Ved denne hytta i Valdres ble en 13 år gammel jente funnet død nyttårsaften. Den 154,5 centimeter høye jenta veide da 21 kilo.
Ved denne hytta i Valdres ble en 13 år gammel jente funnet død nyttårsaften. Den 154,5 centimeter høye jenta veide da 21 kilo. (Arkivfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix)

Gjorde norsk presse små barn til mobbere og mordere? Budstikka har gått opp «den andre historien» etter 13-åringens dødsfall

Sjefredaktør Kjersti Sortland refser en tilnærmet samlet norsk presse. - Det var en kollektiv presseetisk hjerneblødning, som skapte nye ofre, mener hun.

Angelica Heggelund døde nyttårsaften, 13 år gammel, i en tømmerhytte på Beitostølen i Valdres. Hva utløste tragedien? Mobbing, sa mor. Mobbing, refererte mediene. Dette er den andre historien.

Slik starter den sterke reportasjen fra Asker og Bærums Budstikke, som fortelles over 11 sider i papiravisen lørdag, og en omfattende digital presentasjon på Budstikka.no.

I en skarp leder og kommentar skriver også sjefredaktør Kjersti Sortland om hvordan mobbehistorien påvirket lokalsamfunnet: «Etter 13-åringens dødsfall ble det skapt flere uskyldige ofre». 

En kollektiv presseetisk hjerneblødning, mener redaktøren.

Om hvordan rikspressen plasserte en håndfull jenter som i det aktuelle tidsrommet var 6 til 9 år gamle i rollen som mobbere - noe som i sosiale medier gjorde dem til mordere.

budstikka-kollasj-2

 

«Gjentok påstander fra en siktet mor som pekte bort fra seg selv og rett mot barn»

La oss spole litt tilbake i tid:

31. desember 2015 dør en avmagret 13 år gammel jente på en hytte i Valdres.

Moren blir etter noen dager siktet for grov omsorgssvikt med døden til følge.

5. januar på ettermiddag presenterer TV 2 for første gang påstanden om at jenta pådro seg spiseforstyrrelser som følge av grov mobbing på småskolen.

Den nyheten vandrer som ild i tørt gress. Sjefredaktør Kjersti Sortland beskriver selv denne ferden slik i lørdagens kommentarartikkel:

Alle landets toneangivende riksmedier bidrar til «mobbing i Bærumsskolen» som en «passende forklaring» bak dødsfallet i Valdres. Helt konkret: Mobbing av Angelica på Gullhaug skole i 1.-4. klasse.

Påstanden vandret fra nettdesk til nettdesk i riksmediene i løpet av formiddagen, inntil språklige forbehold forsvant. Norske aviser og TV-stasjoner gjentok påstander fra en siktet mor som pekte bort fra seg selv – og rett mot lett identifiserbare, mindreårige barn i Lommedalen. Inntil mobbing som forklaring var «sant» i offentligheten.

(Faksimile: NRK Dagsrevyen 5. januar 2016)
(Faksimile: NRK Dagsrevyen 5. januar 2016)

Slo fast at mobbing lå bak dødsfallet

Noen timer senere på kvelden 5. januar er også Norges viktigste TV-nyheter på saken, når Dagsrevyen innleder kveldens sending slik:

Den 13 år gamle jenten kollapset helt plutselig på nyttårsaften, sier morens forsvarer. Mora mener siktelsen er absurd. Flere barn har opplevd mobbing på jentas barneskole.

Etter et innslag om politiets etterforskning, går vi videre til et innslag fra Gullhaug skole, og Dagsrevy-anker Ingerid Stenvold annonserer neste innslag slik:

- Bak dødsfallet til bærumsjenta skal det ligge år med mobbing i skolen.

Dagsrevyen har også i samme sending meldt at moren er siktet for grov omsorgssvikt med døden til følge.

Hun blir senere tiltalt, og våren 2017 kommer straffesaken opp for retten.

Gjennom tiltalten blir det høsten 2016 kjent at den 13 år gamle jenta, som var 154,5 centimeter høy, veide 21 kilo da hun døde.

Og hadde en BMI8,8.

