POPULÆRT: Pisas skjeve tårn er blant sommerens hits på Facebook i Norge og verden rundt.
POPULÆRT: Pisas skjeve tårn er blant sommerens hits på Facebook i Norge og verden rundt. (Bilde: Bård Borch Michalsen)

SØNDAGSPOSTEN:

Fire grunner til at vi vil publisere mindre på Facebook neste sommer

Fri databruk i hele Europa har kanskje gitt flere feriebilder i år. Men den store trenden går likevel i motsatt retning.

Bård Borch Michalsen:

Spaltisten begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiTDet arktiske universitet, Campus Harstad.

Michalsen har gitt ut en rekke bøker, blant dem Komma (2014) og i disse dager kommer Skriv bedre ut på Spartacus forlag.

Jeg publiserer, altså er jeg på ferie.

2017 ble året da vi også la våre private album fra Spania, Frankrike og England offentlig og umiddelbart tilgjengelig for anerkjennelse på Facebook og Instagram.

Det blir mindre av slikt neste år.

 

Det var omtrent på denne tiden av året nordmenn pleide samle sammen sommerens filmruller.

Vi svingte innom fotobutikken, og noen dager senere hentet vi bildene. Vi tok med oss bunkene med fotografier hjem, og de beste bildene limte vi inn i album med noen passende ord under.

Til jul viste vi frem albumet for familie og nære venner, men først og fremst skulle albumene være våre egne minnebøker.

 

I dag publiserer nordmenn sine private fotoalbum fra sommerferien på Facebook og Instagram.

Vi oppdaterer morgen, middag og kveld. Hvitvinsglass i solnedgang, Lillemors første svømmetak, lokal mat i en aldeles turistfri nabogate, bestigning av fjelltopper.

Nordmenn har neppe feriepublisert mer enn i år, som en følge av at teleoperatørene nå må betrakte hele EU som en del av norsk territorium for datatrafikk.

Det er derfor det aldri har vært flere spanske soloppganger i nyhetsstrømmen din enn nå. Fra 2007 har nordmenn lagt ut sine feriebilder fra Norge på nett; i år har vi for alvor inkludert hele Europa.

Jeg tror det blir mindre neste år. 

 

Se på ungdommene, for eksempel dem under 30. De er vokst opp på nettet og brukte Facebook som fotoalbum den gang færre var der.

I dag følger både foreldre, besteforeldre og arbeidsgivere med, og de unge vet at det ikke nødvendigvis er en god idé å legge ut alle sine private album for offentlig innsyn, og i så fall ikke lenger enn de sekundene som Snapchat tilbyr. Eventuelt nøyer de seg med å publisere i lukkede grupper, i Messenger, Whatsapp eller andre medier vi gamle ikke vet eksisterer.

Vi vil publisere mindre allerede i 2018.

Her er fire grunner til at feriebilde-bonanzaen på Facebook passerer toppen i år:

  1. Vi vil ta innover oss at vi mister noe av evnen til å glede oss over øyeblikkene dersom det viktigste er å ta fantastiske bilder. Før latterliggjorde vi den endeløse klikkingen fra kameraene til japanske turister i Norge. I dag er vi blitt slik selv.
  2. Det er mulig ikke alle er som meg, men jeg opplever det slik at de sosiale mediene appellerer til mine aller mest selvopptatte instinkter, at jeg tiden etter publisering av bilder er opptatt av kun dette: Hvor mange likes får jeg?
  3. Oppmerksomheten om bilder og sosiale medier innebærer at vi bli mindre opptatte av hverandre.
  4. Ikke alle private bilder egner seg for offentlig publisering. Ikke interesserer de andre enn oss selv, og mange bilder krysser også personverngrenser, for eksempel overfor barn.

Vi har fortsatt lite trening i å bruke sosiale medier. Jeg tror mange allerede neste sommer vil være varsomme med å la Facebook være familiens sommeralbum.

 

Jeg har forresten kjøpt meg en ny bukse i ferien. Den var ganske fin, synes jeg, så jeg måtte jeg sørge for å bli fotografert i nybuksa.

Jeg la straks og med en gang bildet på Instagram, og jo da: Bildet slo godt an. Jeg hadde gjort et godt kjøp. Det ble en god dag.

Neste gang jeg kjøper ny bukse i utlandet, skal jeg prøve å la være å publisere opplysningen for hele verden.

Det er ikke sikkert jeg lykkes.

Til toppen