Hans Kristian Amundsen har skrevet historien bak de mange talene han skrev for statsministeren fra 22. juli til 21. august 2011, men Amundsen døde brått i sommer, uten å bli helt ferdig med manuskripet.
Hans Kristian Amundsen har skrevet historien bak de mange talene han skrev for statsministeren fra 22. juli til 21. august 2011, men Amundsen døde brått i sommer, uten å bli helt ferdig med manuskripet. (Roald, Berit / Arkivfoto)

Søndagsposten:

Her er 10 lærdommer fra Hans Kristian Amundsens 22. juli-taler

«Svaret på vold er enda mer demokrati. Enda mer humanitet. Men aldri naivitet.» Vi glemmer aldri ordene statsminister Jens Stoltenberg sa 22. juli 2011 kl. 22.30.  Det var Hans Kristian Amundsen som hadde forfattet ordene.

Statssekretær Amundsen var på fjelltur i Gratangen da han fikk beskjed om terrorangrepet. Klokken 19.10 var han om bord da rute DY238 lettet fra Evenes til Oslo.

Han hadde 1 time og 40 minutter til rådighet for å skrive sin viktigste tale noen gang. Han lagde en rask disposisjon:

1. Definere situasjonen, sette ord på det som skjer.

2. Gi en melding til gjerningsmennene.

3. Snakke til det norske folk. Skape trygghet.

Han lette etter ordene, og han fant dem: Et enkelt budskap, korte setninger, lett forståelige bilder. Da Amundsen landet på Gardermoen, satte han siste punktum.

Fakta

Hans Kristian Amundsen:

Vi er et lite land, men et stort folk

Slik samlet vi Norge 22. juli- 21. august 2011

Med tekstbidrag fra Karen Marie Berg og Jens Stoltenberg

juritzen forlag, 2018

I drosjen inn til byen ringte han kona Karen Marie Berg for å sjekke at ordene fungerte muntlig.

Hun sa blankt ja.

Deretter gikk statsministerens krisemøte gjennom talen, og statsministeren selv gjorde de siste små endringer. Rett før Stoltenberg skulle holde talen, kom spørsmålet: Flagg eller ikke flagg? Flagg!

Her skulle det ikke spares på symboler.

Hans Kristian Amundsen har skrevet historien bak de mange talene han skrev for statsministeren fra 22. juli til 21. august 2011, men Amundsen døde brått i sommer, uten å bli helt ferdig med manuskripet.

Amundsens kone Karen Marie og Jens Stoltenberg sluttførte boken.

«Vi er lite land, men et stort folk» er en innsidefortelling fra Statsministerens kontor. For alle som fra tid til annen skal holde taler, er den dessuten en instruktiv lærebok.

 

Her er 10 lærdommer som kan trekkes ut av boken

  1. Aller først: Lag en situasjonsanalyse: Hvor er vi nå? Hva må vi vite?
  2. Du må forstå og tolke ditt publikum for hver enkelt tale. Hvert publikum har sine forutsetninger og behov, hver anledning sine spesielle krav og utfordringer.
  3. Finn den ene forløsende setningen som talen kan hvile på. Amundsen ble fornøyd da han fant denne: «Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et folk.» Dette var setningen som ville bli sitert, konstaterte han. Ofte kan du finne god inspirasjon i poesien: «Lyrikk er et sant skattkammer for folk som skriver.»
  4. Finn mikrofortellingene: «Å fortelle gjennom mennesker gjør budskapet sterkere. Historiene blir levende og huskes bedre.»
  5. Korte setninger, enkle bilder og ord med riktig valør: «Vi veide alle ord på en finstilt vekt.»
  6. Gjenta! Gjenta hovedbudskapene, og gjenta ord og strofer: «Hvert lys har varmet. Hver tanke har trøstet. Hver rose har gitt håp.»
  7. Tallet tre har noe magisk ved seg: «Håp, trøst og støtte.» «Jeg er imponert over hvor mye verdighet, omsorg og fasthet jeg har møtt.» «Fortsatt er vi et land preget av sorg. Fortsatt begraver vi våre døde. Fortsatt ligger folk hardt skadet på sykehus.» «Vi sørger over våre døde. Vi lider med de sårede. Og vi føler med de pårørende.»
  8. Kontraster virker også, som i uttalelsen fra den unge AUF-eren Helle Gannestad: «Når én mann kan forårsake så mye vondt, tenk på hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen.» Eller med Amundsens ord: «Vi er et lite land, men et stort folk.»
  9. Følelser kan håndteres: «Ta med deg noe du kan klype i, en binders eller en penn, noe som gjør vondt, hvis du blir overmannet av følelser på talerstolen.»
  10. Fremføringen må sitte: «Jens klarte det. Avslutningen var igjen god tale, trykket på riktige ord, blikket opp med jevne mellomrom for å vise kontroll. Innlevelse i teksten, og pauser.»

 

Hva kan vi lære av dette i sum?

Å skrive en tale handler om å finne de rette ordene til rett tid, tilpasset akkurat denne talens formål, publikum og omstendigheter.

Det er ikke lett, men vi kan klare det litt bedre dersom vi neste gang lærer av fremgangsmåten Hans Kristian Amundsen har gitt oss.

Til toppen