- Her burde varselsklokkene ringt

Disse timene for snart 11 måneder siden var en kollekktiv presseetisk hjerneblødning, mener altså Budstikka-redaktør Kjersti Sortland:

- Jeg er ikke så opptatt av hvem som gjorde hva og var verst. Det som gikk alvorlig galt den dagen er at ingen tok noen forbehold, og hvordan saken i løpet av noen formiddagstimer vandret fra nettdesk til nettdesk - og mobbesaken ble etablert som årsak, sier hun til Medier24.

- Det var en mor med en veldig alvorlig siktelse mot seg, og veldig spesielle omstendigheter. En siktelse om at man har latt noe skje. Når en mor peker på andre enn seg selv, burde det ringt noen varselsklokker blant erfarne pressefolk.

KJERSTI SORTLAND, sjefredaktør i Asker og Bærums Budstikke.
KJERSTI SORTLAND, sjefredaktør i Asker og Bærums Budstikke.

Sortland mener det er ekstra alvorlig fordi pressen pekte på jenter som, da de gikk sammen på Gullhaug skole i Bærum, var fra seks til ni år gamle.

Det var en håndfull gruppe jenter som bodde i en liten bygd og gikk sammen til skolen hver dag.

I et område hvor alle kjente alle.

Og disse ble nå stemplet i alle landets medier som mobberne på Gullhaug skole.

LES OGSÅ på Budstikka - et leserinnlegg fra Kristin Oudmayer, fagansvarlig i Unicef Norge, om når barn gjøres til mordere:

Mange sviktet jenta før den fatale kvelden. Etter at tragedien var et faktum, sviktet også media 13-åringen og hennes tidligere klassekamerater.

- Jeg mener selvsagt det er bra at norske medier skriver mer om mobbesaker. Men vi kan ikke ha andre etiske retningslinjer for disse enn andre saker, mener Kjersti Sortland.

- Anklagen pekte uten forbehold rett mot en liten gruppe lett identifiserbare unge jenter. Lokalt så forstod alle hvem dette gjaldt.

budstikka-kollasj-1
(Faksimile: Budstikka lørdag 18. november)

LES HELE reportasjen på Budstikka.no

Barnevernssaken som aldri ble noe av

Sjefredaktør Kjersti Sortland i Budstikka understreker overfor Medier24, som det er understreket både i kommentar og reportasje, at avisas intensjon ikke er å slå fast om det er skjedd noe straffbart.

Det blir det opp til domstolen å gjøre til våren.

Så er heller ikke de siste månedene av jentas liv, alene på en hytte med moren, det viktigste temaet i Budstikkas omtale.

Det er alt som skjer før det.

- Vi har laget kontroversiell journalistikk på noe som skulle ha vært en barnevernssak. Dette er mobbesaken som aldri skule ha vært en «mobbesak», og det er barnevernssaken som aldri ble det, forklarer hun. 

- Vårt prosjekt var ikke å frikjenne eller legge skylda på noen. Men dette er et barn vi som samfunn burde ha reddet.

For selv om skolen og kommunen ble tilnærmet frikjent etter granskingen om mobbing, fikk flere kommuner og barnevern skarp kritikk.

Budstikka antyder også i helgas reportasje at skolen også burde ha grepet inn tidligere, overfor barnevern og familien.

- Så du kan si: Prosjektet vårt er å stå opp for rettssikkerheten til lokale barn. Både 13-åringen som vi nå har mistet, og de som står igjen som «mobberne på Gullhaug».

LES OGSÅ Medier24 fra i vår, med følgende kommentar fra b redaksjonssjefer Dag Otter Johansen og Kaja Mejlbo: Skam dere, TV 2!

Går opp hele oppveksten

Budstikkas reportasje er omfattende, nærgående og direkte.

Avisa går opp hele jentas oppvekst, de første årene av skolegangen, hvordan moren opptrådte i lokalmiljøet, overfor datteren, nærmiljøet og skolen.

Både den avdøde jenta og moren identifiseres med navn. Kjersti Sortland viser til at hun selv har bidratt aktivt til offentligheten:

- Vi publiserer ingen bilder av henne, men hun har selv stått fram med fullt navn og det kommer en bok denne uka med jentas navn, Angelica. Det var ikke det vanskeligste for oss, og det ville blitt rart å ikke bruke navnet hennes, mener redaktøren.

