Generalsekretær Arne Jensen (t.v.) i Norsk Redaktørforening på dialogmøte om åpenhet i barnevernet.
Generalsekretær Arne Jensen (t.v.) i Norsk Redaktørforening på dialogmøte om åpenhet i barnevernet. (Bilde: Gard L. Michalsen)

- Helt nødvendig med mer åpenhet i barnevernet, sier statsråd Solveig Horne. I dag fikk hun en fem punkter lang ønskeliste fra pressen

Utvalg foreslår å åpne opp fylkesnemndene, og sette klarere regler for taushetsplikt - Større åpenhet vil gjøre journalistikken bedre, mener Arne Jensen.

- Det er helt nødvendig med mer åpenhet om barnevernets arbeid. Først og fremst for å se helheten i alle de typer saker barnevernet jobber med.

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (t.v.) og Siri Gedde-Dahl, journalist og leder av Pressens offentlighetsutvalg.
Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (t.v.) og Siri Gedde-Dahl, journalist og leder av Pressens offentlighetsutvalg. Foto: Gard L. Michalsen

- For eksempel er 80 prosent av det barnevernet gjør, hjelpetiltak i hjemmet. Av og til kan vi få inntrykk av at det er kun omsorgsovertakelse de driver med, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne.

Det gjorde hun på mandagens dialogmøte om åpenhet i barnevernet, i regi av Norsk Presseforbund og Pressens offentlighetsutvalg.

Der var over 20 aktører innen fagfeltet - myndigheter, fagfolk, interesseforeninger og andre - som fikk både historier og innspill fra pressen.

Innspill som har munnet ut i et forslag om fem konkrete tiltak til mer åpenhet:

 

Dette vil pressen endre

1. FYLKESNEMNDENE: Pressen ønsker nye regler som gjør at det blir enklere å følge behandlingen her.

- Jevnlig følger norske journalister straffesaker hvor blant andre seksuelle overgrep mot mindreårige beskrives. Det er ingen grunn til at man på samme måte skulle kunne håndtere barnevernssaker i fylkesnemndene, heter det fra Pressens offentlighetsutvalg.

2. DOMSTOLENE: Det må bli lettere å gi anledning for mediene til å være til stede.

3. TAUSHETSPLIKT: Pressen ønsker endringer i reglene for taushetsplikt. - Ikke minst er barnevernets muligheter for å overprøve foreldre og barns egne valg problematisk, heter det i forslaget.

4. KAN DE UTTALE SEG? En ting er regler - kjennskap til dem er minst like viktig. Her foreslår utvalget at det fins enkel og kvalitetssikret informasjon om når og hvordan barnevernet kan uttale seg om enkeltsaker, og hvilken innsyn de kan gi til pressen. Også utdanningene bør lære bort dette, heter det.

4. KULTUR: - Det må jobbes med kulturer i barnevernet. Det er et langt løp, men det er nødvendig, mener utvalget.

 

- Vil gjøre journalistikken bedre

Bakteppet for møtet var blant annet den omfattende reportasjen i Stavanger Aftenblad om «Glassjenta», om en ungdoms sterke erfaringer med barnevernet.

Thomas Ergo er en av journalistene bak saken, og la sammen med Arne Jensen fram forslagene fra Pressens offentlighetsutvalg. Jensen er generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

Han var tydelig på hva som var bakgrunnen for forslagene: 

- Mangelen på informasjon og begrensinger i metoder gjør at dekningen får slagside, eller at man gir opp. Det er en av grunnene til at vi jobber for større åpenhet. Fordi vi ønsker å gjøre journalistikken bedre, sier Jensen.

En annen utfordring med journalistikk om barnevernsfeltet er hvordan ulike presseetiske hensyn møtes.

