Fins det ingen grenser for hva som blir publisert som et debattinnlegg hos Dagbladet?
(Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix)

KOMMENTAR

Fins det ingen grenser for hva som blir publisert som et debattinnlegg hos Dagbladet?

MEDIEKRITIKK: Tydeligvis ikke. Men det burde være grenser for agurknytt.

I Dagbladet kunne vi den 28. mai lese et leserinnlegg fra Ola Hammer Langleite der han tar til orde for at bortskjemte nordmenn bør miste streikeretten fordi den ikke er bærekraftig i 2018.

Hvorfor Dagbladet mente at dette er en fornuftig tekst å publisere, er et mysterium.

Det er ikke så lite spennende som foregår i Norge eller verden forøvrig, men det er sikkert forfriskende med ulike meninger, uansett hvor latterlig meningen måtte være.

Dagbladets debattinnlegg om streikeretten. Foto: Faksimile

I teksten kritiserer Langleite streikende som krever lavlønnstillegg og en minimumslønn på 320.000 kroner per år for fast ansatte i en full stilling.

Han mener 320.000 er et lønnsnivå de fleste kan leve av - hvis man bare prioriterer riktig og ikke flotter seg med sydenturer hvert år, lar være å kjøpe bil til en halv million eller ikke bruker penger på oppussing hvert år.

For vi vet jo som kjent at lavlønte kaster om seg med penger på sånt.

Jeg vet ingenting om kronikkforfatterens inntekt, men jeg drister meg til å tippe at den ikke er under 400.000.

Hvis det hadde vært tilfelle, så hadde nok pipa hatt en annen lyd. Jeg lar meg selvfølgelig korrigere på dette.

Mener kronikkforfatteren i fullt alvor - at en person som har utdannelse og fått seg jobb basert på denne utdannelsen, er urimelig - når vedkommende krever å kunne ha råd til nedbetaling av lån på bolig som kanskje kan romme en selv og eventuelle barn?

Sofia Rana

er flyvertinne og samfunnsdebattant.

Opptatt av hva slags samfunn vi har, politisk engasjert og antirasist.

Fra desember 2017 mediekritisk spaltist på Medier24.

 

Mediekritikk på Medier24

Medier24.no fortsetter i 2018 vår spalte med en håndfull spaltister som bidrar med mediekritiske tekster og analyser. 

Spalten er støttet med tilskudd fra Fritt Ord.

Samt avdrag på studielån, og muligens transport til og fra jobb? Og ikke minst mat? Har Langleite tatt en titt på matprisene?

Videre kritiserer Langleite bortskjemte nordmenn som skriker til seg rettigheter som om de skulle vært barn som skriker etter sjokolade, og at de opparbeider seg rettigheter de ikke trenger ved å holde på med noe så avleggs som å streike.

Streik er nemlig noe som er umoderne og som ikke er relevant lenger fordi vi nordmenn er feite og bortskjemte og vi burde gå inn i oss selv fordi folk i andre deler av verden har det langt verre.

En stor feilslutning i teksten til Langleite er at streik kun dreier seg om lønn.  At vi streiker for såkalte småting er et tegn på at noe er riktig i dette landet, at vi har mulighet til å bli hørt når noe ikke er på stell.

Den dagen streik som virkemiddel ikke lenger er nødvendig, det er den dagen rettferdighet prioriteres over lønnsomhet. Den dagen tror jeg vi kan vente på ganske lenge.

En ting jeg skal gi Langleite rett i er at økt forbruk fører til høyere CO2-utslipp, og også at folk bruker masse penger på ting de ikke trenger uten at de blir lykkelige av den grunn.  Men å lekse opp arbeidstakere som tjener minst i Norge er og blir helt feil.

Er det noen som bør gå kraftig ned i lønn, så kan man heller lete andre steder enn hos de som har minst. 

Hvis poenget med teksten var at flere bør leve i moderasjon, noe som absolutt ikke er en dårlig oppfordring, så burde Dagbladet her brukt en helt annen overskrift og bilde til teksten.

Det ser ikke bra ut når man lar seg selv bli brukt som et mikrofonstativ for å rakke ned på lavlønnede.

Var det en kjedelig dag i debattredaksjonen som resulterte i at dette innlegget ble publisert?

Jeg bare spør.

Til toppen