SE OGSÅ: Moren lot seg blant annet intervjue på TV 2 i høst, hvor hun sier at hun «ikke så» at datteren ble alvorlig syk.

Vurderingene rundt saken har ikke vært uproblematisk, erkjenner redaktøren:

- Som lokalavis skal vi vise omsorg, også for tiltalte og henens familie. Det er retten som skal avgjøre om det har foregått noe straffbart her. Men vi mente det var riktig å ettergå flere sider ved det ensidige bildet som er skapt.

- Hun har stått fram med navn og bilde på TV flere ganger det siste året. Burde mediene ha vernet henne mot seg selv?

- Som redaktør vil jeg stå opp for alles rett til å ytre seg offentlig, også tiltalte som er anklaget for kriminelle handlinger.

- Men erfarne journalister må lytte tll det som sies, stille kritiske spørsmål og gå etter dokumentasjon i saken.

Advokat Aasmund Olav Sandland, som forsvarer den avdøde 13-åringens tiltalte mor, under et fengslingsmøte i vinter. Straffesaken kommer opp for retten til våren. (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix)
Advokat Aasmund Olav Sandland, som forsvarer den avdøde 13-åringens tiltalte mor, under et fengslingsmøte i vinter. Straffesaken kommer opp for retten til våren. (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix) Bilde: Junge, Heiko

Mange tilbakemeldinger – og videre debatt

Den nå tiltalte moren og hennes advokat har ikke ønsket å kommentere eller bidra til saken Budstikka presenterte i helga.

Sjefredaktøren understreker at de er forelagt alle påstander og godt kjent med hva som ville komme, men ønsket ikke å la seg intervjue til reportasjen.

I etterkant av publiseringen i helga har avisa fått både kritikk og gode tilbakemeldinger.

Og: Avisa har klart å skape en faglig debatt om både mobbing, medier og ansvaret et lokalsamfunn har når barn ikke har det bra. Det er Kjersti Sortland tilfreds med:

- Vi følger også opp med mer i morgen, og den viktige debatten her er hvorvidt det er viktigere å redde et barn, enn det er å være redd for å «grave» i en person som kan være skadelig for barnet sitt

- Men: Risikerer dere nå å forhåndsdømme henne?

- Jeg håper ikke det. Vi har vært tydelig både på mening og reportasjeplass at det er opp til retten og ingen andre å avgjøre et skyldspørsmål.

- Vårt prosjekt var ikke å ta stilling til skyld, men hvordan vi kunne ha reddet barnet. Kunne skolen, foreldre, helsevesen eller andre ha grepet inn tidligere?

- Hva mener du pressen kan lære av denne saken?

- En hver sak er unik. Vi kan ikke ha en logikk i retning av at hvis det var sant med mobbing i den forrige saken vi jobbet med, så er det sant nå også. Alle saker er forskjellige, og må undersøkels hver for selg. Og her er ikke mobbesaker annerledes en annen journalistikk, mener Kjersti Sortland.

stein-bjontegaard

NRK: - Vi gikk for langt i å antyde at mobbingen lå bak dødsfallet

- Bak dødsfallet til bærumsjenta skal det ligge år med mobbing i skolen.

Slik lød altså en intro på Dagsreven 5. januar, uten noen forbehold.

Og her gikk NRK for langt, erkjenner publiseringsredaktør Stein Bjøntegård overfor Medier24:

- Vi gikk for langt i å antyde at mobbing lå bak dødsfallet. Vi var for konstaterende og tok ikke de nødvendige forbehold i den setningen du siterer her.

- Samtidig er det slik at vi hadde ikke bare én kilde til at det var mobbing, verken av 13-åringen eller andre ved denne skolen. Men å trekke det opp mot dødsfallet, hadde vi ikke dekning for, sier han. 

Bjøntegård peker samtidig på at denne konkrete Dagsrevy-sendingen var en liten flik av en omfattende dekning.

Det gikk også flere dager fra dødsfallet til morens synspunkter ble kjent.