På den ene siden skal pressen, jamfør VVP 1.5, «beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre». Mens man på den andre siden skal ta hensyn til konsekvensene av dekningen kan få for barn. Dette etter punkt 4.8 i Vær varsom-plakaten, som nylig var tema i PFU i forbindelse med mobbesakene etter 13-åringen fra Lommedalen som døde i Valdres.

Men enkeltsaker er og blir viktige for å opplyse om vesentlige forhold, mener Arne Jensen:

- Det handler om å anskueliggjøre og løfte fram viktige problemstillinger. Statistikk skaper sjelden det store engasjementet, mener Jensen.

 

Stavanger Aftenblads egenomtale av den omfattende reportasjen «Glassjenta».
Stavanger Aftenblads egenomtale av den omfattende reportasjen «Glassjenta».

Møter motstand

Aftenbladets journalist Thomas Ergo beskrev i møtet hvordan han og andre ofte opplever barnevernsfeltet som en tung materie å jobbe mot:

Aftenbladet ble nektet innsyn i forbindelse med «Glassjenta», Bufetat nektet å uttale seg og den private aktøren Aleris - som driver en av de omtalte institusjonene - skal ha forsøkt aktivt å stanse reportasjen.

Han beskrev lignende situasjoner for andre aviser og journalister:

Thomas Ergo, journalist i Stavanger Aftenblad.
Thomas Ergo, journalist i Stavanger Aftenblad. Foto: Gard L. Michalsen

- Vi mener barnevernet noen ganger «misbruker» taushetsplikten, og nekter å uttale seg, selv om forutsetningene er lagt til rette. Vi opplever også ansatte som er usikre, og mangler kunnskap, sa han.

Samtidig tok pressens representanter også selvkritikk, og var klar på at også journalister bør bli bedre i slike vanskelige saker:

- Pressen bør bli bedre i dekningen av barnevernet. Vi jobber med en sjekkliste på hvordan vi kan bli enda flinkere, sa Thomas Ergo.

 

Mener pressen ikke alltid har rett

Fra det offentlige var som nevnt høyeste politisk ansvarlige, ved statsråd Solveig Horne. Men også barenvernsfeltet, ved blant andre direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Hun bekreftet et inntrykk av at åpenheten kanskje blir mindre på grunn av kunnskapsmangel - både i barnevernet og blant ansatte.

Samtidig understreket hun at det måtte være lov å ha andre meninger enn journalistene, og at at det noen ganger er gode grunner til at noe ikke kan være åpenhet rundt:

- Vi opplever at journalister noen ganger velger den presumpsjonen at barnevernet har et annet motiv eller «misbruker» taushetsplikten. Det kan jo være et hensyn av å beskytte barna, sier Trommald.

Samtidig må pressen være våken, og passe seg for å ikke presentere barnevernshistorier av hensyn til foreldre - når det er er barnas hensyn som er viktigst.

 

Savner gode historier

For det er mange sider av slike saker; barn, foreldre, og det offentliges ansvar.

Som nevnt helt i starten ønsker også statsråden mer åpenhet om barnevernets arbeid. Dog kunne hun ikke i dialogen være veldig konkret på ønskelista til pressen.

Solgeig Horne snakket også om flere sider av saken: Hun ga skryt til Aftenbladets historie om «Glassjenta».

Men la også vekt på barnevernets behov for å fortelle om hva man gjør. I en tid hvor feltet er utsatt for mye kritikk, tilbakemeldinger i sosiale medier og tidvis hets mot ansatte. Statsråden advarer mot at pressen ukritisk bære for mye ved til det bålet:

- Negative reaksjoner kan skape et inntrykk av at barnevernet er på ville veier, bare utøver maktmisbruk og gjør en for dårlig jobb.

- Vi kommer til å se en utvikling der foreldre uttrykker sin frustrasjon med barnevernet. Og pressen ønsker stort sett kommentar til saker hvor det kommer fram kritikk av barnevernet. Jeg tror også vi trenger å få fram noen gode historier om at barn får hjelp, sa Horne.

 

Til toppen