EVA STENBRO, nå konserntillitsvalgt i Amedia. For 15 år siden var hun ung journalist i Romerikes Blad.
EVA STENBRO, nå konserntillitsvalgt i Amedia. For 15 år siden var hun ung journalist i Romerikes Blad. (Foto: Gard L. Michalsen)

For 16 år siden varslet Eva Stenbro om seksuell trakassering. Hva skjedde? Mannen ble forfremmet

- Det hjelper ikke med varslingsrutiner, hvis man ikke har rutiner for å håndtere sakene som kommer, sier konserntillitsvalgt Eva Stenbro i Amedia. Og kommenterer for første gang det som skjedde i Romerikes Blad tidlig på 2000-tallet.

På bedriftens julebord i 2001 skjedde det: Eva Stenbro ble utsatt for seksuell trakassering. Hun beskriver det som et grovt overtramp, men ønsker ikke å gå i detalj inn på handlingene og hendelsen.

- 16 år etter orker jeg ikke gjenfortelle dette. Detaljene i historien er heller ikke hovedpoenget her. Han som gjorde dette, erkjente at han hadde gjort det. Men ble likevel forfremmet i jobben rett etterpå.

Medier24 kjenner Stenbros beskrivelse av den konkrete hendelsen.

På spørsmål om hvorvidt hun vurderte politianmeldelse for hendelsen, er svaret:

- Den gang gjorde jeg ikke det. Men med det jeg vet i dag, ville jeg ha anmeldt det, sier hun.

 

Følte at hun måtte varsle

Det er første gang Stenbro (47) snakker offentlig om det som rammet henne da hun var ung journalist.

Eva Stenbro forteller historien om hva som skjedde i Romerikes Blad for over 15 år siden.
Eva Stenbro forteller historien om hva som skjedde i Romerikes Blad for over 15 år siden. Foto: Gard L. Michalsen

Men saken var offentlig kjent også den gang. Da omtalt i både fagpresse og rikspresse.

For noen uker etter julebordet ble nemlig mannen forfremmet til redaktørtittel i avisa. 

Etter at Stenbro hadde sagt fra. For det gjorde hun:

- Jeg var tillitsvalgt i Akershus Journalistlag den gang, og tenkte: Hva gjør jeg nå? Hva gjør jeg hvis en av de jentene jeg er tillitsvalgt for kommer til meg med en liknende sak? Sier jeg bare at, da det skjedde meg så dyttet jeg det bare under teppet og glemte det? Det kunne jeg ikke gjøre.

- Det var selvsagt j.... ubehagelig, og på ett tidspunkt stilte jeg meg selv spørsmålet om jeg hadde sendt ut feil signaler. For det er litt typisk jenter å skylde på seg selv. 

Hendelsen skjedde i forkant av en ansettelsesprosess i avisa. Mannen hadde søkt på en utlyst redaktørjobb, og var innstilt til stillingen. Det gjorde det påtrengende å si fra, mente og mener Stenbro:

- Sjefredaktøren skulle i hvert fall få vite hvem han var i ferd med å ansette.

 

«Her er sånt greit»

Stenbro varslet. Ifølge henne beklaget og erkjente mannen hendelsen. Men det dukket også opp andre episoder fra andre ansatte. Disse ble omtalt i mediene den gang som plaging, maktmisbruk og uønsket seksuell oppmerksomhet. 

Med Stenbros opplevelse som den mest alvorlige. 

Til tross for varslingene valgte sjefredaktør Arne Krumsvik å forfremme den anklagede mannen.

Det førte til massiv uro, krav om at vedkommende trakk seg, møter mellom ledelsen og klubben. Og til slutt en avtale som blant annet innebar at hele ledelsen skulle på «atferdskurs».

- Hadde jeg ikke hatt klubben og kollegene mine, som slo ring rundt meg den gangen, så hadde jeg ikke orket å stå i det. Den støtten var veldig viktig. Kollegene mine støttet oss som varslet og tok saken videre, minnes Stenbro.

Den daværende ledelsen i avishuset får ikke like mye skryt fra henne:

- De skulle på kurs alle sammen. Men det var jo helt meningsløst, for dette gjaldt bare én person. Det kom inn en psykolog som hadde et ganske uklart mandat som skulle snakke med oss som hadde varslet.

