Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. (Foto: Erik Waatland)

Frykter at ny lov for E-tjenesten vil svekke kildevernet

– Skal vi ha mulighet til å forsvare oss mot trusler i utlandet, må vi ha en teknologi som setter oss i stand til det, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til NTB. Presseorganisasjonene mener forslaget fortsatt ikke er godt nok.

Onsdag la regjeringen fram forslag til ny lov for Etteretningstjenesten. Det mest kontroversielle forslaget er å gi tjenesten rett til såkalt tilrettelagt innhenting av elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen – i praksis det meste av nordmenns nettbruk, skriver NTB. 

Det innebærer blant annet at tjenesten får tilgang til å masselagre metadata om nettbruk i 18 måneder, også nordmenns, i den grad man ikke klarer å filtrere ut denne. Under visse vilkår kan E-tjenesten få tillatelse fra Oslo tingrett til å gjøre søk i metadataene og få se på innholdet i dataene – men kun i sanntid.

– Vi risikerer å bli et slags safe haven hvis vi ikke får dette på plass. Dessuten: Den forrige e-loven er fra 1998. Siden den gangen det har skjedd en stor teknologisk utvikling og endring i trusselbildet. Skal vi ha mulighet til å forsvare oss mot trusler i utlandet, må vi ha en teknologi som setter oss i stand til det, og vi må ha en lov som tillater at vi benytter den teknologien, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til NTB. 

 

Frykter svekking av kildevern

Flere av presseorganisasjonene reagerer på forslaget. Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, skriver at de frykter at forslaget kan svekke kildevernet. 

– Det å åpne for massiv innhenting og lagring av metadata og lave terskler for søk i både slike data og innholdsdata, er meget betenkelig både for personvernet generelt og kildevernet spesielt. Vi innser behovet for å drive etterretning, også digitalt, og det er gjort et par mindre forbedringer, sammenlignet med høringsutkastet. Men loven åpner for etterretningstjenesten kan få departementets tillatelse til å behandle kildesensitive opplysninger, uten forhåndsgodkjennelse ved domstolene. Etter min mening utgjør dette en alvorlig trussel mot hele kildevernet. I det selve opplysningen om at informasjonen er kildesensitiv blir spredt i etterretningstjenesten og i Forsvarsdepartementet, er skaden allerede skjedd, sier Arne Jensen i en kommentar.

Også advokat i Norsk Journalistlag Ina Lindahl Nyrud og NJ-nestleder Dag Idar Tryggestad frykter konsekvensene av forslaget. De peker på at de mener forslaget ikke sikrer journalistenes interesser på en god nok måte. 

– Vi registrerer at regjeringen kommer med forbedringer for å styrke vernet, men de har dessverre ikke lyttet til vår hovedinnvending om at forslaget mangler gode og uavhengige kontrollmekanismer mot misbruk av fortrolig kommunikasjon mellom journalist og kilde, sier Tryggestad i en melding. 

Nyrud mener forslaget bryter med flere av Norges internasjonale forpliktelser. 

– Det er i strid med våre internasjonale forpliktelser å legge den såkalte kontrollen til e-tjenesten og departementet selv. Vi mener det må innføres en ordning med forhåndsgodkjenning av en uavhengig instans, fortrinnsvis domstolen, som skal godkjenne behandlingen av sensitiv kommunikasjon mellom journalist og kilde, sier Nyrud.

- Ikke enig 

Bakke-Jensen er ikke enig i kritikken: 

Vi er ikke enige i at lovforslaget mangler gode og uavhengige kontrollmekanismer mot misbruk av fortrolig kommunikasjon mellom journalist og kilde, skriver Bakke-Jensen i en kommentar til Medier24 og legger til: 

- Vi foreslår et tilnærmet absolutt forbud mot å behandle kildeidentifiserende informasjon. Unntaksbestemmelsen er utformet for å samsvare med våre internasjonale forpliktelser. Beslutning om unntak – som ikke vil fattes av E-tjenesten selv , men av departementet – vil være gjenstand for uavhengig kontroll av EOS-utvalget. Det legges til rette for kontrollen gjennom en varslingsplikt overfor - utvalget i hver enkelt sak. Våre internasjonale forpliktelser stiller ikke krav om forhåndsgodkjennelse av en domstol. Hvis det er tale om innhenting av informasjon etter reglene om tilrettelagt innhenting, vil det være slik forutgående domstolskontroll. I saker der det er aktuelt, vil domstolen i denne sammenhengen prøve om den høye terskelen for å gripe inn i kildevernet er nådd.

Til toppen