Slik var nordnorske redaksjoner for 30 år siden. Bildet viser en diskusjon på redaksjonen i Nordlys i 1982. Fra venstre Per Ørjan Østvik, Ulf Jørgensen, Gunnar Jaklin og Harald Johnsen. Bildet er hentet fra boka «Flammende budbringer. Nordlys gjennom 100 år» av Pål Christensen og Hallvard Tjelmeland (2003).
Slik var nordnorske redaksjoner for 30 år siden. Bildet viser en diskusjon på redaksjonen i Nordlys i 1982. Fra venstre Per Ørjan Østvik, Ulf Jørgensen, Gunnar Jaklin og Harald Johnsen. Bildet er hentet fra boka «Flammende budbringer. Nordlys gjennom 100 år» av Pål Christensen og Hallvard Tjelmeland (2003).

For 30 år siden ble samtlige norske journalister utdannet i sør. Skal det bli slik igjen?

KRONIKK: - Vi har fått mye kritikk, men trenger også støtte. Forsvar utdanning av journalister i nord, skriver dosent Hege Lamark ved Universitetet i Nordland.

  • HEGE LAMARK, dosent i journalistikk ved Universitetet i Nordland

Skal samtlige norske journalister utdannes i sør? Må nordnorske redaksjoner leve med dårlig rekruttering og ansatte med lavere utdanningsnivå enn i resten av landet?

Skal ikke journalister ha med seg erfaringer nordfra, og derigjennom forståelse for utfordringene i det norske samfunnet utenfor Oslo?

For tretti år siden var situasjonen nettopp slik, før journalistutdanninga i Bodø ble etablert etter sterkt engasjement fra lokale og sentrale pressemiljøer.

I dag er det igjen nødvendig å forsvare Nord-Norges egen journalistutdanning mot pengemangel og utarming.

Jeg appellerer både til universitetets ledelse og til pressens organisasjoner i nord: Journalistutdanninga trenger mer ressurser for å videreutvikle seg som en universitetsutdanning som lager profesjonelle journalister.

Etter tretti år med høye søkertall og rekordmange uteksaminerte som faktisk har begynt å arbeide som journalister, er det nå krisetid både i pressen og i utdanningssystemet.

Lave søkertall truer økonomien, og kan i verste fall utarme hele fagmiljøet. Jeg var prosjektleder for utdanninga i Bodø fra 1989, og er i dag den som har jobbet lengst blant journalistlærerne. Som forsker har jeg undersøkt karrieren til de tjue første kullene som ble utdannet i Bodø.

Studien viser at utdanninga i Bodø har virket i tråd med de ambisiøse forventningene som var knyttet til opprettelsen. Likevel er jeg bekymret for situasjonen ved journalistutdanninga. En ytterligere utarming kan bety alvorlige tilbakeslag for journalistikken sett fra nord.

En morgenkonferanse i Fremover en gang på 80-tallet. Fra venstre journalistene Trond Hjorthaug, Ludvig Solvang, red.sekretær Per-Helge Berg, journalist Alf Bjarne Johansen, nyhetsredaktør Knut Aletbakk og redaktør Aage Ulvik. Fra boka «Fremover i 100 år» av Knut Sletbakk (2003).
En morgenkonferanse i Fremover en gang på 80-tallet. Fra venstre journalistene Trond Hjorthaug, Ludvig Solvang, red.sekretær Per-Helge Berg, journalist Alf Bjarne Johansen, nyhetsredaktør Knut Aletbakk og redaktør Aage Ulvik. Fra boka «Fremover i 100 år» av Knut Sletbakk (2003).

Det er ikke mer enn tretti år siden det var stor mangel på utdannede journalister i Norge. Knapt 15 prosent av journalistene hadde fagutdanning. De øvrige hadde «skrevet seg inn» i yrket, noe som lenge var den mest alminnelige rekrutteringsvegen .

I nordnorske redaksjoner var journalistenes utdanningsnivå enda lavere enn på landsbasis. Dessuten var redaksjonene svært mannsdominert. I en middels nordnorsk redaksjon var 90 prosent av journalistene menn, og bare et lite mindretall av staben hadde utdanning ut over gymnaset.

I disse dager feirer den første norske journalistutdanninga femtiårsjubileum. Den ble etablert i Oslo i 1965, mens utdanninga i Volda ble opprettet i 1971.

De to statlige skolene hadde bare kapasitet til å ta opp en tidel av alle som søkte om studieplass. De aller fleste studentene kom fra skolenes egne nærområder, det vil si Østlandsområdet og Vestlandet.

Bare 16 personer (!) nordfra tok journalistutdanning i årene fra 1973 til 1977.

Et utvalg som utredet behovet for en ny journalistutdanning i nord pekte på at det fantes en klar sammenheng mellom hvor journaliststudentene kom fra før studiet og hvor de begynte å arbeide etter endt utdannelse.

Utvalget var også opptatt av sammenhengen mellom skolenes plassering og de ferdigutdannedes valg av framtidig arbeidssted: «Det er naturlig å anta en journalist-/medieutdanning ved Nordland Distriktshøgskole også vil få en brukbar rekruttering fra landsdelen, og at disse blir her etter endt utdanning», het det i innstillinga.

Utrederne var framsynte. Min og andres forskning dokumenterer at journalister utdannet i Bodø oftere begynner å arbeide som journalister, enn de som tar journalistutdanning i Oslo og Volda.

Dessuten har journaliststudentene fra Bodø vist seg å være langt mer bofaste enn andre nordnorske yrkesutøvere med høyere utdanning.

Journalistutdanninga har imidlertid alltid rekruttert studenter fra hele landet, og sendt utdannede journalister til jobber i redaksjoner over hele landet.

Dette er også en viktig del av vår oppgave som nordnorsk utdanningsinstitusjon. For Nord-Norges del er det åpenbart verdifullt at journalister i øvrige deler av landet har med seg erfaringer nordfra.

Mange studenter sørfra framholder at studieårene i Bodø har gitt dem helt nye perspektiver og forståelse for utfordringene i det norske samfunnet utenfor Oslo.

Som utdanning har vi både en nasjonal oppgave og en landsdelsoppgave. Nasjonalt samarbeider vi med de andre journalistutdanningene for å utvikle journalistikkfaget og finne fram til best mulig måter å undervise på. Vi utfyller det nasjonale utdanningstilbudet ved å gi utdanningstilbud på emneområder som vi har særlig gode forutsetninger for, for eksempel lokaljournalistikk.

Å tilby studieplasser i journalistikk til nordnorsk ungdom er en del av vår landsdelsoppgave, men som det sto i den første studieplanen: «Landsdelstilknytningen kommer kanskje klarest fram i studentenes reportasjearbeid som tar utgangspunkt i den nære virkelighet og gjør bruk av kilder i det nordnorske miljø.»

Formuleringa er minst like aktuell i dag, selv om vi har laget en ny, fremadrettet studieplan med vekt på å lære framtidige journalister digitale ferdigheter, samfunnskunnskap og språk.

Journalistutdanninga kan ikke overleve uten engasjement – inkludert kritikk - fra lokale og sentrale pressemiljøer.

Kritikk har vi fått mye av i det siste, men vi trenger også støtte i vår kamp for bedre rammevilkår fra journalister, redaktører og andre som ser verdien av et senter for journalistisk fagkunnskap i Nord-Norge.

Til toppen