- Jeg var veldig usikker på hva mine uttalelser skulle brukes til, så jeg sa nesten ingen ting. Og vi fikk ingen rapport fra denne psykologen i etterkant, selv om jeg spurte om å få lese den flere ganger.

- Dette er «bare» 16 år siden, det er ikke 80-tallet vi snakker om. Men det signalet som ledelsen sendte var at seksuell trakassering var helt greit. Man kunne til og med få opprykk!

 

Fortsatte i jobben

- Hvordan ble tiden etterpå for deg?

- Jeg ville ikke gi meg. Jeg og han det gjaldt, klarte å etablere et ryddig arbeidsforhold etterpå, men vi fikk ingen hjelp av ledelsen i avisen med dette.

- Og så hjalp det at jeg hadde sagt fra, for da hadde han alles øyne på seg. Men det skulle jo ikke vært slik, mener Stenbro.

Noen år senere ble hun konserntillitsvalgt i daværende A-pressen, en rolle hun fortsatt har i Amedia.

- Burde saken endt med oppsigelse eller avskjedigelse?

- Jeg skal ikke si hvor grensa for det går. Men man burde i hvert fall ikke premiert en slik oppførsel. Når du har en slik sak, er det to stykker i bedriften som er i dyp krise. Det er den som er fornærmet, og det er den som har gått for langt. Og dette er noe som må løses.

En del av «løsningen» i Romerikes Blad, var å be Stenbro om å «bidra»:

- Jeg fikk beskjed om at jeg hadde vært med på å lage bråk, så da måtte jeg bidra til å få alt på skinner igjen, sier hun.

 

- Varsling er bare halvveis

Når Eva Stenbro nå snakker om saken, er det naturlig nok på bakgrunn av høstens store oppmerksomhet rundt temaet og #MeToo-kampanjen.

Eva Stenbro er bekymrt for omdømmet til bransjen - og hvordan man skal rekruttere unge kvinner framover.
Eva Stenbro er bekymrt for omdømmet til bransjen - og hvordan man skal rekruttere unge kvinner framover. Foto: Gard L. Michalsen

Det var spesielt en debatt i regi av Medienettverket for kvinner i ledelse fikk henne til å tenke seg om:

- På den samlingen uttalte Audhild Gregoriusdotter Rotevatn fra Høgskolen i Volda at hun var bekymret for studentene som nå skulle ut i praksis. Hun spurte hvordan hun kunne være sikker på at de unge jentene hun skulle sende ut til redaksjonene etter jul ville bli tatt godt i mot.

- Da ble jeg skikkelig kvalm. Hva slags bransje er det jeg jobber i, spurte jeg meg selv. Er det dette det ryktet mediebransjen har på seg? Vi sliter allerede i motbakke, vi har ikke råd til å miste gode hoder på grunn av seksuell trakassering. Vi voksne damer har et ansvar for å se til at de unge jentene har et trygt arbeidsmiljø, mener Stenbro.

Hennes poeng og budskap er at «varsling er bare starten».

- Det har vært snakket veldig mye om varsling, men husk at da er du ikke halvveis en gang. Da starter jobben, sier Stenbro. 

- Og ofte er ikke dette noe en ledergruppe skal rote med alene. Dessuten handler det ikke bare om arbeidslivets regler, men noen ganger om politisaker. Egentlig bør man hente inn en nøytral tredjepart med kompetanse på slike saker, sier hun.

 

Ingen nye saker i Amedia

Seksuell trakassering handler ikke om en klem eller om å fortelle en grovis, mener konserntillitsvalgte Stenbro. Det handler om synet på unge jenter. Og om hvordan man håndterer slike saker når de dukker opp.

Slik de har gjort i flere medieselskaper de seneste ukene, kanskje med TV 2 øverst på agendaen.

I lokalaviskonsernet Amedia har det ikke vært mange slike henvendelser i høst, forteller Stenbro:

- Vi sendte ut varslingsinformasjon til alle våre tillitsvalgte for en drøy måned siden. Siden har ikke jeg hørt om noen nye saker. Jeg håper jo det er et godt tegn.

- Er systemene bedre i dag enn for 16 år siden?

