Doktorgradsstipendiat Aksel Braanen Sterri i filosofi mener Faktisk.no har en potensiell plass i offentligheten, men at tjenesten må skjerpe seg om den ikke skal undergrave prosjektets tillit hos leserne. Illustrasjonsfoto. (Bilde: Erik Waatland)

ANMELDELSE AV FAKTISK:

Faktisk.no har potensial. Men tjenesten må skjerpe seg om den ikke skal undergrave lesernes tillit

- Faktasjekkene er grundige, men består også av noen upresise henvisninger og problematiske verdivurderinger, skriver Aksel Braanen Sterri.

  • Endret
  • AKSEL BRAANEN STERRI, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo

 

Det selverklærte målet for tjenesten er å:

Bidra til en åpen, inkluderende og faktabasert offentlig samtale. Ved å gjennomgå grunnlaget til aktuelle påstander som påvirker vår oppfatning av virkeligheten, jobber vi for et faktabasert ordskifte og en konstruktiv samfunnsdebatt. Faktisk.no skal også avdekke og forhindre spredningen av oppdiktede meldinger som utgir seg for å være ekte nyheter.

En titt på de 19 første faktasjekkene viser at det er lettere sagt enn gjort.

Aksel Braanen Sterri, samfunnsdebattant.
Aksel Braanen Sterri, samfunnsdebattant. Foto: Erik Dyrhaug

Flere av sjekkene viser at tjenesten har potensial.

De viser imidlertid også at tjenesten må skjerpe seg om den ikke skal undergrave prosjektets tillit hos leserne.

 

Faktisk-redaksjonen skal ha honnør for å levere en enkel og intuitiv tjeneste.

Faktasjekkene presenteres på en enkel og oversiktlig nettside, påstanden som sjekkes, konklusjonen og hovedpoengene kommer tydelig fram, og det er en styrke at den som blir faktasjekket får muligheten til å underbygge påstanden før den sjekkes og at et tilsvar kommer tydelig fram nederst i saken.

 Flere av faktasjekkene er også enkle og greie, som Kirsti Bergstøs (SV) påstand om at Nederland og Sverige har sluttet seg oppropet for et internasjonalt forbud mot atomvåpen og Trine Skei Grandes (V) påstand om at Venstre har ført til 100 flere togavganger i Oslo sentrum.

Her er faktasjekken ryddig, klar og nyansert og viser at det ikke er umulig å drive en redelig faktasjekk-tjeneste for politikken, slik noen kritikere har hevdet.

Den kanskje beste faktasjekken er Steinar Reitens (KrF) påstand om at homofile ektepar skiller seg oftere enn heterofile, noe som viser seg å være sant.

Her kunne de imidlertid gjort et enda bedre rolle med å framheve dybden i sin egen undersøkelse. En umiddelbar tanke som slår en er at en sammenlikner epler og pærer, siden de homofile som gifter seg ikke nødvendigvis er i samme situasjon som alle heterofile som gifter seg.

Men dette har forskeren som intervjues i saken forsøkt å kontrollere for, om ikke perfekt. Det gir faktasjekken en ekstra dybde, som de med fordel kunne fremhevet mer.

Det er også svært gledelig for en nysgjerrig leser at kildene går direkte til påstandene som fremsettes og rapportene og statistikken som brukes.

 

Men når tjenesten til tider er så pedantisk bør en også forvente fullstendig presisjon i henvisningene.

Når det henvises til YouTube-klipp burde det være henvist direkte til påstanden som framsettes, inklusive kontekst for den, men her blir det rot både med Trine Skei Grande og Trygve Slagsvold Vedums (Sp) taler på landsmøtene.

Påstanden til Vedum om at hvis man for eksempel bygger Ikea på 50 dekar matjord i Vestby, blir det 50 000 færre brød hvert år i all evighet, viser også hvor vanskelig faktasjekk kan være.

Faktasjekken er på den ene siden imponerende grundig og viser at en vesentlig forutsetning for at Vedums påstand skal være korrekt er at matjorda ikke skal flyttes.

Problemet for Vedum er at den er forventet å gjøre det. Derfor blir påstanden vurdert til å være “helt usann”. Men det er ikke krystallklart at dette er riktig dom.

For det framkommer av talen at Vedums poeng med å trekke fram Vestby er å illustrere et generelt poeng om dilemmaet en står overfor når man bygger ned matjord. Det vil være lønnsomt på kort sikt, men en vil tape i matproduksjon.

Som det framkommer i faktasjekken er det også svært sjelden at matjord som legges ned erstattes.

