Han beskylder journalister for å skrive som om de knapt er kjønnsmodne. Selv hadde Steinfeld 18 skrivefeil.

Han beskylder journalister for å skrive som om de knapt er kjønnsmodne. Selv hadde Steinfeld 18 skrivefeil.

SPRÅKSJEKK: Vi har gjennomgått kronikkspråket til cand.philol Steinfeld.

Hans-Wilhelm Steinfeld sluttet i fjor i NRK og ble konsulent og foredragsholder gjennom Corporate Communications.

Siden har han i kjent stil snakket mye om seg selv og snakket ned kunnskapen til de fleste andre i verden. Særlig journalister og redaktører i NRK og andre mediebedrifter.

Blant annet sa Steinfeld i et portrettintervju med Dagbladet Magasinet 31. januar i år følgende:

- Jeg har glemt mer om fjernsyn enn de fleste i NRK-ledelsen noensinne kommer til å lære.

Mediebloggen

Til Hellkonferansen på Stjørdal i februar kom Steinfeld for å snakke om utviklingen i norske medier, og den er ifølge ham ganske dårlig:

- Vi kan jo se på avisdøden. På NRKs nyhetssaker som blir mer og mer tull. Og språket i sakene, de ser ut som om de er skrevet av folk som knapt er kjønnsmodne. De korte nyhetsmeldingene er i økende grad infantile i sin språkform.

Les mer fra vår reportasje fra Steinfelds foredrag på Hellkonferansen:

Men hvor rett skriver egentlig Steinfeld selv?

8. mars trykket Dagbladet en kronikk fra Steinfeld om «Uhyrlige påstander i NRK».

Vi skal her ikke drøfte meningsinnholdet eller hvem som har rett om hva rundt Ukraina-krigen, men tema nå er altså det rent språklige i teksten.

Og da må vi selvsagt ta forbehold for hvilke feil Dagbladet kan ha rettet opp - men det virker for oss som om desken i dette tilfellet har operert etter klipp-og-lim-prinsippet og knapt lest gjennom det som ble publisert.

steinfeld-kronikk faks

I vår gjennomgåelse fant vi 18 skrivefeil, mange av dem kommafeil.

Det var for øvrig også 43 dobbeltslag med mellomromstasten, noe som forstyrrer lesbarheten og tekstflyten en smule.

Hele kronikken i sin opprinnelige form kan du lese på Dagbladet.no, og vi har limt inn teksten nederst i denne saken med nummerhenvisning til skrivefeilene.

Og for ordens skyld: Medier24 har forelagt denne språksjekken og omtalen for konsulent og foredragsholder Hans-Wilhelm Steinfeld, men han har ikke ønsket å kommentere saken. 

Her er de 18 skrivefeilene:

1) Cand.philol skal ikke skrives med stor P, om utdannelsen er aldri så stor.

Hans Wilhelm Steinfeld
Cand. Philol

2) Mars skrives ikke med stor M, selv om det er punktum etter tallet i datoen 7. mars.

I Urix på lørdag den 7. Mars prøvde NRK å opplyse oss om sant og usant i påstandene fra ukrainsk og russisk side om årsak til og forløpet til konflikten, som nå har pågått mer enn et år.

3) Et helt unødvendig komma her, skulle aldri vært der:

Hvis Toje mente(,) at utsagnet hans bare gjelder (...)

4) Her skulle det ha vært et ekstra komma (lagt inn i fet parentes):

I programmet URIX sist lørdag deltok også Julie Wilhelmsen(,) som driver med anvendt forskning (...)».

5) Så sant, så sant, her mangler det også et komma som vi har lagt til:

Så sant(,) så sant, men så fortsetter Julie Wilhelmsen:

6) Vi må anta at det er en slurve/tastefeil, men «mitten» skrives altså med «d» og ikke dobbelt-t, som cand.philol Steinfeld gjør. Altså skulle det her ha vært «midten av mars 2014», og ikke:

For alt i mitten av mars 2014 hevdet den tidligere sikkerhetssjefen til Janukovitsj dette:

7) Her kommer igjen den store forbokstaven i måned etter tall og punktum. I denne sammenheng skrives det altså «20. februar», ikke «20. Februar»:

I Kiev torsdag ettermiddag den 20. Februar 2014 ved 17-tiden (...).

8) Her skal det ikke være komma, som vi derfor har satt i parentes:

(...) ved 17-tiden sluttet jeg for min del å telle da jeg hadde talt 50 mennesker skutt ned foran Dagsrevy-kameraet(,) jeg som NRK-korrespondent filmet med.

9) Mens her mangler det til gjengjeld et komma, som vi har lagt til i fet parentes:

NRKs faste fotograf Jurij Linkejevitsj og jeg så også hvor det ble skutt fra(,) for det ble skutt mot oss også, til sist.

10) Her mangler det også et komma:

Scenen jeg var øyenvitne til fra 9-tiden om morgenen(,) var denne:

11) Igjen skriver cand.philol Steinfeld ordet «midt» med dobbelt-t:

Det ukrainske opprørspolitiet Berkus hadde plassert et pansret personellkjøretøy mitt i gaten foran barrikaden (...).