- Jeg tror det. Det skal være rutiner, og ingen skal varsle om slikt i bedriftene våre uten at det blir fulgt opp, sier hun.

Som konserntillitsvalgt har hun vært borti «få slike saker» de seneste åra. I et konsern med over 60 bedrifter og flere tusen ansatte.

- Er det noen grunn til at det ikke skal finnes slike saker i Amedias lokalaviser?

- Jeg vet ikke, men et poeng kan være at vi i stor grad har små miljøer hvor det meste er gjennomsiktig. Det skal mye til for å skjule slik atferd. Så sier jeg ikke at det ikke skjer, men jeg tror faren er større i bedrifter hvor det er flere mennesker  - og hvor det også er mer gjennomtrekk med unge vikarer og frilansere. Våre lokalaviser har i stor grad faste ansatte, sier Stenbro.

Og en ting er hun helt sikker på: Hennes sak ville ikke endt i dag, slik den gjorde for 16 år siden.

- Nei. Det kan jeg aldri se for meg. Og i hvert fall ikke med det fokuset og den bevisstheten dette har fått de siste ukene.

  • Medier24 har valgt å anonymisere mannen. Han jobber ikke lenger i Romerikes Blad.

 

 

«Han har vært utsatt for offentlig mobbing», sa sjefredaktør Arne Krumsvik i 2002 om medieomtalen saken fikk

2003: Arne Krumsvik - den gang han sluttet i Romerikes Blad for å bli sjef for Kanal 4. I bakgrunnen: Radioselskapets daværende styreleder Per Axel Koch.
2003: Arne Krumsvik - den gang han sluttet i Romerikes Blad for å bli sjef for Kanal 4. I bakgrunnen: Radioselskapets daværende styreleder Per Axel Koch. Foto: Arash A. Nejad / Scanpix

Arne Krumsvik (51) var fra 2001 til 2003 sjefredaktør i Romerikes Blad. Han besluttet den gang å forfremme mannen som hadde flere varslingssaker mot seg, blant dem historien Eva Stenbro nå forteller.

Krumsvik gikk siden til Kanal24, deretter Høgskolen i Oslo og i fjor Universitetet i Oslo. Han ble nylig ansatt som rektor ved Høyskolen Kristiania, en jobb han tiltrer høsten 2018. Der er ambisjonen å skape «Norges første arbeidslivsuniversitet».

 

«Offentlig ydmykelse»

For 15 år siden stormet det i Romerikes Blad, både i fagpressen og riksmediene.

Men Krumsvik stod den gang på sitt. Til Dagbladet uttalte han blant annet om mannen som ble forfremmet, og den massive dekningen saken fikk:

- Han har vært utsatt for offentlig mobbing.

Mannen som ble forfremmet til tross for disse sakene, uttalte til samme avis:

- Jeg opplever prosessen som en offentlig ydmykelse.

 

«Håper medieleder har blitt bedre og mer profesjonelle»

Medier24 har vært i kontakt med både mannen som ble anklaget for seksuell trakassering, og sjefredaktør Arne Krumsvik. Begge er kjent med omtalen, og kritikken mot håndteringen av saken. 

Den daværende mellomlederen ønsker ikke å kommentere saken. 

ARNE KRUMSVIK, snart Høyskolen Kristiania.
ARNE KRUMSVIK, snart Høyskolen Kristiania.

Krumsvik, nå instituttleder ved UiO og snart rektor for Høyskolen Kristiania, kommenterer saken slik:

– Den aktuelle saken ble håndtert i en prosess der både de berørte og tillitsvalgte var involvert, noe som er tilnærmingen for slike saker også i dag, sier han. 

Og understreker at han 15 år senere og i etterpåklokskapens lys tar selvkritikk for hvordan saken ble håndtert:

- Det er klart at snart 20 år senere både tror og håper jeg at medieledere har blitt bedre og mer profesjonelle både på egen rolleforståelse og i håndtering av vanskelige saker.

 

 

Tillitsvalgt: - Hvis nulltoleranse og reaksjonsplikt hadde stått sentralt, ville saken fått et annet utfall

Da sjefredaktør Arne Krumsvik i 2002 forfremmet en mann etter flere anklager om seksuell trakassering, reagerte klubben.