Derfor gjenstår dilemmaet, selv om akkurat Vestby var et dårlig eksempel for å illustrere denne generelle sammenhengen Vedum var ute etter å framheve.

 

Faktasjekktjenesten foretar også noen ubegrunnede verdivurderinger.

For eksempel faktasjekker min tidligere Dagbladet-kollega Tore Bergsaker Jonas Gahr Støres (Ap) påstand om at «Etter fire år med Høyre har vi den laveste sysselsettingen på tyve år, og den fortsetter å falle.»

Dette finner Bergsaker, ved hjelp av statistikk fra Statistisk sentralbyrå, ut at stemmer. Likevel blir påstanden vurdert som “delvis usann”, fordi sysselsettingen var nedadgående allerede under forrige Arbeiderparti-regjering.

Dette er problematisk av flere grunner.

For det første er trenden uvesentlig for påstandens gyldighet.

For det andre er ikke denne vurderingen konsistent med andre vurderinger som gjøres i andre sjekker. For eksempel blir Erna Solbergs (H) påstand om at de har satt “rekorder i bosettingen i kommunene”, korrekt nok, vurdert som “helt sann”, selv om en kunne innvende at dette også skyldes at svært mange var tilgjengelig for bosetting grunnet den eksepsjonelt høye flyktningstrømmen.

Faktasjekk-tjenesten gjør klokt i å gi kontekst for vurderingene, men faktasjekken bør, i slike tilfeller, holdes utenfor en større vurdering av årsaksforholdene.

 

For det tredje bør tjenesten holde seg for god til å spekulere i trender.

Å peke på en nedadgående trend fra Jens Stoltenbergs regjeringsperiode til i dag sier oss ikke noe om at dette skyldes krefter som ligger utenfor regjeringens kontroll, slik Bergsaker impliserer.

Det finnes flere tenkelige forklaringer på denne trenden, som krever solide økonometriske studier for å avdekke. Det er mer enn hva faktasjekk-tjenesten evner å levere ved en titt på statistikken.

Det går ikke bedre når de undersøker Trond Giskes (Ap) påstand om at for hver privat skole som opprettes så må en offentlig skole legges ned.

Dette er den mest rotete faktasjekken de presenterer, og det er uklart om sjekken i det hele tatt evner å finne ut om påstanden stemmer eller ikke.

Likevel blir dommen at Giskes påstand er “helt feil”.

Jeg tror dette viser begrensningene i en slik tjeneste. Å finne ut om private skoler gjør at offentlige skoler legges ned høres ut som et enkelt spørsmål, men er slike spørsmål som samfunnsvitere bruker år på å undersøke.

I den grad gode studier ikke foreligger, vil en titt på beskrivende statistikk fra SSB kunne være mer forvirrende enn det virker oppklarende.

 

Heller ikke undersøkelsen av finansminister Siv Jensens (Frp) påstand om privat jobbvekst treffer. Jensen påstår at “den største veksten – etter at vi har tapt 50 000 arbeidsplasser i oljerelatert industri – har kommet i privat næringsliv” og får dommen “helt feil”.

Det begrunner faktatjenesten med å vise til Nasjonalregnskapet som viser at økning i sysselsatte fra fjoråret er størst i offentlig sektor (26 200 i offentlig sektor mot 16 900 i privat sektor).

Men det er ikke klart at dette blir riktig.

For, som Jensen sier, når en tar høyde for at 50 000 har mistet jobben i oljerelatert næring, vil en total sysselsettingsvekst på 43 100, hvor 26 200 er i offentlig sektor, innebære at det private står for resten av jobbene.

 

At det forekommer en hel rekke feil hos faktasjekkerne er selvfølgelig ikke bra, men paradoksalt nok viser det at en slik faktasjekktjeneste kan fungerere.

Det er nemlig ikke slik at politiske påstander ikke kan ettergås, noe min forsøksvise gjennomgang her burde vise.

Politiske påstander baserer seg på beskrivelser av virkeligheten, både bakoverskuende og fremoverskuende.

Begge deler kan og bør ettergås. Å ettergå dem grundig er imidlertid ikke alltid lett, men det gjør det ikke umulig.

Det bør også nevnes at det er såpass lett å kritisere Faktisk.no fordi de er gjennomsiktige i hva de gjør.

Fortsetter vi å gi Faktisk.no den konstruktive kritikken tjenesten fungerer og de lærer av den, kan tjenesten derfor bli et viktig tilskudd til mediebildet.

  • For ordens skyld: Braanen Sterri var fast kommentator i Dagbladet inntil nylig og er fortsatt tilknyttet avisen som helgekommentator.
Til toppen