12) Og «20. Februar» skrives fortsatt feil med stor F. Det skal være «20. februar».

Dagsrevyens bilder den 20. Februar 2014 beviser også skuddretningen.

13) og 14) I denne delen av setningen blir det to komma for mye:

Man skal ha mer enn livlig fantasi for å tro(,) at snikskyttere sendt ut fra Majdan(,) skulle kunne ha tatt seg opp på de hustakene der morderne lå (...).

15) Ordet «akselererte» er ikke lett å skrive rett, og det skrives ikke slik Steinfeld skriver her:

(...) var jeg nokså alene som Moskva-korrespondent for NRK med informasjoner om juletragedien i Bucuresti, som aksellerte julaften 1989.

16, 17 og 18) I Steinfelds siste avsnitt er det ikke mindre enn tre overflødige kommategn. De er alle satt i parentes:

Men et så grovt forsøk på løgnaktig propaganda à la Goebbels som den russiske påstanden om(,) at aktivistene på Majdan myrdet sine egne i Kiev for å krisemaksimere, har jeg aldri vært vitne til.

Når en norsk forsker også synes å mene(,) at Kievmassakren ble begått av Majdanaktivister for å legge skylden på Janukovitsj-regimet, konstateres et kildekritisk sammenbrudd.

Og denne løgnen blir ikke sannere ved at en norsk forsker gjentar den i NRK, enten det er sagt uaktsomt eller med forsett. Men jeg frykter(,) at uttalelsen ble gitt i en tilstand av bevissthet i gjerningsøyeblikket i URIX på lørdag.

Kommagjennomgåelsen og språksjekken er utført i samarbeid med Bård Borch Michalsen, som i fjor høst ga ut boken «Komma» på Juritzen forlag. (Michalsen er også far til Medier24-redaktør Gard L. Michalsen.)

Under limer vi inn hele teksten (dog med de 43 dobbeltslagene fjernet), med skrivefeilene nummerert og plassert i teksten.

Finner du flere leifer? Ta gjerne kontakt på tips@medier24.com.

Uhyrlige påstander i NRK

Sannhet og løgn om Russlands forhold til Ukraina har omtrent samme verdi, hevdes det fra eksperthold i NRK.

Hans Wilhelm Steinfeld

Cand. Philol (1)

I Urix på lørdag den 7. Mars (2) prøvde NRK å opplyse oss om sant og usant i påstandene fra ukrainsk og russisk side om årsak til og forløpet til konflikten, som nå har pågått mer enn et år.

I programmet påpekte forskningsdirektør Aslak Toje ved Nobelinstituttet det banale, at det ofte råder to ulike virkelighetsoppfatninger i en strid. Så la han til om den ukrainske og den russiske virkelighetsoppfatningen, og det siteres:

«Begge virkelighets-oppfatninger er på sett og vis sanne!» (Uthevet av artikkelforfatteren)

Historien er selvsagt alltid udelt, det er bare tolkningene spriker, vil jeg si som utdannet fag-historiker, med sovjetrussisk historie som min spesialitet. Hvis Toje mente, (3) at utsagnet hans bare gjelder på det subjektive plan, er det greit nok og banalt nok: Èn ukrainsk sannhet for ukrainerne, en annen for russerne. Men hvis han legger mer i sitt utsagn, nærmer han seg en relativisering av skyld og ansvar for konflikten. I filosofiens lære om det som fins, opereres det med et analytisk begrep, en relativisering av virkeligheten. Dette åpner opp for at det finnes flere virkeligheter.

Innen faget historie er relativisering av holocaust jevngodt med en bagatellisering av tidens forbrytelse, og forbudt ved lov i EU i sin ytterste konsekvens, Holocaust-fornektelse.» Russlands anneksjon av Krim fra Ukraina er objektivt sett det største landtyveri i europeisk historie siden Hitlers regime brøt sammen i 1945.

I programmet URIX sist lørdag deltok også Julie Wilhelmsen (4) som driver med anvendt forskning på Norsk utenrikspolitisk institutt. I deres forsøk på å opplyse NRKs lyttere ble begrepet «demonisering av Russland» også brukt i dialogen mellom Aslak Toje og Julie Wilhelmsen.

Programleder Tomm Kristiansen reiste blodbadet i Kiev i uke 8, da innpå 90 mennesker ble skutt og drept i Kiev, som indikasjon på overgrepet som ble begått. Til dette svarte NUPI-forsker Julie Wilhelmsen:

«Ja, men lik mange andre hendelser i denne konflikten så er det slik at det som ser ut som et faktum, fort fremstilles som veldig forskjellig på begge sider. Og når man har bestemt seg for hvem som er den største slasken, så har man en tendens til å tolke alle fakta inn i en spesiell kontekst, der det er den andre parten som har skylden.»

