, er symptomatisk for de aller fleste fagområder og viser nettopp den økte betydningen av samspillet mellom dybde- og breddemedier.

Medieansvarsloven må bli en god og tydelig lov på vegne av alle redaktørstyrte journalistiske medier i Norge.

De redaktørene og journalistene som tar oppdraget med å gå i dybden av fag- og interesseområder, utfører en like viktig del av det store samfunnsoppdraget som sine kolleger i de bredere nyhetsmediene.

I Fagpressen jobber til sammen nær 800 journalister og redaktører på områder som i svært mange tilfeller ville være journalistiske blindsoner uten deres innsats.

Selvfølgelig må medieansvarsloven tydelig beskrive at den gjelder for dem.

Til toppen