I fagbladet Journalisten ble saken behørig omtalt. Der rapporterte klubben at mellomlederen manglet «den nødvendige tillit og respekt blant redaksjonens medlemmer».

En enstemmig redaksjonsklubb ba mannen trekke seg, noe han ikke gjorde. Dialogen mellom bedrift og klubb endte blant annet med at ledergruppa skulle ta «atferdskurs».

Daværende RB-journalisst Roar Løkken, som i dag er kommunikasjonssjef i Syklistenes Landsforening, var ansvarlig for redaksjonsklubbens behandling av saken. Han sier dette om saken:

- Det var viktig for klubben å markere en tydelig holdning til adferden som ansatte varslet om. Jeg mener vi var ryddige og saklige, men samtidig tydelige.

- Hva tenker du om behandlingen og konsvekvensene saken fikk den gang?

- Hvis nulltoleranse og reaksjonsplikt hadde stått sentralt den gangen, ville saken kunne fått et annet utfall enn det den fikk, sier Løkken.

- Tror du det ville vært annerledes i dag?

- I dag håper og tror jeg standarden for oppfølging av denne type episoder på mange arbeidsplasser er en annen, i tråd med arbeidsmiljølovens krav til arbeidsgiver. På den annen side har #MeToo vist at vi ikke er kommet så langt som vi nok trodde vi hadde gjort.

- Derfor er denne kampanjen avgjørende viktig for å sikre åpenhet og seriøs og skikkelig oppfølging overfor blant annet trakassering, overtramp og kulturproblemer, sier Løkken.

 

 

- En slik sak ville blitt behandlet på en helt annen måte i dag, sier Amedia-direktør Stig Finslo

I 2002 var Romerikes Blad en del av A-pressen, et konsern som er blitt til Amedia - og ingen fra konsernledelsen den gang jobber der lenger.

STIG FINSLO, direktør for utgiverspørsmål og samfunn
STIG FINSLO, direktør for utgiverspørsmål og samfunn Bilde: 

Når Medier24 spør om behandlingen av denne saken fra 2002, svarer Stig Finslo slik:

- Å kommenterer enkeltelementer i denne saken blir problematisk og vanskelig for oss. Men det vi kan si, er at jeg tror, vet og håper at den slik sak ville blitt behandlet på en helt annen måte i dag.

- Vi har etablert helt nye standarder, policyer og måter slike saker skal behandles på - som nok skiller seg fra det som var tilfellet for 15 år siden. Det handler blant annet om en klar nulltoleranse, handlingsplikt, undersøkelsesplikt og reaksjonsplikt, sier Finslo.

 

- Respektabelt at hun står fram

Han er direktør for samfunnskontakt og utgiverspørsmål, og sier dette om historien Eva Stenbro i dag forteller:

- Hun varslet om hendelsen da den fant sted, noe som var riktig og nødvendig. Varslinger er av det gode, fordi det bidrar til å håndtere slike saker og skape et godt arbeidsmiljø. Det er respektabelt at hun står fram og forteller om den, sier Finslo.

- Og som hun sier: Varsling er bare en start - deretter har vi plikt til å undersøke og eventuelt handle.

 

Har vært på dagsorden i konsernledelsen

Amedia har så langt ikke vært i sentrum for oppmerksomheten når det gjelder #MeToo, men Finslo understreker at dette har vært på agendaen nylig i konsernledelsen.

Der har man blant annet gått gjennom og minnet hele konsernet om både retningslinjer og varslingsrutiner.

- Det er viktig at alle er kjent med hvilken standard og hva slags rutiner vi har i konsernet, sier han.

- Vi har også «to løp» for varsling: Enten gjennom de ordinære kanaler i hver linje, og så har vi også et sentralt varslingsinstitutt for fortrolig varsling. Nettopp fordi det ikke alltid er naturlig å varsle sine egne ledere om slike saker.

- Men det har vært få slike saker i nyere tid?

- Heldigvis er det få saker som vi er kjent med av denne karakter. Det har vært noen få de seneste åra som så langt vi vet er håndtert og løst på en god måte, sier Finslo.

Og legger til:

- Så er det jo klart at det kan finnes noe vi ikke vet: Det kan være mørketall, saker som aldri har blitt varslet om eller kommet fram tidligere.

   

Til toppen