I ettertid er hun blitt intervjuet flere ganger under fullt navn, både på NRK og TV 2.

- Slapp hun for lett til?

- Når du zoomer inn på enkelte sendinger, kan vi i ettertid si det. Men dette var et lite vindu der og da. I forkant var fokus ganske annerledes, og siden har fokus også vært mye på tiltalen, sier Bjøntegård.

Han advarer samtidig mot å konkludere «for tidlig».

- Jeg tror vi alle skal sette seg ned for å diskutere denne saken grundig. Det er fortsatt litt tidlig å være helt svart / hvitt om denne saken, og vi må sette oss ned grundig før rettssaken begynner.

- Hvoran vil man dekke den?

- Tiltalen mot moren er veldig tydelig, og rettssaken blir nok til et spørsmål om det er en riktig fremstilling. Så må vi selvsagt i rettssaken ta moras situasjon på alvor, og hennes versjon.

- Hva man kan lære av denne saken?

- At noen blir mobbet, det er en subjektiv opplevelse, og det kan være riktig selv om motparten ikke opplever det slik. Her forelå det også rapporter om at det hadde vært mobbing på denne skolen, og vi hadde flere tips og meldinger om det. Det er vanskelig å se bort fra, og i slike tilfeller må vi kunne omtale det. Men igjen: Uten å si at det er årsaken til det ene eller andre, sier Bjøntegård, og legger til:

Pressens oppgave er jo uansett å se om storsamfunnet kunne ha reagert før, slik at utfallet hadde blitt annerledes for jenta.

KARIANNE SOLBRÆKKE får nye oppgaver i TV 2.
KARIANNE SOLBRÆKKE, nyhetsredaktør i TV 2. Bilde: © Knut Røthe

TV 2: - Nå tegnes det et bilde der jentas følelse av å bli mobbet ikke er sann. Det tenker jeg alle aktører i denne saken skal være forsiktig med

TV 2 var første ute med å omtale mobbesaken, har omtalt den flere ganger senere - og intervjuet også i 2012 moren om mobbingen som skal ha funnet sted i Bærum.

Den gang anonymt. Men nå som tiltalt mor ble hun senest i september 2016 intervjuet med fullt navn på TV 2.

Og overfor Medier24 forsvarer nyhetsredaktør Karianne Solbrække journalistikken mediehuset står bak.

- En presseetisk hjerneblødning, har Budstikka skrevet - og nå gjentatt kritikken i helga. Hva vil du si til kritikerne?

- TV 2 har hele veien forsøkt å ha fokus på jentas situasjon, og hennes subjektive oppfatning av at hun ble mobbet. Dette har vi flere kilder på, uavhengig av moren, svarer Solbrække.

- Nå tegnes det et bilde der jentas følelse av å bli mobbet, ikke er sann. Det tenker jeg alle aktører i denne saken skal være forsiktig med.

- Ved påståtte mobbesaker kan hensynet til angrepet part kanskje måtte vike i medias omtale, antyder du overfor Budstikka. Hva mener du med det?

- Mobbing blant barn er åpenbart et viktig samfunnstema. Vi vil alltid ettergå skole, kommune og andre offentlige instanser, og plassere ansvaret der.

- Skal man omtale mobbing, og iallfall hvis vi har med konkrete, påståtte mobbesaker å gjøre, finnes det en risiko for at andre barn vil føle seg truffet. Vi gjør det vi kan for at det ikke skal skje.

- Samtidig er den mer usynlige mobbingen et samfunnsproblem vi er nødt til å belyse, mener Solbrække.

Hun mener heller ikke at moren slapp «for lett til» når det gjaldt mobbesaken, og viser blant annet til den første omtalen av mobbesaken i 2012 - som i vinter ble løftet fram igjen:

- I det intervjuet var morens budskap at hun oppfordret foreldre til å bytte skole hvis barnet ble mobbet.

- Vi har aldri hevdet at moren er uskyldig, eller at dødsfallet var en konsekvens av mobbing. Vi har belyst at jenta selv følte seg mobbet, at hun utviklet spiseforstyrrelser, og at hun skiftet skole.

Til toppen