Så sant (5) så sant, men så fortsatte Julie Wilhelmsen:

«Og der er nok massakren på Majdan et egentlig skremmende eksempel fordi man så fort konkluderte med at det var Berkut, altså det ukrainske sikkerhetspolitiet, som skjøt dem man sa var 100 demonstranter. Mens det et helt år etterpå har det jo kommet fram...hva skal jeg si.. sterkt og pålitelig materiale, som viser at det kanskje bare var halvparten så mange som ble drept, og for det andre, så ble veldig mange av dem drept av Majdans egne fraksjoner, i et forsøk for nettopp å legge skylden på krainske sikkerhetsstyrker.» (Artikkelforfatterens ekstra fremheving.)

Det tok nok ikke et år, men bare to uker for en tidligere sikkerhetssjef for den flyktede president Viktor Janukovitsj å fremme det som ble den vemmeligste, goebbels-aktige løgnen om Kiev-massakren på den statlige TV-kanalen Rossija i mars ifjor. Julie Wilhelmsen hadde nok ikke fokus på dèt da hun i Urix på lørdag mente det tok et år før slike påstander kom frem. Og hun de facto gikk god for for dem i NRK. For alt i mitten (6) av mars 2014 hevdet den tidligere sikkerhetssjefen til Janukovitsj dette: Aktivistene fra Majdan sendte snikskyttere til Instuttgaten i Kiev der blodet fløt, og ikke på selve Majdan, snikskytterne ble sendt ut for at de skulle skyte ned sine egne, og slik krisemaksimere. I Urix på lørdag kolporterte NUPIs Julie Wilhlmsen denne uhyrlige påstanden. Les gjerne sitatet over fra direktesendingen, heldigvis gjengitt på www.nrk.no èn gang til!

I Kiev torsdag ettermiddag den 20. Februar (7) 2014 ved 17-tiden sluttet jeg for min del å telle da jeg hadde talt 50 mennesker skutt ned foran Dagsrevy-kamera, (8) jeg som NRK-korrespondent filmet med. NRKs faste fotograf Jurij Linkejevitsj og jeg så også hvor det ble skutt fra (9) for det ble skutt mot oss også, til sist. Scenen jeg var øyenvitne til fra 9-tiden om morgenen (10) var denne:

Instituttgaten går mellom regjeringskvartalet og presidentadministrasjonen i Kiev, og ved Hotel Ukraina heller gaten som bakke ned mot Majdan, 150 til 200 meter lenger unna. Det ukrainske opprørspolitiet Berkus hadde plassert et pansret personellkjøretøy mitt (11) i gaten foran barrkikaden, som gikk på tvers av Instituttgaten. Området bak var totalt kontrollert av Berkut. Fra hustakene bak frontlinjen, et område som Berkus utvilsomt og synlig kontrollerte, så vi snikskyterne. Dagsrevyens bilder den 20. Februar (12) 2014 beviser også skuddretningen. Skarpskytternes ofre falt nemlig i retning ned mot Majdan, for kulene kom jo fra det stikk motsatte holdet, nemlig det hold som Berkus rådde over. Man skal ha mer enn livlig fantasi for å tro, (13) at snikskyttere sendt ut fra Majdan, (14) skulle kunne ha tatt seg opp på de hustakene der morderne lå, godt beskyttet av det regimetro Berkut, det forhatte opprørspolitiet i Kiev som nå er nedlagt i Ukraina.

Jeg har nå dekket mange kriger og tragedier gjennom 37 år i NRK, 18 av dem på post som korrespondent i Moskva. Bare innen grensene av den tidligere Sovjetunionen tror jeg det ble åtte-ti borgerkriger eller borgerkrigsliknende tilstander, med stort og smått. Et av blodbadene jeg dekket nokså alene i norsk presse i begynnelsen, var oppgjøret i Romania med diktaturet der i 1989. Fordi bare telegrambyrået TASS kom ut med nyheter via sovjetambassadens satelittsamband i Romanias hovedstad, var jeg nokså alene som Moskvakorrespondent for NRK med informasjoner om juletragedien i Bucuresti, som aksellerte (15) julaften 1989. Den gang ble også tallet på ofre inflatert i Timisora. Jeg tror ikke de ble inflatert i Kiev i fjor. Men et så grovt forsøk på løgnaktig propaganda à la Goebbels som den russiske påstanden om, (16) at aktivistene på Majdan myrdet sine egne i Kiev for å krisemaksimere, har jeg aldri vært vitne til. Når en norsk forsker også synes å mene, (17) at Kievmassakren ble begått av Majdanaktivister for å legge skylden på Janukovitsj-regimet, konstateres et kildekritisk sammenbrudd. Og denne løgnen blir ikke sannere ved at en norsk forsker gjentar den i NRK, enten det er sagt uaktsomt eller med forsett. Men jeg frykter, (18) at uttalelsen ble gitt i en tilstand av bevissthet i gjerningsøyeblikket i URIX på lørdag. Direktesendinger er alltid risikable.

Til toppen