Resett-redaktør Helge Lurås og Postdoktor Magnus Hoem Iversen ved UiB.
Resett-redaktør Helge Lurås og Postdoktor Magnus Hoem Iversen ved UiB.

DEBATT

Helge Lurås svarer på omtalen av Resett: «Når forskningen ikke bekrefter fordommene»

«At forskere i en ny bok ikke har funnet åpenbare brudd i Resett på Vær Varsom-plakaten, og at Klassekampen i tillegg har rapportert om det, har falt enkelte tungt for brystet», skriver Helge Lurås.

 

At forskere i en ny bok ikke har funnet åpenbare brudd i Resett på Vær Varsom-plakaten, og at Klassekampen i tillegg har rapportert om det, har falt enkelte tungt for brystet. For hvordan skal det nå gå med de fordommene mot Resett som man har et så nært og inngrodd forhold til?

Postdoktor Magnus Hoem Iversen ved UiB har svaret i et innlegg i Medier24: Kritiser forskerne og formidlingen og hold på de forutinntatte holdningene man hadde fra før.

Dette er inntrykket han er redd skal sette seg: «At ekte forskere som har drevet ekte forskning ikke har funnet noe dårlig presseetikk hos Resett. Resett bryter (i presens!) ikke med presseetikken. Resett er frikjent! Da bør vel dørene inn til Redaktørforeningens varme selskap stå vidåpne? Eller?».

Forskerne har undersøkt publiseringen hos Resett i to tilfeldige uker. Det er ikke nok til å «frikjenne» Resett, mener Iversen.

Men i sin iver etter å påpeke at det kan være fullt av presseetiske brudd i de andre ukene, unnlater han bevisst eller ubevisst å fortelle at forskerne også studerte den saken i Resett som flest har ment viste at vi brøt med den etablerte presseetikken, nemlig avsløringene om Trine Skei Grande.

Som Klassekampen skriver, ifølge forskerne er det «helt uklart om Resett ville blitt felt i PFU for sin redaksjonelle omtale av Trine Skei Grande og Sumaya Jirde Ali».

Dermed står vi igjen med ikke bare Resetts publiseringer i to tilfeldige uker, forskerne har også sett på de mest kontroversielle sakene over lenger tid. Og de har sett på kommentarfeltet. Om det skriver Klassekampen: «Selv om kommentarfeltene til Resett i de to ukene inneholdt mange islamfiendtlige ytringer, var de ifølge forskerne ikke grovere enn det som mange andre medier tillater i sine kommentarfelt.»

Denne forskningen blir for mye for postdoktoren fra Bergen, han foretrekker heller å tviholde på den synsingen som har karakterisert omtalen av Resett så langt. 

Og heller ikke politikerne er fornøyd med eller aksepterer forskningen som «frikjenner» Resett. I Klassekampen i dag hevder tre av dem igjen at de er utsatt for brudd på presseetikken.

Men det er altså PFU som er satt til å bedømme hvor lista for brudd på VVP skal legges, og det er ikke minst for å gi folk en mulighet til å klage oss inn til PFU at jeg har søkt opptak i Norsk Redaktørforening (NR).

Forskerne har nå sagt sitt, og det er opp til NR å avgjøre om også PFU skal kunne uttale seg om Resett bryter mer med VVP enn andre medier.

Til toppen